Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er forsvarlighet i LAR?
Advertisements

KOORDINERING OG SAMHANDLING
Selvstendig liv – virkemidler for prioritering
Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Prioritering som medisinsk-faglig utfordring
Henvisning Registrering av henvisning Vurdering av henvisning Vurdering av behandlingsfrist ”Helsehjelp” Tilby behandlinstidspunkt ”Individuelle behandlingsfrister”
Brukermedvirkning og pasientmakt
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Tilpassede helsetjenester
Høstsamling Rusbehandling Midt-Norge HF Verdal hotell
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Harald Aasen Seksjonssjef Grorud Ruspoliklinikk/Psykiatrisk Ungdomsteam Akershus Universitetssykehus HF.
Opplæring – i et helsepolitisk perspektiv
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
| 1 Øyeblikkelig hjelp Prosjektdirektør Jon Hilmar Iversen Helsedirektoratet –
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Hvordan overleve i grenseland mellom økonomi og fag.
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Seminar om prioritering – Nord-Norges Kurbad
Rehabilitering og juss
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Rehabiliteringsinstitusjonene – status etter et.
Evalueringsrapporten Evalueringsrapporten vurderes som god og samsvarer i hovedsak med RHF-ene sine egne oppsummeringer av hva som er oppnådd etter rusreformen.
Barn som pårørende.
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Strategidokument for de regionale helseforetakene Forskning som strategisk satsingsområde i spesialisthelsetjenesten.
Barn som pårørende.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Oslo kommune Kommuneadvokaten
Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
HEALTH ECONOMICS BERGEN Legefaglig prioritert rett til behandling Erfaringer fra Norge Oddvar Kaarbøe Universitetet i Bergen Helseøkonomi Bergen.
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner.
Høring om overgang fra egen bolig til sykehjem Hvordan fungerer samhandlingen mellom sykehusene og kommunen vedr. utskrivningsklare pasienter som venter.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Kommunikasjon og dokumentasjon som forutsetning for god pasientbehandling Utfordringer i allmennlege-hverdagen Per G. Johnsen Allmennlege Director.
Reviderte prioriteringsveiledere Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften.
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.
Regional Planer PH og TSB Møte med RBU 31.august 2015 Sigrid Aas, rådgiver HMN, PH plan Elise Solheim, rådgiver HMN, TSB plan.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
Prioritering i spesialisthelsetjenesten Erfaringer fra Norge Odd Søreide Helse Vest RHF Danske Regioners Generalforsamling Herning 25. mars 2010.
Hanne Elin Skår Forløpskoordinator ved Helse Førde.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten 30. September Aslak Syse Institutt for offentlig rett.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
HVA SKJER I HELSE-NORGE (OG SOM ANGÅR OSS ALLE)? STENER KVINNSLAND.
Hva er en pasientreise? En pasientreise er transport av pasienter til og fra undersøkelser og behandlinger hos offentlig godkjente behandlere Hovedregelen.
Standardisert pasientforløp Langvarige rygg- og nakkeplager Tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder Utarbeidet våren 2015.
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Journalføring.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Innherred medisinske forum 7 Mars 2012
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner.
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten
Rett til spesialisthelsetjenester versjon (kan bli endret noe)
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Rollen som fasilitator til gode prioriteringer
Helseforsikring i Lemminkäinen Norge AS
Tjenesteyting i en brytningstid
Utskrift av presentasjonen:

Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005

2 BFD – HOD; Felles satsing på barnSandefjord – 30. mars 2005 Formålet med helseforetakene § 1. Lovens og helseforetakenes formål (andre ledd) Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

3 BFD – HOD; Felles satsing på barnSandefjord – 30. mars 2005 Skal realisere én nasjonal helsepolitikk •Likhet og kvalitet •Ivareta kostnad-nytte-aspektet •Akuttmedisin, men også rehabilitering og tilbud til kronikere, psykisk helse m.v. •Hvordan vurderes nye tilbud? • nasjonalt / internasjonalt •Inkludere forebygging

4 BFD – HOD; Felles satsing på barnSandefjord – 30. mars 2005 Stortinget har lagt klare føringer •Lov om pasientrettigheter, § 2-1 (andre ledd) • Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. …

5 BFD – HOD; Felles satsing på barnSandefjord – 30. mars 2005 … Stortinget har lagt klare føringer •Lov om pasientrettigheter, § 2-1 (andre og tredje ledd) •… Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp. •Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett.

6 BFD – HOD; Felles satsing på barnSandefjord – 30. mars 2005 Synliggjort i prioriteringsforskriften § 2. Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten • Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd, når: 1.pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes, og 2.pasienten, med det unntaket som er nevnt i § 3 annet ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og 3.de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.

7 BFD – HOD; Felles satsing på barnSandefjord – 30. mars 2005 Synliggjort i prioriteringsforskriften • Med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes at pasientens livskvalitet uten behandling merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale livsfunksjoner som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. • Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det foreligger god dokumentasjon for at aktiv medisinsk behandling kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av behandlingen.

8 BFD – HOD; Felles satsing på barnSandefjord – 30. mars 2005 Likhet – som grunnlag for legitimitet •Andel av pasientene som tildeles ”rett til nødvendig behandling” varierer sterkt mellom regionene • for alle pasienter: 64,8 % (50 – 93) • til innleggelse:71,6 % (49 – 96) •Forskjellene vedvarer over tid •Forskjellene gjenfinnes i fagområdene •Tildeling av ”med rett til …” ser ut til ikke å ha noen konsekvens for gj.sn. ventetid

9 BFD – HOD; Felles satsing på barnSandefjord – 30. mars 2005 Konsekvens av kortere ventelister/ -tider? •Stadig kortere ”ordrereserver” • antall ventende (sum tertialtall) uttrykt som andel (%) av alle ordinært avviklet i året Somatikk Psykisk helse

10 BFD – HOD; Felles satsing på barnSandefjord – 30. mars 2005 Prioritering langs flere dimensjoner … •Overordnet – mellom samfunnsområder • ressursfordeling mellom forvaltningsnivåer • og mellom regionale helseforetak •Overordnet / mellom fagområder • akutt – kronisk • hvordan benyttes ev. ledig kapasitet? • forebygging / kurativ medisin / kronikere og rehabilitering

11 BFD – HOD; Felles satsing på barnSandefjord – 30. mars 2005 … Prioritering langs flere dimensjoner •Innen det enkelte fagområde • kunnskapsgrunnlag •I møtet med den enkelte pasient • i valget av diagnostiske og terapeutiske muligheter • i kommunikasjonen med pasient og pårørende •Kommunikasjon

12 BFD – HOD; Felles satsing på barnSandefjord – 30. mars 2005 Det er begrensede rammer •Så lenge vi ikke har ubegrenset med ressurser • personell • areal • utstyr • tid • kompetanse og kunnskapsgrunnlag er dette begrensende rammer