Hvordan kan økt arealutnyttelse kombineres med gode bokvaliteter?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Konsekvensutredninger i ny plan- og bygningslov
Advertisements

UU og Fylkesmannens rolle
Bydel Gamle Oslos plansmie januar 2008
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
MULIGHETSSTUDIER BYREMO
Oppstart planprosess Høring av planprogram Vindmølle – Lars Hoem, Rye Informasjonsmøte Rye Bedehus Eirik Lind.
Vest-Agder fylkeskommune Seminar Bokvalitet – etterlyses! Kommunens syn Er planene gode nok? Blir resultatet kvalitetsmessig bra? Foredrag 15. november.
UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET - Intensjon - Status - Utfordring - Videre prosess Formannskapet
St. Edmunds vei i Ullern bydel
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Informasjonsmøte Fyrstikkalléen skole
Velkommen til informasjonsmøte om kommunedelplan for ny E18
Kommunal planlegging Vi er her nå.
Fradeling av boligtomt Jacob Sæthres veg 4 – Klage på avslag
5. oktober 2010 Kjetil Helland ByBo AS
Trondheim 2020.
Samspill mellom de nye plantypene
1. Gran kommune – planstatus:  Kommuneplanens samfunnsdel: – vedtatt i 1989 – vedtatt i 1998 – vedtatt i 2007  Kommuneplanmelding: – vedtatt i 2008.
Universell utforming i Mandal kommune.
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
§ 11-8 Hensynssoner Vise hensyn og restriksjoner for bruk av arealer
Planbestemmelser.
Ny plan- og bygningslov – ny struktur Planlegging i kommunen med fokus på kulturlivet Arild Axelsen, plan- og bygningssjef Frosta kommune Leder Frosta.
nye boliger innen 2015.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Dokumentasjon, fremstilling og formidling
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Forslag til revidert Grøntplan for Oslo
Presentasjon av tiltakshaver og forslagsstiller
Detaljreguleringsplan for Opstad Vest
Rånåsfoss – Mulig samordning med Auli
Lillemoen skole Foreløpige planer for regulering, utbygging og rehabilitering Enhet for arealplan Britt Søgaard, Charlotte Norstrøm og Erik Johan Hildrum.
Forslag kommuneplanens arealdel Januar 2015.
En detaljreguleringsplan blir til.
Områderegulering av Bildøytangen, Straumsosen og Branndalsåsen, områda SE1, SE2, SE3 og B1 BILDØYNA 1.
Utbyggingsavtaler - strategi
RPBA – Hvordan har oppfølgingen vært fra kommunene? Kompetansesamling Year of Soils VFK, plansjef Linda Lomeland.
Forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer (innsigelsesforsøket)
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser.
Nesoddtangen Vel Årsmøte Pkt. 8 – Oppgaver for styret i neste periode Utbygging.
Oppfølging av fylkesplan Østfold mot 2050 Arealregnskap Nedre Glomma regionen
Arealregnskap som oppfølging av fylkesplanen  En metode for å fordele den regionale arealpotten i fylkesplanen mellom kommunen i regionen  En metode.
Arealplanlegging Kommunestyret Fagområde - Plan Medarbeidere: Wenche Hagestuen Dale, kommuneplanlegger Gunhild Haugum, arealplanlegger - 2.
Fra idé til ferdig veg Roar Midtbø Jensen, VD NVF 8. September 2010.
Eksempler på en god reguleringsplan Kristoffer L. Seivåg Byplan.
Kommunedelplan Bøstad, Gravdal, Ballstad, Stamsund og Leknes innbyggere (år 2024, stk) TettstedInnbyggere Innbyggere
Orientering for Rådmann Einar Gaustad - Asker kommune 11. oktober 2007 Kl
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Kommunal planlegging.
Velkommen til folkemøte
Samhandling for effektive planprosesser
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Statusoppdatering for planleggingsarbeid
Planprogrammet skal sette rammen for rulleringen av kommuneplanens arealdel, og er en del av oppstart for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet skal gjøre.
Marienlyst stadion Gamle Gress Mulighetsanalyse
Områderegulering for Øvre Sem
Bolteløkka skole Rehabilitering og utvidelse av skolegård
UU og Fylkesmannens rolle
Detaljregulering Bertramjordet Borettslag
Reguleringsplan for nytt næringsområde med tilhørende adkomstveg på Ausenfjellet Informasjonsmøte
Områdereguleringsplan for Glassverket - Nøsted Brygge
Reguleringsplan for Storhaugen Statusmøte
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan kan økt arealutnyttelse kombineres med gode bokvaliteter? Plan- og bygningsetaten Gunnar Stavrum, plan - og bygningssjef Hva vi kan lære av prosessen kalt fra plan til virkelighet. Bidrar vi til den flotte intensjonen om gode boområder og flotte nærmiljø. Gjennom denne sekvens setter vi blikk på om virkeligheten samsvarer med de vi har tenkt og ment. Prosessen vil synliggjøre hvor vi står og peke på hva vi må bli bedre til. Det vil forhåpentligvis føre til nettopp bedre boområder og flotte nærmiljø. Fremføringen vil foregå i form av noen bilder av området med skråblikk på hva reguleringsplanen med bestemmelser har lagt opp til og hva som har blitt resultatet.

