Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samiskopplæring i Nordland
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Vurdering for læring.
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
Digital samtid Erfaringer så langt!. ”Fet” og omfattende •Mange mål •Motiverende mål •Elevene går i visningsmodus.
=HS Bok + Nett • Bøker og nettsted henger nært sammen • Kapitlene i bøkene har tydeligere tilknytning til læreplanen • Nettstedet er inndelt i kapitler.
Utviklingssamtalen – Vikhammer skole
Historiefaget i skolen
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2013 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
AP - Arbeidsplan Vi jobber med arbeidsplanen nesten hver dag.
VELKOMMEN TIL STØVER SKOLE
Velkommen til foreldremøter for Vg1 Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. MESTRING ENGASJEMENTRESPEKT.
Velkommen til foreldremøte for Vg Ny visjon og nye verdier: Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. Mestring – Engasjement - Respekt.
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Oslo kommune Utdanningsetaten Lofsrud skole Bendicte Uv og Petter Feiring Gudbrandsen.
GLIS Glimrende Læringsutbytte I Skolen
Læring av grunnleggende ferdigheter!
VURDERING.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Hva er Fronter.
Foreldremøte 4.-5.trinn ELLINGSRUDÅSEN skole
Bokpresentasjon Oslo.
Muntlige presentasjoner
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Hør hva jeg kan! 2-årig FoU-prosjekt støttet av Fremmedspråksenteret
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Didaktiske analysekategorier
Borre ungdomsskole
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
1-10 skole med 135 norske elever og ca 40 fremmedspråkselever.
INFORMASJONSMØTE 19. APRIL
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
KVALITET I LÆRING MED DIGITALE MEDIER I TILPASSET OPPLÆRING Obligatorisk fremlegg IKT 2 4 mai 2011 Lise Meier 1.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE.
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Mål og læring hos elever
Digitalt prosjektrom og samarbeidsteknologi Muligheter for meningsskaping og relevans i et «kombinert klasserom» Jorunn Thortveit og Hans Erik Bugge IGIS.
Case 1: Etiske dilemmaer ved bruk av IKT i skolen
K ASTELL - ERFARINGER H ØR HVA JEG KAN ! 2- ÅRIG F O U- PROSJEKT STØTTET AV F REMMEDSPRÅKSENTERET Anita Nyberg, Kastellet skole.
Førskoledag 15. juni Hordvik skole
Presentasjon av familien til Johanne
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
CyberBook as CyberBook er et forlag for digitale læremidler.
Grunnskole for voksne. Opplæringsloven Alle som har behov for opplæring i grunnskolefag, kan få slik opplæring gratis i sin kommune Det er mulig å få.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev? Læringssamtalen Hvordan skal vi gjennom fokus på.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Mappevurdering Mappe innebærer at elevene tar vare på ulike former for arbeid, slik at de kan dokumentere både den kompetansen de Definisjon Mappevurdering.
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Systematisk Observasjon av Lesing.
«Bare bok gjør ingen klok»
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Innføringsprosjektet
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Jeg vet Voldsforebyggende opplæring
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Kastellet skole. Implementeringsplan Bruk av barnepermen Den Europeiske språkpermen Kastellet skole.
Utskrift av presentasjonen:

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned og legg det i mappe på maskinen din. Bruk gjerne Nafo sine sider.

Oppbevaring Stinta skole: Kartleggings-materiellet ble kopiert opp og lagt inn i fysiske mapper til hver elev. (høsten 2007)

Språkbiografi (1.del) Kartleggingssamtale ved skolestart med elev, foreldre og tolk. A. Personlige opplysninger. B. Mine språk C. Min språklæring Samtale med elev og tospråklig lærer etter noen måneder.

Min språkbiografi A. Mine personlige opplysninger Navn Adresse Fødselsdato Fødested Ev. ankomst til Norge Dato for utfylling

B. Mine språk Jeg har lært språket (hjemme, i barne-hagen, på skolen, blant venner … osv) Jeg har lært språket (i antall år/måneder) Jeg kan forstå språket Jeg kan snakke språket Jeg kan lese språket (flytende\ godt\ litt) Jeg kan skrive språket Jeg bruker språket sammen med

C. Min språklæring Jeg lærer språket fordi .. Jeg lærer språket best når jeg ..(snakker med familie, snakker med venner, arbeider i grupper, gjør lekser, leser bøker, bruker internett, ser på film … osv) Når jeg ikke forstår, eller når jeg trenger hjelp til å lære.. (spør jeg medelever, ber jeg lærer om hjelp, bruker jeg ordbok, spør jeg hjemme, bruker jeg internett … osv) Dette ønsker jeg å kunne på språket.. For å lære mer av språket vil jeg ..

