Når vi døde vågner «En dramatisk epilog»

Generell karakteristikk «Når vi døde vågner»: Det umiddelbare utgangspunktet er at Irene har våknet fra sin død Undertittel: «Dramatisk epilog» Illusjonsteateret, titteskapsteateret er forlatt Mystikk Den dramatiske handlingsgangen er nesten helt borte; dialogene har overtatt (sml. JGB og for så vidt også Lille Eyolf; ser det også i Bygmester Solness) Nesten poetisk, nærmest et dikt i all sin billedrikdom og eksistensielle problemstillinger

Scenen Alle scenene er utescener Bevegelse oppover: fra nede ved havkanten til et høyfjellssanatorium til høyfjellet Tid: noe uklart, men det synes å være noen dager mellom 1. og 2. akt Tid på døgnet: formiddag (1. akt) – ettermiddag mot solnedgang (2. akt) – tidlig morgen (3. akt) Konklusjon: Ibsen har helt forlatt det realistiske illusjonsteateret

Aktene 1 1. akt: En slags eksposisjon: Det problematiske i forholdet mellom Rubek og Maja Mystikken: den hvite skikkelsen (Irene) og hennes skygge Dikotomiene: Ulfheim – en faun, representerer naturen; Rubek: «hyper»sivilisert; representerer kulturen En bevegelse for Rubek fra Maja til Irene

Aktene 2 2. akt: Den imaginære scenebeskrivelsen: Ibsen lar nå scenen være et veldig stilisert bilde; kravet om realistisk illusjon er helt borte; titteskapsscenen er forsvunnet Rubek sentralperson; hele akten er som tre duologer der Rubek er deltaker i alle Igjen en bevegelse for Rubek fra Maja til Irene

Aktene 3 3. akt: En scenebeskrivelse med elementer både fra Brand og Peer Gynt; kanskje mest fra Brand Omkranses av to duologer: først Maja og Ulfheim, til sist Irene og Rubek. Duolog Irene og Rubek avslutter altså alle tre aktene Midtscenen som en slags «konverteringsscene»

Temaer og motiver 1 Den geniale kunstneren (Rubek ser på seg som den eneste geniale, resten av verden forstår ingen ting) Den selvopptatte kunstneren Estetismen Billedhugger: å skape liv ut av et hardt, livløst materiale Gått over til å lage portrettbyster med dyreansikt bak: Maja ser dyrene bak som «kjære husdyr»; Rubek ser dyr som mennesket har forkvaklet i sitt bilde «kunstner», ikke «dikter» Å bli tatt med opp på et fjell å bli vist all verdens herlighet (Brand, JGB)

Temaer og motiver 2 Rubek har hatt mange modeller, modeller som har kledd seg nakne foran ham Ung – gammel: Maja: liv og eleganse – Rubek: distingvert, men det går mot slutten (Rubeks tyske talemåter peker mot det gamle, men kultiverte) Ulfheim representerer det potente, han vil «oppover mot jaktmarkene»; en «Glahn»-skikkelse? Ulfheim vil ikke reise med dampskipet, bruker sin egen gamle kutter (kultur – natur; det nye mot det gamle) Ulfheims råe språk Vilt for Ulfheim er: «ørn, ulv, kvinnfolk, elg, rein. Bare det er friskt og blodrikt»

Temaer og motiver 3 Å arbeide med hardt materiale: både Rubek og Ulfheim; å legge materialet under seg, gjøre seg til herre og mester over det «det å vente»: sml. Solvejg, Hedvig, Regine, Rebekka West, Ellida Wangel, Thea Elvsted, Hilde Wangel, Gunhild Borkman og Ella Rentheim Det fremmede i navnene «Rubek» og fru «Satow» Det er uklart hva som er hjemme: Hjemme i Norge?; Hjemmet ved Taunitzer See?; «her ved badet»; «her hjemme» Ingen egentlig glede over å komme hjemme Forvandlingene som skjer mens man er borte

Temaer og motiver 4 «hus» er ikke det samme som «hjem» Det abstrakte paradokset «rommeligt hus» – «hus med husrom» Stadig på reise Reise enda videre, enda lenger oppover i landet; men innaskjærs Sjøreisen blir endret til fjelltur Reisen opp i fjellet: noe stygt og avskyelig, men likevel noe vidunderlig dragende I fjellet er det fritt for mennesker (Ulfheim) Ikke finne hvile noen steder Maja kan høre lydløsheten (f. eks. i beskrivelsen av togreisen)

Temaer og motiver 5 Irene omtaler seg som død Irenes omtale av det geniale kunstverket som «vårt barn» Irenes fokus hele tiden på det å drepe Rubek hadde ikke bruk for Irenes kjærlighet Irenes fortid: har stått naken modell for kunstnere, har stått på dreieskive i varitéteater; vært sammen med mange menn og gjort dem gale i hodet Hun omtaler seg som en blodsvulmende kvinne som er død; nå står hun halvveis opp fra de døde Rubek har bare vært kunstner, ikke mann

Temaer og motiver 6 Rubeks og Majas samtaler om ingenting Evig samliv – evinnelig samliv – daglig samliv Byens larm og uro representerer det døde Rubeks forbrytelse er at han ikke rørte Irene da hun stod foran ham i full, fri nakenhet «Oppstandelsens dag»: Rubek har skapt kvinnen i dette kunstverket i «sitt bilde» «Oppstandelsens dag» - bibelallusjon? Ser Rubek på seg selv som en Gudeskikkelse? Irene er blitt plassert i bakgrunnen, blant massen i den siste versjonen av kunstverket

Temaer og motiver 7 Irene er da ikke modell, men selve skapningens opphav Om å sette livet foran kunstnerkallet Diakonissen er Irenes skygge Irenes skygge er Irenes samvittighet Når Irene kommer til Rubek sommernatta på vidden, er Irene uten skygge; dvs. uten samvittighet