Traumebevisst omsorg Forstå hvilken del av hjernen som er aktiv, hos den rammede og hos seg selv Ha et «hele hjernen» perspektiv Kontroll til Kapteinen Bringe Kapteinen på plass

Er omsorgssystemet «skrudd på»? Vårt meningssystem System for Selv-forsvar Hjelperens utøvende system Systemet for å «lese» klienten Amygdala Belønningssystem Systemet for tilnærming (approach) Trygg/ Utrygg

De tre pilarene – grunnmuren i god omsorg og behandling trygghet relasjon følelsesregulering 1)  Hensikt For deg som arbeider i institusjon, er hensikten med denne luken å gi deg et verktøy du kan bruke når du ønsker å reflektere over hensiktsmessigheten (kvaliteten) på omsorgstilbudet til barnet/ungdommen   For deg som arbeider i fosterhjemstjeneste er hensikten i tillegg å gi deg et verktøy du kan anvende i veiledning av fosterforeldre. Som du kan være bevisst på i utvelgelse av egnede fosterforeldre. 2) Hvorfor God omsorg for volds - og overgrepsutsatte barn og unge øker sjansen for at barnet/ungdommen velger å formidle seg til de voksne. Dette øker muligheten både for avdekking av overgrep og for forebygging av nye overgrep. I tillegg er god omsorg utviklingsfremmende og støttende i seg selv for barnet. For barnets vei til helhet og mestring. 5 5

Forutsetninger for hjelp, De tre pillarene Trygghet Tilknytning/ god relasjon Regulering av affekt og aktivering Stabilisering, evne til å tåle følelser, evne til å regulere aktivering Gi Kapteinen mulighet til å forstå og ”overstyre” Maskinist og fyrbøter

Eksempel på ikke-regulering C:\Users\heste\Desktop\Still Face Experiment Dr. Edward Tronick - YouTube.flv

(Siegel, 1999) Mentalisering Tilknytning Emosjoner Episodisk Hukommelse System for krisehåndtering, stressrespons (Siegel, 1999)

Møte grunnleggende behov Trygghet Forutsigbarhet Sammenheng Kontinuitet Mening Anerkjennelse Aksept

Nivåer av regulering Bruce Perry, CTA

Top-down Bottom-up

Relasjon, tillit, godhet, nærvær, følelsesbevissthet Kaptein Fornuft Forståelse, refleksjon, kontroll Maskinist Følelser Fyrbøter Sanser/akt Rytme, balanse, respirasjon, kroppsbevissthet, koordinasjon

Reversing the effects of trauma Trygghet, stoppe traumet Etablere ro, evne til å regulere egne affekter (med. prefrontal cortex ++) Øke ”self-awareness” (venstre prefrontal cortex) Forstå hva som har skjedd med deg, og hva det betyr for deg (hippocampus, dorsal prefrontal cortex) Utvikle gode relasjoner til andre (orbito-frontal cortex) ”Take action” (overlære nye motoriske mønstre)

De assosiasjonene som utløser forsvarsreaksjoner eller forsvarsskjema, både ytre sanseinntrykk og indre tanker eller følelser kaller vi TRIGGERE Rekkefølgen kan beskrives slik: TRIGGER – ALARM - SYMPTOM (atferd)

Ikke helt traumebevisst omsorg… ..\..\Videos\Kramer vs Kramer - YouTube.flv

Stadier i behandling Innledende kartlegging; 1 2 3 4 Evalu-ering. 1 2 3 4 Evalu-ering. Bli kjent, trygghet, forventninger Informasjon/psyko-edukasjon Trygghet Konsentrasjon Kroppsbevissthet Følelsesbevissthet Bevegelse Mentalisering Traumenarrativ; traumer, ting som er vanskelig Refleksjon Vanskelige relasjoner Fremtidsberedskap Integrering Symboler Positive tilbakemeldinger

Fyrbøterarbeid Endringer dypt i hjernen krever flere repetisjoner «The manifestation of the problem might be in the cortex, while the core problem might be in the brain stem» (Bruce Perry, 2013) «The brain is a rythmic organ, rythm heals, and relational rythm heals even better» Relationships Regulation Reward

Fyrbøter.. «Trauma happens in the body..» «…..allow the body to have new experiences that contradict the bodily traumaresponses…» (Peter Levine, 2013)

Grunning og stressmestring Puste riste børste kaste Klappe Klemme Søvn Hvile

Affektbevissthet. Øvelse I hvilke situasjoner kan du merke at du blir…..(redd, sint, trist, skamfull, skyldfølelse) Hvordan kan du merke at du er……………? Hvordan er det for deg å være ……………? Hvordan kan andre merke at du er………..? Hva kan du f.eks si / gjøre når du er……...?

Arbeid med følelser ”nå virker det for meg som om du….” ”Hvilken følelse har du akkurat nå?” ”Det må ha vært forferdelig vondt…”

Barnets følelser og behov Rådgivere (samarbeid) Mine handlinger Mine følelser Barnets følelser og behov

Refleksjonssirkelen 1.Sirkel Klientens behov Hva trenger klienten nå? Refleksjon: Se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd 2.Sirkel Min første refleksreaksjon Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering. 3. Sirkel Hvordan kan jeg hjelpe klienten best mulig 4.Sirkel : Reflektere over om jeg har det som trengs for å hjelpe, eller om jeg må involvere andre?

Kasus; Ida Ida er 14 år. Fosterfar går ut for å hente henne hjem om kvelden. Han finner henne på stranden sammen med en del eldre ”ugreie” ungdommer. Ida er motvillig til å bli med. Fosterfar tar et grep rundt armen hennes og trekker henne med. Idet de passerer ”familiestranden” begynner Ida og rope mens hun ”snubler” etter fosterfar: ”Ikke slå mer, jeg orker ikke mer, slutt…”jeg lover å å være snill, bare ikke slå..” ”Jeg skal suge deg, det er greit, men bare ikke slå”. Alle stirrer! På fosterfar. (fra ”Handlekraft”)

Bearbeiding Trigger Behov, Smerte, manglende ferdighet Atferdsuttrykk

Traumenarrativ Håndtere ”intrusion” (Påtrengende sanseopplevelser) Visualisering, eksternalisering Triggerjakt, triggerdagbok Genogram Hvordan gjenfortelle historien? Kompetanse, mestring Fortellerstemmer ”Hvordan ville (god person) reagert hvis…”

Fremtid, integrering Ability spotting Fremtidsdrømmen Re-membering 80-åringen forteller historien med tilbakeblikk Hedrende seremonier The Hero in you