Samhandlingsreformen Hvilke rolle kan/vil bruk at IKT ha i gjennomføring av samhandlingsreformen? Hvilke råd kan gis til kommunene i denne sammenheng? Bakgrunnen er et bilde fra en sykehusavdeling fra 1935. Ingen er i tvil om at det har skjedd store fremskritt. Professor Anders Grimsmo, NTNU 1935

”Norge er et u-land på ehelse. Ingress: Artikkel i Computerworld 20.05.2010: ”Norge er et u-land på ehelse. ”Statsekretær Roger Ingebrigtsen vil raskt i gang med kjernejournal” ”…Uten en elektronisk kjernejournal er det helt umulig å gjennomføre denne reformen.”

Helsetjenesten - en sinke i bruk av IKT? Sammenligninger Bank og forsikring Transportsektoren Hotell og reiseliv Handelsnæringen Universiteter, forskning Konsulentbransjen Slå dem sammen og det vil ligne: Helsetjenesten

Går det tregt? Undersøkelse av 10 større pilotprosjekter i Europa: (EPJ, eResept, booking, helsenett, publikumstjenester, mm.) Gjennomsnittlig 5 år fra start til implementering Ytterligere 3-4 år før effektene begynner å komme Min diagnose: Kostnadsbildet er feil og blir undervurdert Kompleksiteten kommer som en ”overraskelse” - hver gang

Hva koster IKT i helsetjenesten? Utgifter knyttet til informasjonsbehandling i helsetjenesten er beregnet til å utgjøre 25 – 39% av budsjettet Utgiftene til IKT er per i dag kommet opp mot 1 – 3% av utgiftene I sammenlignbar industri (bank, handel, kontor, transport, hotell) brukes i dag 10 – 20% av budsjettene til IKT Hver krone som brukes til innkjøp av programvare, resulterer i 8 – 12 kroner til drift og vedlikehold Booking: 70 – 80 kr per reservasjon

Fullført eller påbegynt innføring av EPJ

Samhandlingsreformens hovedbegrunnelse 90 år og eldre Demografi: Den største utfordringen Det er flott at vi blir gamle. Flere blir gamle og mange lever lenger og bedre med sin sykdom. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og har behov for helsetjenester. Da eldre har et større behov for helsetjenester enn befolkningen for øvrig, vil økningen av eldre legge et mye større press på helsetjenesten i årene framover. Eldre har oftere sammensatte lidelser der sykdommene og den medisinske behandlingen gjensidig virker inn på hverandre. Innlagte pasienter over 75 år har i gjennomsnitt 3 diagnoser samtidig. 25 pst. av dem har 6 diagnoser. Pasienter over 80 år utgjorde 4,6 % av innbyggerne, men forbrukte 16,4 % av alle liggedager i sykehus i Norge i 2007 (SBB) I 2040 vil det bli være dobbelt så mange personer over 80 år - som det er i dag: 218 000 i år 2007 320 000 i 2030 500 000 i 2050 Vi har tida på oss fram til 2020, før økningen i antall gamle tar av for alvor. Men det er store forskjeller mellom kommunene. Noen har stor økning i antall eldre allerede i dag. Det betyr at kommunene har ulike utfordringer. Derfor må vi bruke tida til å handle for framtida nå. 80-89 år 67-79 år Kilde: SSB

Hvorfor samhandlingsreformen? I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Kostnader Tallene gjelder alle over 20 år (i underkant av 3,6 mill mennesker) 320 000 har diabetes, fordelt slik: 160 000 (4,5%) har kjent diabetes 160 000 (4,5%) har ukjent diabetes I tillegg er det 320 000 (8-9% av alle over 20 år) som har høy risiko for å få diabetes type 2 på grunn av glukoseintoleranse. Altså er det 15-20 % av befolkningen over 20 år som har eller står i fare for å få diabetes type2. Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner

Samhandlingsarenaen Spesialisthelsetjenesten Sykehjem Pasienten i sentrum Man kan beskrive flere samhandlingsarenaer, men som er sterkt overlappende. Selv for ansatte i helsetjenesten kan samhandlingen virke uoversiktlig og til dels vilkårlig. Samhandlingens hovedarena er inn og utskrivning av pasienter i sykehus. Det er ikke mange som tenker på det, men i gjennomsnitt er pasienter dårligere ved utskrivning enn ved innleggelse og det skal møtes med færre resurser og mindre kompetanse. Vi skal vise at vi har fått orden på pilene i dette prosjektet Bolig/hjemmesykepleie Fastlege/legevakt

Aktører i samhandling om kronisk syke Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Sykehjem Sykehus Ambulanse syketransport AMK Hjemme-tjenester Aktører i samhandling om kronisk syke Rehabili-tering Laboratorier Fastleger Rehabiliterings-institusjoner Legevakt Andre kommunale tjenester Private spesialist-helsetjenester Stønad, hjelpemidler Apotek Andre viktige tjenester

Det er én verdikjede i helsetjenesten - pasientforløpet - Fra første kontakt med helsetjenesten for et problem, evt. en ny episode med tidligere avsluttet problem, til siste kontakt for problemet Sykehus Sykehjem Hjemmetjeneste Fastlegebesøk

Verdikjeden er informasjonsdrevet Kommunikasjonsprosess Forespørsel, anmodning Resultatfase Aktør 2 4 Resultat, svar Aktør 1 5 Godkjenne 1 Aktør 1 Aktør 2 2 Respons Bestillingsfase Aktivitet Utføringsfase Aktør 2 3 Arbeidsprosess

Det er én verdikjede i helsetjenesten - pasientforløpet - Fra første kontakt med helsetjenesten for et problem, evt. en ny episode med tidligere avsluttet problem, til siste kontakt for problemet Sykehus Sykehjem Hjemmetjeneste Fastlegebesøk Brudd i eierskap Brudd i styringssystem Brudd i regelverk Brudd i finansiering Brudd i behandling Brudd i faglige mål Brudd i informasjonsflyt

Samhandlingskjedene i helsetjenesten Servise og støtte Den akuttmedisinske Den medisinske samhandlingskjeden Omsorgs- og rehabiliterin Den veiledede samha tjenestene kjeden gskjeden ndlingen Kommune- helsetjenesten Spesialist- helsetjenesten Suksessfaktorer: Bedre problemforståelse og kunnskaper om samhandlingen og muligheter Organisasjonsutvikling og IKT går hand i hand Bedre tilrettelegging forvaltningsmessig og økonomisk

Den akuttmedisinske kjeden Innleggelse Øyeblikkelig hjelp akutt LV-sentral 113 AMK Legevakt Ambulanse Akuttmottak 50 000 akuttilfeller per år (5% av innleggelser for døgnopphold)

”Den medisinske samhandlingskjeden” Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Innleggelse 2 millioner henvisninger Legevakt 40% 60% 25% Fastlege Det er beregnet at primærlegene skriver ut om lag 2 millioner henvisninger per år. Unntakene er i volum av liten betydning. Henvisninger fra primærhelsetjenesten har de siste årene medført omlag 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner og 1,3 millioner opphold i sykehus per år (3). Av oppholdene har om lag 800 000 utgjort planlagte/elektive døgn og dag innleggelser og 550 000 har vært øyeblikkelig hjelp innleggelser. Øyeblikkelig hjelp har på denne måten utgjort 40 % av alle innleggelsene (døgn og dag), evt. 2/3 (67 %) av døgnoppholdene. Poliklinikk Øyeblikkelig hjelp 37% 75% 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner 37% Vanlig henvisning

Hvem legger inn i sykehuset?   Primærlege Spesialist Innleggelser Antall % Til sammen Dag 560 000 100 Døgn 810 000 69 31 Døgn og dag 1 370 000 40 60 Legevaktslegen Poliklinikk legen

Legevakten har endret seg Kunnskaper og informasjon om pasientene 80-tallet: Stor andel hjemmebesøk 90-tallet: Konsultasjoner på legekontor Etter 00: Sammenslåinger i store legevaktsdistrikt