Aktiv bruk av språkbiografien: Bygger opp stolthet rundt det som eleven allerede kan. Styrker elevens bevissthet om hvordan de lærer norsk. Skaper motivasjon for å lære språk. Kan vise om eleven har endret mål for språkundervisningen. Hjelper eleven til å ta medansvar for sin egen språkopplæring.

Bruk av kartleggingsverktøyet (del 2) NB! Vi setter datoer inn i rutene. Noen ruter lar vi stå tomme. Noen nivå-ark tar vi ikke i bruk. De første datoene ble plottet inn før jul for de fleste elevene. Våren 2008 har mange elever både tre og fire datoer i sine papirer. Nederst: Påbegynt dato….. Avsluttet dato…..

Bruksområder for læreren: Kartleggingsverktøyet er et hjelpemiddel for å kartlegge elevenes kunnskaper og vurdere om læringsmål er nådd. Kartleggingsverktøyet er til hjelp i undervisningsplanleggingen. Beskriver kompetansemålene. Forberedelse til konferansene Kan brukes i samarbeid med kontaktlærer\ faglærer. Overgang til ny lærer, overgang til ny skole Kartleggingsverktøyet er en støtte i skolens vurdering av når en elev kan gå over i ordinær undervisning.

Noen språklærere vil kjenne igjen trekk fra Europeisk språkperm 13-18 år. Kartleggingsverktøyet skaper større forståelse blant lærerkollegiet ellers om den jobben det er å lære seg et nytt språk

Bruksområde for eleven: (særlig for de litt større elevene) Innsikt i kartleggingsverktøyet øker bevisstheten hos eleven om hvordan han lærer norsk. Det er viktig for eleven å vite om målene for undervisningen og hva han blir vurdert etter. Kartleggingsverktøyet er en dokumentasjon på språkferdigheter.

Bruksområde for foreldrene Ved bruk av kartleggingsmateriellet i forbindelse med konferanser kan det gi foresatte innsikt i elevens språkutvikling, hva det må arbeides mer med og hva foreldrene kan støtte eleven med i læringsprosessen.

Elevens språkmappe (del 3) Fra veiledningen: ”Samling av arbeider som dokumenterer elevens språklige ferdigheter og kunnskap om språk og kultur.” En fysisk mappe legger til rette for dette. Digitale dokumenter kan også skrives ut og legges der. Eksempler kan være presentasjoner som eleven har hatt i klassen; om seg selv, en bok eller om en arbeidsdag på foreldrenes arbeidsplass. Vi legger også inn prøver og tekster elevene har jobbet med.

Elevens profil (del 4) Dersom det fylles ut profilark med jevne mellomrom, vil både elev og lærer være seg bevisst både elevens framgang og ståsted til enhver tid, og det vil bli klart hvilke områder eleven har særlig behov for å arbeide mer med.

Muligheter Kartleggingsverktøyet gir oss muligheter til å øke elevenes motivasjon for og bevissthet om læring. Materiellet gir læreren et redskap til å planlegge og holde oversikt. Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter gir oss klare føringer for innholdet i undervisningen. Dette bidrar til større likhet i undervisningstilbudet. Kartleggingsverktøyet er et godt diskusjonsgrunnlag i et fagteam. Hva gjør vi i undervisningen for å oppnå kompetansemålene?

Behov Det kan være behov for mer detaljerte lokale ”eleven kan”- lister i begynnerundervisningen. Det skaper motivasjon. Det kan være behov for en skriftlig rapport i tillegg. Eleven har stor måloppnåelse i en trygg atmosfære i norsk-2-undervisning, men er ikke i stand til å benytte dette i klasseromssituasjonen eller livet ellers.

Hva kartleggingsverktøyet ikke sier noe om: Skoleferdigheter Sosiale ferdigheter Orienteringsemner (Gebursdager, turdager, høytider, 17.mai, avslutninger etc.)

Hindringer Mangel på nye lærebøker Store elevgrupper Tid Til elevsamtaler Til samarbeid med kontaktlærere og faglærere. Til samarbeid med tospråklige lærere

Vi har: Kompetansen Viljen Trua