Oslo kommune Utdanningsetaten Spesialundervisning i grunnskolen Forslag til prinsipper for fremtidig organisering og finansiering.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ressurstildeling i grunnopplæringa.
Advertisements

Spesialundervisning under Kunnskapsløftet
Nettskolen i Nordland Geir Hareide Hansen, leder 27. Februar 2014 Foto: Crestock.
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Vurdering for læring.
ambisjoner og realiteter
Noen utfordringer for skolene
Henvisning til PP-tjenesten
Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget
Oppfølgingstjenesten
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Forslag til ny vurderingsforskrift
Stjørdal fagskole Kvalitetssystemet Styremøte 18. mars 2014
NVU – aktører De som presenteres her er: •HiA •HiB •HiNT •HiST •UiS.
Ordinær opplæring og spesialundervisning Randi Rusten
”Kvalitet i hver kvadratmeter” Hva er gode barnehageledere?
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
NVHs kvalitetssystem Oslo: 2. mai NVHs sentrale prinsipper for kvalitetssystemet •Kvalitetssystemet skal inngå som integrert del av NVHs ledelses-,
Hovedprinsipper i forslaget til endring av forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vurdering.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter § 2-8
GLIS Glimrende Læringsutbytte I Skolen
ARBEIDSGIVERPOLITIKK
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
Oslo kommune Utdanningsetaten. Oslo kommune Utdanningsetaten Delprosjekt 1: Anvendelse og spredning av eksisterende digitale læringsressurser i realfag.
Jurist Lene Duesund Svendsen Seniorrådgiver Helene Kløcker
Dagens tema Opplæringsloven § 5-4 presiseringer
Inntak etter individuell vurdering Skoleåret 2009/2010.
MaHa DELT RÅDGJEVING Rådgjevarsamling I Magnus Barfot.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Lærekandidatordningen
Samsvarsuttalelse (SUT) litt historie
Hvordan skolene møter prosjektet: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk…. En spørreundersøkelse til skoleledere i Oslo høsten 2005.
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
1. 2 Innføringssplan Skoleåret 2005/2006: alle skoler med årstrinn Skoleåret 2006/2007: alle skoler med årstrinn Høst 2007: alle videregående.
Budsjettdrøfting i bystyrekomite for oppvekst og utdanning 12. oktober.
februar-søkere Utdanningsavdelingen Rådgiversamlinger 2012.
Regionale rådgiversamlinger Desember Kirsti M.H. Mæland Bakgrunn for endringer særinntak Tilpasning til gjeldende lov og forskrift Fylker har fått.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Time vidaregåande skole
Organisering og arbeidet i kommunene
Ny Lov og forskrift om voksenopplæring 2010 VOFO Læring og Kompetanse Presentasjon
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
«Tidlig innsats» Spesialundervisning.
Orienteringsmøter november 2010 Sakkyndige vurderingar – nokre viktige element ACR/nov
Lokal arbeidstidsavtale
Tidsressurspott (Byrdefull ressurs).
”Skolens yrkes- og utdanningsveiledning” - tiltak i St. meld. nr. 16 ( ) …og ingen sto igjen Innlegg på konferanse, Bergen, september.
Medvirkning og medborgerskap i skolen
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
NAFOs kompetansetiltak for barnehagene. Tidligere kompetansetiltak  Fra 2005 til 2010 gjennomførte NAFO kompetansetiltak i språkstimulering og flerkulturell.
Oslo kommune Kommunerevisjonen KOMMUNEREVISJONEN - INTEGRITET OG VERDISKAPING Rapport 9/2009 Avgangskarakterer i grunnskolen - Likebehandles elevene i.
Praksisseminar 31.oktober Henvendelse til praksisstedet. Taushetsløfte Praksisperioden Målsetting Formelle krav - roller Forventninger Veiledning Evaluering.
Regionale forskningsfond
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
februar-søkere med behov for spesialundervisning Utdanningsavdelingen
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling
Den gode skoleeier I Nes.
Pilotering av tilsyn Introduksjonsprogrammet Gro Sevheim, rådgiver
Internkontroll Pilotnettverk
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Ved fylkeslege Petter Schou
Undervisning og barnehage
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Utskrift av presentasjonen:

Oslo kommune Utdanningsetaten Spesialundervisning i grunnskolen Forslag til prinsipper for fremtidig organisering og finansiering

Oslo kommune Utdanningsetaten Innhold i Byrådssak 3/07 •Analyser og anbefalinger i rapport fra Fürst og Høverstad ANS (2006) •Høringsinstansenes uttalelser til rapporten fra Fürst og Høverstad ANS •Utdanningsetatens faglige vurderinger av og erfaringer med endringsarbeidet etter Nova-rapport 20/1998 og Bystyresak 298/2000 •Kunnskap om støtte- og spesialundervisning i Finland •Vurdering av faglige, administrative og økonomiske konsekvenser