Øyeblikkelig hjelp innleggelser – muligheter? 550 000 øh.j innleggelser 50 000 ( 10 %) akuttsituasjoner (”rød respons”) 220 000 (40%) hastetilfeller (”gul respons”) Resten (50%) – tilgjengelig for alternativer? Unødvendige innleggelser: Fra 0 til 30% 1/2 skyldes mangelfulle primærhelsetjenester (hjemmesykepleie, etc) 1/3 skyldes mangelfull tilbakemelding til primærhelsetjenesten (epikrise, etc) og usikkerhet

Tiltak som alternativ til innleggelse Kommunehelsetjenesten må organisere et hastetilbud til pasienter som midlertidig trenger økt tilbud i hjemmet eller i sykehjem Fastlege og legevakt må ha mandat til å rekvirere ekstra kommunale pleie- og omsorgstjenester som i spesialisthelsetjenesten Vaktsystemene (LV-sentralen, legevaktslegen, PLO vakten og vaktsystemet i spesialisthelsetjenesten må få enklere tilgang på vital pasientinformasjon for tryggere kunne velge riktig omsorgsnivå (kjernejournal) Det bør innføres en rutine for utarbeidelse av en individuell ”beredskapsplan” for pasienter med store og kompliserte behov Implementering av elektronisk beslutningsstøtte i EPJ Tilgang til veiledning bør bli enklere både for allmennlegene og annet kommunalt helsepersonell (”Call centre”)

”Omsorgs- og rehabiliteringskjeden” Hovedstrømmene ved utskriving Sykehjem Hj. sykepl Bolig 840 000 opphold Død 2% 8% Mens det finnes relativt god statistikk og forskning på innleggelser, er det vanskeligere å finne noe vedrørende utskriving av pasienter ([i]). Vi vet at om lag 18 000 årlig dør i sykehus, hvilket er samme antall som i sykehjem, men forløpet til resten som blir utskrevet, har vi i Norge ingen tallmessig oversikt over. Mindre enn halvparten av epikrisene forteller hvor pasienten er sendt, implisitt hvem som konkret skal ta over ansvaret. I en undersøkelse av pasienter over 75 år ved Aker sykehus ble 78% skrevet ut til hjemmet, 16% til institusjon og 6% døde, men ikke noe om hvor mange som fikk hjemmetjenester. Resultatet er et bilde som langt på vei er et ”selvgrodd” samhandlingsmønster preget av stort innslag av uformelle rutiner, og stor variasjon mellom kommuner og mellom sykehus.

Sentrale utfordringer i ”selvgrodde systemer” Kommunen trenger tid til planlegging Tidlig varsling – for lite informasjon, sein varsling – for kort tid til planlegging Stor variasjon varsling mellom avdelinger Det er utstrakt ”uformell” muntlig kommunikasjon Dialog og forhandlinger om pasientens behov i stor grad bygd på muntlig kontakt Sykepleier i kommunen må forholde seg til mange og skiftende sykepleiere for den enkelte pasient, og til mange avdelinger med ulike rutiner ”Foreløpig” notat/epikrise ved utskriving inneholder informasjon som allerede er kjent Stor variasjon type dokumenter og i innhold Ansvarsfordeling/mandater uklare Tydelige spenninger mange steder når det gjelder mandatforståelse mellom sykehusene og kommunene. Uklare skiller mellom faglige formidlinger og ansvarsmessige grenseoppganger

”Kulturforskjeller” Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Planlegging Kortsiktig – tom. utskriving Langsiktig – mot resten av livet Tjenester Segregerte og spesialiserte, døgnkontinuerlig Generelle, i hovedsak ved korte besøk Helseproblemer Ett problem, evt. fokus på ett om gangen. Gjerne flere parallelt og hele spektret av diagnoser Behandling Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Ofte med store endringer på kort tid ADL-orientert med tilrettel-egging, og pasienten deltar mye selv. Lite/langsom endring Pasient – helsepersonell forhold Sjelden og oftest bare i korte perioder. Mange involverte samtidig Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende Beslutninger Tas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst til faglige retningslinjer Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanser Samarbeid med andre I hovedsak med kommune-helsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende

Helsefaglige tiltak – med dokumentert effekt Pasientgrupper Felles kjennetegn for suksess: Slagpasienter Kronisk lungesyke Hjertepasienter Hofteopererte Geriatriske pasienter Tidlig mobilisering, tidlig utskriving Med vante oppgaver i vante omgivelser Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg Pasient- og pårørendeopplæring Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving Kommunen Spesialisthelsetjenesten Resultatet forteller at her er en vinn vinn situasjon for alle tre – pasienten, kommunen og spesialisthelsetjenesten, med vitenskapelig god dokumentasjon og for de aller største pasientgruppene. Resultat (Bedre enn noen kjent medikamentell behandling): Bedre funksjonsevne hos pasientene Økt antall leveår Færre reinnleggelser Mindre institusjonsbehov

Tiltak ved utskriving Momenter som bør inngå strukturerte pasientforløp: Rutiner for varsling av innleggelse og organisering av tidlig utskriving (”utskrivingsklare pasienter”) Klargjøring av mandater vedrørende tjenester videre, ”interimløsning” og rehabilitering Pasient og pårørende involvering og opplæring Program for systematisk oppfølging etter utskriving, inklusive et hjemmebesøk umiddelbart Forebyggende tiltak Egenmestring Rutiner for kontakt og konsultasjon ved forverring Triagesystem, førstevalg behandling, ”call centre”

Noen hovedpremisser for kommunene Oppgavene må gjelde problemstillinger som er egnet for den generalistkompetansen som yrkesgruppene og organisasjonen i kommunehelsetjenesten har. Oppgavene må ha et volum som forsvarer de tilpasningene og den ressursøkningen som må iverksettes Det må omhandle pasientforløp der kommunen eller kommunens helsepersonell reelt kan påvirke eller styre valget av behandlingsalternativer * * * * I tillegg: En finansieringsmodell som understøtter større kommunalt engasjement både i Innleggelsesprosessen (hastetilbud i kommunen og forebyggende rehabilitering) Utskrivingsprosessen (tidlig utskriving) Enklere tilgang på kompetanse fra spesialisthelsetjenesten Større involvering av fastlegene i de andre kommunale tjenestene

Pasientgrupper som er aktuelle Kroniske syke og eldre med uplanlagt behov for helsetjenester forverring som skyldes interkurrent sykdom (forbigående mildere sykdom som blærekatarr, influensa etc i tillegg til hoveddiagnosen) som alternativt til innleggelse kan behandles med et forsterket hastetilbud i kommunen som med forsterket tilbud kan skrives ut tidlig Kronisk syke og eldre som kan ha nytte av systematisk oppfølging og rehabilitering, dvs. forebygge behov for innleggelser sykehus og behov for økt kommunalt tilbud tidlig rehabiliterings-/behandlingstilbud til hjemmeboende som gradvis mister funksjonsevne forebyggende hjemmebesøk/program til pasienter som skrives ut fra sykehus og til hjemmet etter behandling Pasienter med alvorlig sykdom som skal ha palliativ behandling

Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) Utredning Behandling Innleggelse Diagnostikk Oppfølging Utskrivelse Opphold i sykehus Standardisert pasientforløp (protokoll) individuell behandlingsplan Kommune- helsetjenester Kommune- helsetjenester Fra Sykehuset Østfold

Utvikling og implementering av forløpsplaner Definisjon av en pasientgruppe Inklusjons- og eksklusjonskriterier Konsensus- eller forskningsbaserte kunnskaper knyttet til et definert problemområde (diagnose) Faglige retningslinjer Beskrivelse av sentrale aktiviteter som inngår i faglige retningslinjer: Arbeidsoppgaver Aktører, mandat, kompetansekrav Prosessbeskrivelser Lokale forløpsplaner (protokoll) Sammenbinding av aktiviteter og utforming av arbeidsflyt for lokal gjennomføring av et forløp Individuell behandlingsplan

