Kvotesystemet fra 2013 – hva betyr det for norsk industri? Trine Berntzen Tekna– 20.mai 2011.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter
Advertisements

Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Forsterket levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon Pensjonsseminaret 13. januar 2014 LO i Oslo/Forsvar offentlig pensjon Jan Mønnesland, pensjonsutvalget.
Hvor godt følges regelverket opp i praksis? Erfaringer etter kontrollaksjoner Aksjonsleder Qno Lundkvist.
© EL & IT forbundet, søndag, 22. juni 2014 Lysbilde nr.: 1 Hvordan er kravene fra LOs representantskap innfridd?: •Krav: •”- at AFP-tillegget skal utformes.
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri
Arbeidsgruppe for bekjempelse av fallende gjenstander
EUs kvotesystem og ’windfall profits’ Et problem i ferd med å løses? Jørgen Wettestad CANES-møte på Polhøgda, 20/
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
Klima og fallskjermhopping
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
“Beste praksis for isolering ved arbeid på hydrokarbonførende utstyr”
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Vi leverer framtidens energiløsninger
Kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo
Tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Lyses planer for fjernvarmeutbygging fram mot 2020
Kildesortering! La tingene gå i.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
| 1 Øyeblikkelig hjelp Prosjektdirektør Jon Hilmar Iversen Helsedirektoratet –
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Historisk løft for minstepensjonister og unge uføre Trygdeoppgjøret 2008 (28. mai 2008)
Hafslund - en stor framtidig produsent og bruker av bioenergi Jon Iver Bakken Avdelingssjef Miljø og samfunnsansvar.
Felles faktorer for beregning av klimagassutslipp
CO 2 -håndtering – må det koste så mye og ta så lang tid? Et nasjonalt løft for klimavennlig prosessindustri.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
End of waste - Når blir avfall til produkt? Byggavfallskonferansen 29.Januar 2014 Ellen Halaas Fagrådgiver Avfall Norge.
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Inntaket 2010 – 2011 – nytt og nyttig ?. Hvilke emner skal vi gjennomgå ? 1.Hva betyr endringen i vurderingsforskriften fra for inntaket til.
Fungerer den norske forvaltningsplanen etter hensikten?
Støtte fra NOx-fondet til LNG-prosjekter Geir Høibye, Daglig leder Næringslivets NOx-fond Ålesund, LNG i fiskeflåten 13. oktober 2011.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Fornybar kraft og varme
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
EUs kvotehandelsystem - kan det kutte utslippene Ved Anders Haug Larsen Klimarådgiver i Norges Naturvernforbund.
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1 Forsvar AFP konferanse Sørmarka 13. september 2007 Innledning ved Hans O. Felix Forsvar AFP.
1.Øving – Miljø og Design
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Byggevarestatistikk - import / eksport Pr. 1. kvartal –2014.
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Sement som en del av klimaløsningen!
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Starten eller slutten på det norske industrieventyret? Bellonas energiforum.
Klimakur 2020 Energikonferansen Sør 21.september 2010 Magnus Utne Gulbrandsen, Rådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Prosessen for tildeling av klimakvoter for perioden Benedikte Wiig Sørensen.
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
Øyepål Espen Johnsen FG Observasjonsmetodikk Fotograf: MAREANO/Havforskningsinstituttet.
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
Biogass - naturgass Hva er forskjell på BIOGASS og NATURGASS?
Farlig avfall 2010 Nye krav til farlig avfallsbransjen og andre viktige budskap til de frammøtte 14. September 2010 Rica Nidelven Hotel i Trondheim Harald.
Aktuell heading Kostnader ved produksjon av elektrisk kraft
Hva sier tallene oss?.
Fjernvarmeprosjekter i Telemark og Vestfold
Ny likepersonsordning
Langtidsserie utarbeidet av Landbruksdirektoratet Alta
Klimaregnskap for Fjernvarme Jon Tveiten Norsk Energi Årsmøte 2014 Lillehammer.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
S.1Endres i topp-/bunnteksts.1 CO 2 -faktorer for oppsett av klimaregnskap for norske fjernvarmeselskap Presentasjon av bransjeprosjekt Jon Iver Bakken.
Klimakvotene spres! Overblikk og bakgrunn Jørgen Wettestad
Kinas klimakvotesystem og norsk assistanse
Presentasjon ATM-konferanse 24. mai 2016
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Utskrift av presentasjonen:

Kvotesystemet fra 2013 – hva betyr det for norsk industri? Trine Berntzen Tekna– 20.mai 2011

Dagens tema •EUs kvotesystem fase II •EUs kvotesystem fase III –Utvidelse av systemet –Norsk omfang –Kvotemengde og tildeling av vederlagsfrie kvoter –Nye forordninger fra 2013

EUs kvotesystem fase II ( ) •Energianlegg med innfyrt effekt > 20 MW  For eksempel fjernvarme, gasskraft, offshore, gassterminaler, petrokjemi, fiskemel • Raffinering av mineralolje • Røsting og sintring av jernmalm • Produksjon av støpejern og stål • Sement og kalkproduksjon • Glass, glassfiber og keramiske produkter • Treforedling • Kunstgjødselproduksjon (opt-in i Norge)