Oslo kommune Utdanningsetaten Bestemmelser i opplæringsloven som berører saken •Elevens rett til tilpasset opplæring, jfr. § 1-2 •Elevens rett til spesialundervisning og individuell opplæringsplan når eleven ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, jfr. §§ 5-1 og 5-5 •Prinsippet om likeverdig opplæring, jfr. Ot.prp.nr.46 ( ) Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplærringa (opplæringslova) til § 5-1 •Elevens rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til, jfr. § 8-1

Oslo kommune Utdanningsetaten Overordnet problemstillinger •Hvordan bidrar organisering og finansiering til at den enkelte elev får et tilfredsstillende læringsutbytte? •Hvordan bidrar organiseringen skolens mulighet for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev? •Hvordan bidrar finansieringen skolens mulighet for fleksibel organisering? •Hvordan bidrar organiseringen av de faglige støttetjenestene til skolens/kontaktlærerens mulighet til å økr læringsutbytte til den enkelte elev?

Oslo kommune Utdanningsetaten NOVA-rapport 20/ •6,4 prosent av elevene i grunnskolen fikk spesialundervisning. Dette var i samsvar med landsgjennomsnittet, som i 1995/96 var på 6,4 prosent •1,7 prosent av elevene i grunnskolen fikk spesialundervisning i egne spesialskoler eller spesialgrupper. Dette var ca. 3 ganger så mange elever som landsgjennomsnittet •Ressursinnsatsen i grunnskolen var stor og måtte betraktes som tilfredsstillende sammenlignet med andre kommuner. Målet om å øke kvaliteten på spesialundervisningen var dersom ikke knyttet til økt ressursinnsats, men fordeling av ressursene •Det var store forskjeller mellom skolene i ressursbruken og relative store forskjeller i gjennomsnittlig antall assistenttimer og pedagogtimer per elev

Oslo kommune Utdanningsetaten NOVA-rapport 20/ •I grunnskolen ble det brukt om lag like mange timer med assistent som timer med pedagog. Assistentbruken hadde vært økende de senere årene, og anvendelsen av assistenter var større enn i andre kommuner •Søknadsprosedyrene for tildeling av ressurser til spesialundervisning medførte en vektlegging av diagnoser, problemer og svakheter hos eleven. Dette ble gjort for å øke muligheten til å få tildelt timer til spesialundervisningen •En stor del av ansvar og ressurstildeling innenfor spesialundervisning var delegert til den enkelte skole. Ordningen gav mulighet for at de som stod nær eleven kunne fatte beslutninger og se ressursene i sammenheng. Det var lite som tydet på at delegeringen hadde fått noen uheldige konsekvenser som gjorde at Osloskolen skilte seg vesentlig fra gjennomsnittet i andre kommuner

Oslo kommune Utdanningsetaten NOVA-rapport 20/ •Daværende skoleetat hadde ikke god nok oversikt og innsyn i alle sider ved spesialundervisningsområdet i kommunen. Manglende oversikt reduserte muligheten til styring og oppfølging innen feltet, og medførte at kunnskapsgrunnlaget var lavt når beslutninger skulle fattes. Kombinasjonen av omfattende delegering og lite innsyn og oversikt kunne føre til relativt store forskjeller mellom skolene og kunne være et likeverdsproblem i Osloskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten Bystyresak 298/ •Etablere en administrasjons- og utviklingsenhet i daværende Skoleetat med ansvar for oppfølging, evaluering og tilbakemelding innenfor det spesialpedagogiske feltet •Styrke den ordinære undervisningen blant annen gjennom differensieringstiltak slik at behovet for særtiltak reduseres •Øke kompetansenivået i skolene når det gjelder elever med adferdsvansker •Prøve ut en ny modell for PP-tjenestens virksomhet, PP- tjenesten benytter mer av sin tid til oppgaver som kan forbedre pedagogisk praksis i klasserommet og mindre på sakkyndighetsarbeid

Oslo kommune Utdanningsetaten Bystyresak 298/ •Videreføre spesialskolene og evaluere undervisningstilbudet for elever med psykisk utviklingshemning, autisme og store sammensatte funksjonshemninger •Iverksette forsøk med ny ressurstildeling til grunnskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsetatens oppfølging - 1 •Styrket tilpasset opplæring gjennom systematisk lese-, skrive- og matematikkopplæring •Økt kompetansenivået i skolen når det gjelder adferdsvansker i samarbeid med behandlings- og kompetansesenteret Alternativ til vold og Senter for studier av problemadferd og innovativ praksis, samt gjennomført kompetanseheving knyttet til læringsmiljø og klasseledelse i samarbeid med Adferdssenteret i Stavanger. •Etablert en egen administrasjons- og utviklingsenhet i Utdanningsetatens Avdeling for elevforvaltning og planlegging

Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsetatens oppfølging – 2 •Utarbeidet rundskriv nr. 9/2000 ”Spesialundervisning - Presisering av opplæringslovens bestemmelser, gjeldende rutiner og ansvarsforhold”, beskriver saksbehandlingsrutinene som gjelder for Osloskolen •Utarbeidet rutiner for saksbehandling i forbindelse med tildeling av plass i byomfattende spesialgrupper og spesialskoler i brev av om ”Spesialundervisning – Informasjon vedrørende endring i prosedyrer for tildeling av plass i spesialskoler/spesialgrupper”

Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsetatens oppfølging – 3 •Utviklet statistikk over spesialundervisningen i grunnskolen •Utviklet et system for tilsyn og oppfølging av opplæringsloven kapittel 5 Spesialundervisning i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus •Gjennomført tilsyn i et utvalg grunn- og videregående skoler i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus •Gjennomført tilsyn av opplæringen i byomfattende spesialgrupper for elever med autisme, multifunksjonshemning, psykisk utviklingshemning, generelle lærevansker og sosiale/emosjonelle vansker

Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsetatens oppfølging – 4 •Innført ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen fra , i tråd med bystyrets vedtak i sak 498/2002 ”Pengene følger eleven” – Prinsipper for en ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen, med justeringer av modellen fra – jfr. Sak 512/2005 •Innført nye kriterier for tildeling av ressurser til byomfatende spesialgrupper og spesialskoler i 2004 •Omorganisert PP-tjenesten

Oslo kommune Utdanningsetaten Analyser og anbefalinger i rapport fra Fürst og Høverstad ANS (2006) •Status skoleåret 2006/2007 •Funnene blir lagt frem av Fürst og Høverstad

Oslo kommune Utdanningsetaten Høringsinstansenes uttalelser •Full oppslutning om å tydeliggjøre bostedskolenes totalansvar, samt iverksette tidlig inngripen som innebærer systematisk kartlegging og tiltak på et tidlig tidspunkt •Et stort flertall støtter forslaget om å satse sterke på tilpasset opplæring for å redusere bruk av særtiltak og bedre resultater i form av leseresultater og brukertilfredshet •Ulike oppfatninger om forslaget om å redusere antallet byomfattende spesialgrupper •Flertallet var enige i rapportens konklusjon om at rammefinansiering hadde flere fordeler enn stykkfinansiering

Oslo kommune Utdanningsetaten Veien videre Fase I – skoleåret •Det iverksettes umiddelbart tiltak for tidlig inngripen. •Overgangen mellom barnehage og skole styrkes •Bostedsskolenes ansvar for tilpasset opplæring og kvalitet i spesialundervisningen tydeliggjøres og følges opp •Det vurderes om bostedsskolene skal ha det faglige, forvaltningsmessige og økonomiske ansvaret for alle elevene uavhengig av hvor den enkelte elev får sitt opplæringstilbud •Mangfoldet i tilbudsstrukturen videreføres - behovet for endringer i omfanget av de byomfattende spesialgruppene for elever med generelle lærevansker og adferdsvansker vurderes nærmere

Oslo kommune Utdanningsetaten Veien videre Fase I – skoleåret •PP-tjenesten skal ha felles faglige kriterier og tydelige ansvarsområder. PP-tjenestens rolle og arbeidsoppgaver, og samarbeid med skolene, gjennomgås. •De øvrige fagmiljøene samordnes

Oslo kommune Utdanningsetaten Veien videre Fase 2 – skoleåret •Det vurderes – og eventuelt iverksettes – endringer i strukturen for organisering av byomfattende spesialgrupper og spesialskoler •Det vurderes – og eventuelt iverksettes – endringer i finansieringsmodellen knyttet til spesialundervisningen i ordinære skoler, byomfattende spesialgrupper og spesialskoler. Valg av finansieringsmodell er å betrakte som valg av verktøy for å oppnå økt læringsutbytte og brukertilfredshet for elevene

Oslo kommune Utdanningsetaten Spesialundervisning i Norden Felles orientering innenfor det spesial pedagogiske fagfeltet Finland Systematikk Kartlegging Evaluering Tidlig inngripen Støtteordninger Sverige Inkludering Kvalitet Øremerking Danmark Inkludering Fagutvikling Alternativer Øremerking

Oslo kommune Utdanningsetaten