SAMHANDLINGSKJEDEN FOR KRONISK SYKE: kommunene Ny episode Daglig observasjon og tjenesteyting Pasienten blir dårligere Daglig observasjon og tjenesteyting Hjem: Bruker/pårørende Besøk av sykepleier innen 3 dager 4 ukers samtale med primærkontakt Primær-kontakt/-sykepleier Hjemmetjeneste Nettverks-møte Kontakt-person Innleggelse kortidsopphold Sykehjem Innleggelse kortidsopphold Trening og opplæring Fysio-/ergoterapi Besøk hos fastlege etter 2 uker Fastlege Oppfølging fastlege Fastlege Lege-vakt LV-sentral Legevakt Bestillerkontor Møte sykehus kommune Vedtak Poliklinikk Pasienten vurderes utreiseklar Mottak i sykehus Sykehus Utredning/behandling, avdeling Start

Kommune Fastlege Orientering om tjenestetilbud Medisinske opplysninger Dersom pasienten har kommunale tjenester Ved behov for kommunale tjenester Medisinske opplysninger Ved endringer, og på forespørsel Ved endringer, og på forespørsel Helseopplysninger til lege Legemiddelopplysninger Forespørsel og svar Ved behov og på forespørsel Ved behov og på forespørsel Fornying av resept Forespørsel og svar Forespørsel om time og svar på denne For innrapportering til SSB Diagnoser for IPLOS-rapportering Forespørsel og svar For at tjenester kan avsluttes For at tjenester kan avsluttes Orientering om dødsfall For dokumentasjon og oppfølging av feil og mangler For dokumentasjon og oppfølging av feil og mangler Avvik

Kommune Sykehus Innleggelsesrapport Melding om innlagt pasient Dersom pasienten har kommunale tjenester Innleggelsesrapport Dersom pasienten har kommunale tjenester Melding om innlagt pasient (logistikkmelding) Ved behov for nye, eller endrede behov for tjenester fra kommunen Helseopplysninger ved søknad Når ferdigbehandlet og kommunen ikke kan ta imot pasienten Melding utskrivningsklar pasient (logistikkmelding) Avmelding utskrivningsklar pasient (logistikkmelding) Ved endring og pasienten likevel ikke er utskrivningsklar Melding om utskrevet pasient (Logisitkkmelding) Benyttes sammen med utskrivningsrapport eller alene Utskrivningsrapport Sendes samme dag pasienten skrives ut til pleie- og omsorgstjenesten Spørsmål og svar knyttet til pågående dialog Forespørsel og svar på forespørsel Spørsmål og svar knyttet til pågående dialog For dokumentasjon og oppfølging av feil og mangler For dokumentasjon og oppfølging av feil og mangler Avvik

SAMHANDLINGSKJEDEN FOR KRONISK SYKE: Bruk av ELIN-meldinger Daglig observasjon og tjenesteyting Hjem: Bruker/pårørende Besøk av sykepleier innen 3 dager 4 ukers samtale med primærkontakt Nettverksmøte Kontakt-person ELIN - meldinger Hjemmetjeneste 1 Melding om innlagt pasient 6 2 Helseopplysninger ved søknad Sykehjem 7 11 3 Melding utskrivningsklar pasient 8 10 4 Melding om utskrevet pasient Fysio-/ergoterapi 11 9 5 Utskrivningsrapport 11 6 Forespørsel om time Besøk hos fastlege etter 2 uker Fastlege 5 7 Orientering om tjenestetilbud 4 8 Helseopplysninger til lege Legevakt 3 9 Overføring legemiddelopplysninger 2 10 Medisinske opplysninger Bestillingskontor 1 11 Forespørsel og svar på forespørsel Sykehus Poliklinikk Pasienten vurderes utreiseklar Mottak i sykehus Pasienten vurderes utreiseklar Utredning/behandling, avdeling Mottak i sykehus Sykehus Utredning/behandling, avdeling Start Start

