EUs politikk på energi og energiintensiv industri SKP 6. desember 2010 Tor Arne Johnsen

Agenda •Energi EUs energistrategi mot 2020 •EUs energiinfrastrukturpakke •Europa 2020 – EUs vekststrategi •EUs industripolitikk •Sammendrag

Energi EUs energistrategi mot 2020 •Bakgrunn: –Klimautfordringene: Energisektoren står for 80 prosent av klimautslippene i EU. –Avhengighet av energi: 50 prosent av Europeisk gass kommer fra Russland. –Høye energipriser: Prisene på strøm er 21 prosent høyere i EU enn i USA –Nye arbeidsplasser: Utfordringer knyttet til vekst og sysselsetting •Hva må gjøres fram til 2020 – gitt langsiktige målene i 2050? •Energi Strategi for konkurransedyktig, bærekraftig og sikker energi: –Presentert 10.november av Europakommisjonen –Diskuteres på EU-toppmøtet 4. februar –Behandles av Europaparlamentet og EUs energiministere •Hvordan følger Norge opp?

Energy 2020 – fem prioriteringer •Effektiv bruk av energi som betyr 20 prosent energisparing i 2020 –Utvikling av nasjonale energieffektiviseringsplaner –EUs energieffektiviseringsplan presenteres i begynnelsen av 2011 •Et integrert pan-Europeisk marked for energi –Implementering av relevant EU-regelverk –EUs infrastrukturpakke •Sikker og billig energi til borgerne og næringslivet •Teknologisk lederskap som gir innovative og kostnadseffektive løsninger –Konsentrere EU finansiering på vind, sol, bioenergi, smart grids og CCS •Sterk internasjonalt partnerskap med naboland

EUs energiinfrastrukturpakke •Bakgrunn: –Oppfølging av EUs 3. energimarkedspakke fra –Del av EUs Energistrategi mot 2020 – Energi –Manglende overføringskapasitet mellom landene i Europa •Mål med pakken: Et fullt ut integrert europeisk energimarked gjennom å redusere flaskehalsene i energiinfrastrukturen •Prosess: –Presentert 17. november –Diskuteres på EU-toppmøtet 4. februar –Behandles av Europaparlamentet og EUs energiministere •Hvordan følger Norge opp pakken?

EUs energiinfrastrukturpakke – korridorer •Pakkens arbeidsmetodikk: –Kartlegging av infrastruktur –Identifisering av prioritetsområder –Identifisering av konkrete prosjekter –Utarbeidelse av nye instrumenter •Forslag til følgende 4 prioritetskorridorer for kraft i Europa: –En offshore grid i Nordsjøen og infrastruktur mellom Nord- og Sentral-Europa –Infrastruktur i Sørvest-Europa for å transportere kraft fra vind, sol og vann til resten av kontinentet. –Infrastruktur i sentral- og sørøst-Europa for å styrke det regionale nettet –Integrere det baltiske energimarkedet inn i det europeiske markedet

European Commission. Energy infrastructure priorities for 2020 and beyond Map 1: Priority corridors for electricity, gas and oil

European Commission. Energy infrastructure priorities for 2020 and beyond Map 6: Interconnection capacity requirements 2020 in MW47, PRIMES Reference scenario (source: KEMA, Imperial College London)

Prosjekter av Europeisk interesse – raskere gjennomføring 1. Utvelgelse av prioriterte prosjekter •Bidrag til sikkerhet i energitilbudet •Kapasitet til forbinde produksjon til brukermarkedene •Bidrag til markedsintegrasjon og økt konkurranse •Bidrag til energieffektivisering 2. Verktøykasse for raksere implementering av utvalgte prosjekter •Bedre styresett – opprettelse av regionale klynger •Raskere og mer åpne finansierings- og planleggingsprosedyrer •Etablering av rammeverk for effektiv finansiering –Retningslinjer for privat finansiering –Prinsipper for optimalisering av andelene privat og offentlig finansiering –

Europa 2020 – EUs vekststrategi •Europa 2020 – strategien som skal sikre og videreutvikle EUs konkurranseevne •Smart, bærekraftig og inkluderende vekst •7 flaggskipsinitiativer: –Innovation Union –Youth on the move –A digital agenda –Resource efficient Europa –An industrial policy for the globalisation era –Agenda for skills and jobs –European plattform against poverty

EUs industripolitikk •Bakgrunn –50 prosent av ansatte i privat sektor er direkte eller indirekte tilknyttet industrien –Redusert konkurranseevne – nedleggelse eller utflytting •EUs industripolitikk skal: Sikre og utvikle industriens konkurranseevne –Tiltak som har direkte betydning for industrien –Tiltak som har indirekte betydning for industriens konkurranseevne •Prosess: –Publisert 11. november –Diskuteres i Europaparlamentet og EUs næringsministere •Hvordan følger Norge opp EUs politikk?

EUs industripolitikk – sektorovergripende tiltak •Sikre industriens rammebetingelser: –Konsekvensanalyser av nytt regelverk effekter på konkurranseevnen –Evalueringer av eksisterende regelverk og ”fitness checks” av eksisterende regelverk –EU inviterer medlemslandene til å gjennomføre tilsvarende prosedyrer •Forbedre relevant infrastruktur (IKT, energi og transport): –Utvikle indre marked for transport – TEN-T – redusere flaskehalser –Utvikle indre marked for energi – redusere flaskehalser •Innovasjon i industrien –Utvikle forskningspartnerskap som ”Factories of the future” og ”Energiefficient buildings” –Utvikle strategier for hvordan europeiske næringsklynger og nettverk kan promoteres globalt

EUs industripolitikk - Sektorspesifikke tiltak •Fem sektorer gis spesifikk prioritet – energiintensiv industri er en av disse •Kommisjonen har foreslått tiltak i energiintensive sektorer –Etablere systemer for kompensasjon (ETS kostnader som økte kraftpriser) –Etablere et europeisk system for utvikling og implementering av nye lavkarbon teknologier –Etablere en OPS-struktur for bringe sammen og koordinere arbeidet i ulike teknologiplattformer for å finansiere og implementere ny lavkarbon teknologi –Etablere en OPS-struktur for promotere demonstrasjons- og pilotprosjekter for å prøve ut ny teknologi

Sammendrag •EU har et særskilt fokus på energi med målsettinger og strategier fram mot EU ønsker samtidig å styrke industriens konkurranseevne •Konkrete virkemidler på energi og industri vil bli presentert i Medlemslandene i EU avgjørende for å nå disse målene. •EUs politikk skaper både muligheter og utfordringer for Norge - Hvordan forholder Norge seg til dette?

Takk for oppmerksomheten!