Norsk omfang •113 bedrifter •All offshorevirksomhet •60% av utslipp fra landbasert industri •Ca 40% av norske utslipp ETS : ca 40 %

–Lagt fram 23. januar 2008, sammen med EUs klima- og energipakke –Målet er at EUs ETS (kvotesystemet) skal bidra til en kostnadseffektiv oppnåelse av EUs 20% mål for 2020 –21% kutt i 2020 i forhold til utslipp i 2005 EU kommisjonens revisjon av kvotesystemet i tredje fase ( )

Utvidelse av systemet fra 2013 •Gasser: PFK fra aluminium og N 2 O fra salpetersyreproduksjon • Sektorer: –Produksjon av primær/sekundær aluminium –Produksjon av ferrolegeringer (ferrous/non-ferrous metals) –Ammoniakkproduksjon –Produksjon av mineralull –Produksjon av salpetersyreproduksjon (opt’et in) –Produksjon av organiske kjemikalier –Fangst, transport og lagring av CO 2 •Luftfart blir omfattet (fra 2012)

Norsk omfang •Ca virksomheter •All offshorevirksomhet •Ca 90% av utslipp fra landbasert industri •Ca 50-55% av norske utslipp • + luftfart ETS : ca %

Kvotemengde for perioden •Settes en felles samlet kvotemengde (”cap”) for EU •Gradvis nedtrapping av samlet kvotemengde i løpet av perioden •Perioden for kvotehandel er på 8 år •Vederlagsfri tildeling til kvotepliktige virksomheter •Tildeling harmonisert på EU-nivå •Gradvis mindre vederlagsfri tildeling i løpet av perioden •Større andel av kvotene vil være salgskvoter (ca 50 %)

Tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden Harmonisering på EU nivå, skal i hovedsak baseres på produktbaserte utslippsstandarder (benchmarks - BM) Tre alternative utfall for en kvotepliktig virksomhet: 1.Ingen tildeling 2.Vederlagsfri tildeling som gradvis trappes ned 3.Fast vederlagsfri tildeling pga mulig karbonlekkasje

Tildeling til en virksomhet Tildeling = Utslippsstandard * Historisk aktivitetsnivå * Karbonlekkasjefaktor * Korreksjonsfaktor

Tildelingsmetoder (hierarki) 1.Utslippsstandard for produkt (benchmark) (tonn CO2/tonn produsert) 2. Utslippsstandard for varme (tonn CO2/TJ varme) 3. Utslippsstandard for brensel (tonn CO2/TJ brensel) 4. Historiske utslipp – prosessutslipp ikke knyttet til forbrenning av energivarer

Delinstallasjoner •Flere virksomheter vil få tildeling ut fra flere av de beskrevne tildelingsmetodene •Virksomhetene må derfor deles inn i delinstallasjoner Delinstallasjon : Enhet ved virksomheten som består av inn- og utgående strømmer med tilhørende utslipp

Delinstallasjoner •Virksomheter som er berettiget kvoter skal dele inn virksomheten i en eller flere av de følgende delinstallasjonene: –Delinstallasjon med utslippsstandard for produkt (antall produkter) –Delinstallasjon med utslippsstandard for varme (maks 2) –Delinstallasjon med utslippsstandard for brensel (maks 2) –Delinstallasjon med prosessutslipp (maks 2) •For å unngå dobbelttelling må ikke delinstallsjoner overlappe hverandre

Historisk aktivitetsnivå •Skal benyttes til beregningen av tildeling. •Beregnes ut fra basisperioden: –perioden fra 1.januar 2005 til 31.desember 2008, eller fra 1.januar 2009 til 31.desember 2010, dersom det historiske aktivitetsnivået for den sistnevnte perioden er høyere. •Medianverdien i valgte basisperiode skal benyttes •En virksomhet må benytte samme basisperiode for alle delinstallasjoner

Utslippsstandard for produkt •52 utslippstandarder for produkt utviklet for 21 sektorer –gjennomsnittet av de 10 % mest utslippeffektive installasjonene i årene •Historisk aktivitetsnivå (HAL): produksjonsdata •Foreløpig tildeling = HAL * aktuell utslippsstandard for produkt

Utslippsstandard for varme •Naturgass som referanse for energivare (62,3 kvoter/TJ) –Gunstig for de som bruker bioenergi –Mindre gunstig for de som baserer produksjonen på olje og kull. •Historisk aktivitetsnivå (HAL): varmeproduksjon/-import (TJ) •Foreløpig tildeling = HAL * 62,3

Prinsipper ved tildeling for varme •Tildeling gis til mottakeren av varme (dersom både produsent og mottaker er kvotepliktig) •Dersom mottaker ikke er kvotepliktig, gis tildelingen til produsenten •Ingen tildeling til varme som er produsert av virksomheter som ikke er kvotepliktig, og som benyttes av en kvotepliktig virksomhet