SAMHANDLINGSKJEDEN FOR KRONISK SYKE: Bruk av ELIN-meldinger Ny episode Pasienten blir dårligere Daglig observasjon og tjenesteyting Hjem: Bruker/pårørende Primær-kontakt/-sykepleier ELIN - meldinger Hjemmetjeneste 6 6 Forespørsel om time Sykehjem Innleggelse kortidsopphold 7 Orientering om tjenestetilbud 6 13 8 Helseopplysninger til lege 8 Fysio-/ergoterapi 9 Overføring legemiddelopplysninger 11 10 Medisinske opplysninger Fastlege Oppfølging fastlege 11 Forespørsel og svar på forespørsel Fastlege 6 12 Innleggelsesrapport 13 Henvisning Lege-vakt LV-sentral Legevakt 11 Bestillerkontor 12 13 Poliklinikk Mottak i sykehus Sykehus Utredning/behandling, avdeling

Kommunenes behov for IKT i samhandlingsreformen Nasjonale eller felles tjenester (som for alle) eResept, syketransportordningen, repositorier med kodeverk, faglige retningslinjer, adresser og tjenestetilbud Norsk helsenett - meldingsutveksling Nasjonal kjernejournal – register med kritisk informasjon Informasjon til planlegging, styring og kvalitetsutvikling av tjenestene Overvåkning av behov Komparative data om og til tjenestene Tjenester spesielt for kommunenes behov elektronisk kommunikasjon med andre kommuner kommunikasjon internt mellom helsetjenestene i kommunen veiledning/kompetanseoverføring og samarbeid med spesialisthelsetjenesten

Elektronisk kommunikasjon med andre kommuner Intraregionale nett vil ikke dekke alle behov ”Naturlige” samarbeidspartnere varierer med type tjeneste For liten fleksibilitet Tryggere oppretting av interkommunale legevaktsordninger Bedre tilgang på pasientinformasjon for legevakt og LV-sentral Bedre kommunal styring med pasientrømmer Interkommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusopphold interkommunalt samarbeid lokalmedisinske sentra/forsterka sykehjem redusere behovet fysisk møte i team, øke samarbeidet mellom møter felles opplæring

Kompetanse i kommunehelsetjenesten er en nøkkelfaktor for suksess med samhandlingsreformen Ved behandling og oppfølging av den enkelte pasient Enklere tilgang til ”spesialkompetanse” i sykehus (sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter oa. i spesialavdelingene) Deltagelse helt hjem ved utskriving og oppfølging av pasientene Veiledning når pasienter vil være hjemme Desentralisering av poliklinikk tilbudet? Opplæring og undervisning Fagfellekonferanser om enkeltpasienter, fagfellenettverk og kompetanseknutepunkter (virtuelt teamarbeid) Samarbeid om utvikling av kunnskapsbaserte standardiserte forløpsplaner

Kommunikasjon om kronisk syke - “Call Centre” / Helsekontakten Andre tjenester Fastlege Poliklinikk Hjemme-tjenester Sykehus Pårørende, frivillige LV-sentral Triage/indeks kronisk syke Rådgivning Kontaktformidling Legevakt In Barcelona, the chronic care management centre (CCMC) was designed to do this function for pilot programs of different disease conditions that are currently merging into a general chronic care program. Currently new robust technologies (based on mobile phones) are being added to the platform to increase the functionalities. But we must remember that technology provides only support. The success ….