Kommuneplanen – Randesund

Trafikkforhold, overordnet

Bergtoras vei, fortetting på Gimlekollen

Bergtoras vei, reg.plan forslag 6 2 manns bolig ut til fordel for sandlek 2 alt. turstier for å skille trafikken 5 Svalganger ut, heis til hvert bygg Bebyggelse trekt østover og nordover, mer lys og luft 1 4 Forlengelse av fortau i kryss 3 Forlengelse av grøntdrag 2 P –kjeller flyttet, unngå trafikk inn i feltet 7

Endringer av reg.plan etter offentlig ettersyn 2 mannsbolig erstattet av sandlekeplass 2 alt. turstier for å skille trafikken Svalganger kuttet ut til fordel for heis i hvert bygg Bebyggelse trekt østover + nordover for å få mer sol og luft Fortau ved kryss Forlengelse av grøntdrag Nedkjøring til p-kjeller flyttet, mindre trafikk inn i feltet

Bergtoras vei, reg.plan vedtatt

Bergtoras vei, illustrasjon

Bergtoras vei, illustrasjon 3D

Plan- og bygningsetatens vurdering Området som ønskes utbygd, ligger midt i mellom eksisterende bebyggelse i Bergtorasvei og Sigridsvei. Planforslaget kan sees på som en fortetting av allerede utbygd område. Området er relativt bynært, og det har en flott beliggenhet med nærhet til turområder. Likevel er det nok mange grunner til at dette området ikke er foreslått til boligbebyggelse før nå: Det er utfordrende og krevende å få til gode løsninger som ivaretar interessene til allerede etablert bebyggelse i Sigridsvei og Bergtorasvei.7 Solforholdene er dårlige fordi området er nordvendt med en 15 meter høy fjellskjæring mot sør. Mange funksjoner må løses innenfor et relativt begrenset areal, både snuplass for buss, 55 parkeringsplasser i tilknytning til Gimlekollen mediesenter, turveier mot Tretjønn, samt de funksjonene som er en selvfølge ved ny boligbebyggelse; gjesteparkeringsplasser, gode uteareal og lekeplasser.

Kvalitetssystemet for Plan- og bygningsetaten

Planbeskrivelse Forslag til reguleringsplan skal beskrive følgende punkter: Bakgrunn (Hvem fremmer forslaget, hensikt, evt. politiske vedtak) Dagens situasjon (beliggenhet, naturkvaliteter, infrastruktur, barns bruk, sol/skygge, eksisterende bebyggelse, trafikkforhold, grunneiere, supplerende analyser) Planstatus (gjeldende kommuneplan, kommuneplanens fire satsinger, kommunedelplan, reguleringsmessig status, pågående planarbeid i nærheten, andre styrende/overordnede planer) Planforslaget (Hovedgrep, arealbruk, bebyggelse, friområder, trafikk, veinavn, universell utforming, barn og unges interesser, ROS, miljøkonsekvenser Gjennomføring (utbyggingsavtalen, nødvendige kommunale investeringer) Prosess og medvirkning ( oppstartsmøte, varsel om oppstart, medvirkning) Forslagsstillers vurdering (begrunne løsningsvalg, spesielt ved manglende samsvar med gjeldende planer eller hvor plan- og bygningsetaten har signalisert planfaglige innvendinger