Utslippsstandard for brensel •Naturgass som referanse for energivare (56,1 kvoter/TJ) –Gunstig for de som bruker bioenergi –Mindre gunstig for de som baserer produksjonen på olje og kull. •Historisk aktivitetsnivå (HAL): energiforbruk (TJ) •Foreløpig tildeling = HAL * 56,1

Historiske utslipp - prosess •Gjelder utslipp som ikke er dekket av de tre tidligere tilnærmingene (prosessutslipp) •Historisk aktivitetsnivå (HAL): utslipp i CO2(-ekv) •Bruk av forbedringsfaktor: 0,97 •Foreløpig tildeling = HAL * 0,97

Waste gas •Spesielle regler ved tildeling ved bruk av waste gas. •Generelle prinsipper ved tildeling for bruk av waste gas: –Produsenten får tildeling dersom det finnes en utslippsstandard for produkt (benchmark) –Konsumenten får tildeling der det ikke finnes noen utslippsstandard for produkt

Kapasitetsendringer i basisperioden •Virksomheter som har hatt vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden kan benytte andre regler for bestemmelse av historisk aktivitetsnivå •Vesentlige kapasitetsendringer er definert som: –Fysisk endring og 1. Kapasitetsøkning på 10 % for delinstallasjonen eller 2. Delinstallasjonen har et økt aktivitetsnivå som tilsvarer flere kvoter og minimum 5% av tildelt kvotemengde

Tildeling til en virksomhet Tildeling = Utslippsstandard * Historisk aktivitetsnivå * Karbonlekkasjefaktor * Korreksjonsfaktor

Karbonlekkasje •Kommisjonen har laget en liste over sektorer som er utsatt for karbonlekkasje (Decision 2010/2/EU) •Sektorene er definert ved hjelp av NACE/PRODCOM- koder •Listen vil bli revidert hvert 5. år (neste gang i 2014) •Sektorer kan likevel komme inn på listen før 2014, dersom de tilfredsstiller kriteriene for dette, men sektorer kan ikke tas ut fra listen før •Per i dag er det 164 sektorer som er på listen og som da er antatt å være utsatt for karbonlekkasje

Karbonlekkasje •Kvotepliktige virksomheter innenfor sektorer som er utsatt for karbonlekkasje vil få tildeling 100% av kvotene vederlagsfritt, derom utslippene fra virksomheten var iht. utslippsstandarden. •Dette betyr derfor ikke nødvendigvis at virksomheter som er utsatt for karbonlekkasje vil få tildelt 100 % av sine kvoter. •Virksomheter som ikke er utsatt for karbonlekkasje vil få en nedtrappet tildeling i perioden ; –80% i 2013, lineært redusert til 30% i 2020.

Tildeling til en virksomhet Tildeling = Utslippsstandard * Historisk aktivitetsnivå * Karbonlekkasjefaktor * Korreksjonsfaktor

•Faktor som bestemmes av kommisjonen på bakgrunn av oversikten over tildeling til den enkelte virksomhet i hele EU27 (+) •Dersom tildelt mengde overgår ”taket” vil korreksjonsfaktoren settes til lavere enn 1 •Faktoren kan variere fra år til år i perioden •Faktoren skal benyttes for alle virksomheter, unntatt de som er definert som ”electricity generators”. •Faktoren skal heller ikke benyttes ved tildeling fra kvotereserven

Prosess for søknad om tildeling •Klima- og forurensningsdirektoratet vil sende ut søknadsskjema + veileder innen 22.juni •Informasjonsmøter •Søknadsfrist: 1.september •Klima- og forurensningsdirektoratet vil behandle søknadene innen utgangen av året •Oppfordrer virksomhetene til å sette seg inn i regelverket og veiledningsmaterialet som er kommet fra EU: •Dersom virksomhetene ønsker egne møter med Klima- og forurensningsdirektoratet bes de ta kontakt med oss.

Prosess - videre •Klima- og forurensningsdirektoratet sender innen utgangen av året en oversikt over tildeling til den enkelte norske virksomhet til ESA. •ESA/Kommisjonen vil gå igjennom tildelingene til den enkelte virksomhet. •Kommisjonen bestemmer en korreksjonsfaktor på bakgrunn av innsendte opplysninger om tildeling til den enkelte virksomhet

To nye forordninger utarbeides i EU •Forordning på måling og beregning av utslipp –Setter krav til hvordan kvotepliktige virksomheter skal måle og beregne sine utslipp –Blir forordning fra 2013, i dag er dette en guideline (hvor kravene fra denne er tatt inn i den norske klimakvoteforskriften) •Forordning på akkreditering og verifisering –Dette innebærer at de som skal verifisere de årlige utslippsrapportene fra de kvotepliktige virksomhetene må være akkreditert. –Setter krav til hvordan er verifikasjon skal gjennomføres –I dag er det Klif som har denne rollen –Fra 2013 innføring av tredjepart til denne oppgaven

Takk !