Målbildet for en kjernejournal En web-løsning som på en enkel og rask måte kan bidra med kritisk informasjon i situasjoner der EPJ og ordinær helsefaglig kommunikasjon ikke er dekkende eller tilgjengelig Forebygge utilsiktede hendelser i diagnostikk og behandling for både planlagt og uplanlagt behandling Øke effektiviteten i kritiske situasjoner

Innholdsoversikt og pålogging kjernejournal Pasient Kjernejournal Kari Normann 261250 37355 Motbakken 12 6653 Trangsundet Pårørende Fastlege Kritisk informasjon Førstevalg beh. Medisinoversikt Egenjournal PLO-tjenester Vaksinasjon Donasjon Logg Kontaktoversikt Brukernavn Passord Helsepersonell ID Begrunnelse Ambulant legevakt Øverst er oversikt over tilgjengelig informasjon. ID, rolle og formål bestemmer hvilken ”skuff” den enkelte får lov til å åpne eller rette forespørsel til.

Fastlegens legemiddelkort, og ny resept utstedt av legevakten Pasient Kjernejournal Kari Normann 261250 37355 Motbakken 12 6653 Trangsundet Pårørende Fastlege Viktig informasjon Kontaktoversikt Tilgangslogg PLO-tjenester Annet Medisinoversikt Samtykke Faste medisiner Tabl Atenolol 25 mg 1 tablett to ganger daglig Mot høyt blodtrykk og angina Tabl Furix 25 mg 1 tablett daglig Vanndrivende Tabl Lipitor 20 mg 1 tablett daglig Mot høyt kolesterol Tabl Albyl-E 75 mg 1 tablett daglig Blodfortynnende Ved behov Tabl Imovane 7,5 mg 1 tablett Ved søvnvansker Legemidler i bruk Oppdatert: 26.02.2007 Fastlege: Fredrik Bufast Foreskriving av ny medisin eller endring, f.eks iverksatt av legevakten, blir liggende synlig som en melding inntil fastlegen importerer endringen inn i medisinkortet. Fastlegen har pasientens sykehistorie og kan kvalitetssikre forskrivningen, f.eks at medikamentet ikke er prøvd før med bivirkninger. Ny resept/endring Dato: 24.03.2 Rolle: Legevakt Navn: Stein Pille Faste medisiner Tabl Atenolol 50 mg 1 tablett to ganger daglig Mot høyt blodtrykk og angina

Oversikt over kontakter i spesialisthelsetjenesten Pasient Kjernejournal Kari Normann 261250 37355 Motbakken 12 6653 Trangsundet Pårørende Fastlege Viktig informasjon Medisinoversikt Tilgangslogg PLO-tjenester Annet Kontaktoversikt Samtykke Kontakter ▪ 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Innleggelser Orkdal sykehus ▲ ▲ ▲ ▲ Kristiansund ▲ St. Olavs hospital ▲ Poliklinikk Orkdal sykehus ▲ ▲ ▲ ▲ ▲ Namsos sykehus ▲ St. Olavs hospital ▲ ▲ Røntgen Viser oversikt over viktige kontakter med helsetjenesten – dvs steder hvor informasjon kan finnes. Ved å klikke på en trekant startes umiddelbart en forespørsel til vedkommende virksomhet om utlevering av relevant informasjon, f.eks epikrisen fra oppholdet, beskrivelsen av røntgenundersøkelsen, etc , dvs i første omgang info som er beregnet for utlevering. Sykehuset som mottar henvendelsen sjekker om utleveringsbetingelsene er oppfylt for formålet. Dette vil kunne skje raskt. Kristiansund ▲ Sentrum røntgen ▲ ▲ ▲ Orkdal sykehus: Tidsrom 17.07 -24.07 2006 Fagområde: Ortopedi Epikrise: Elektronisk

Informasjonsutveksling Informasjonsdeling EPJ 4 EPJ 2 Sykehus EPJ 3 Sykehjem EPJ 1 Fastlege Labora torium EPJ 5 Hjemme tjeneste EPJ 6 Apotek Pasient EPJ 7 Legevakt EPJ 2 Sykehus EPJ 3 Sykehjem EPJ 1 Fastlege Pasient Legevakt Kjerne journal Hjemme tjeneste EPJ 5 EPJ 7 Dagens situasjon Veien videre?

Helsepersonelloven: A B Forespørsel om opplysninger Vurdering Vilkår for utlevering Nødvendig og relevant informasjon Utlevering av informasjon