Brannvesenet og brannetterforskning DBE Brannvesen Brannetterforskning Foredrag på Polar Brannbefalslags seminar i Tromsø 9. September 2002

Hovedpunkter i foredraget Bakgrunn Utredninger Tallmateriale Dagens situasjon Aktørene Oppgavene Roller Framtid

Første trinn: RBE RBE-prosjektet (Reduksjon av branner elektrisk årsak) 89 - 93 Tverretatlig prosjekt Manglet troverdig tallmateriale Brannårsaksstatistikk (politiet skal rapportere) – start 1/1-1993 Kurs i brannetterforskning – 3 trinn (kjent for mange fra Starum)

Andre trinn : Rapport om påsatt brann Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 94 - 95 Årsaksstatistikken brukt for første gang 115 foreslåtte tiltak ”det må utvikles systemer for kvalitetssikring innen brannetterforskning” Elektronisk versjon: Finnes på DBEs hjemmeside www.dbe.no - oppslagsverket

Justisdepartementet følger opp Seminarrunde for politiet i 1995 for å informere om rapporten Nedsatte i 1997 en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til kvalitetssikring av brannetterforskning To-delt mandat: 1: komme med forslag til kvalitetssikringssystem 2: behov for distriktsvise etterforskningsgrupper ? Deltagere i gruppen fra Politi, brannvesen, NBL, DLE, PE og DBE

Tredje trinn: AKB – mandatets del 1 AKB I (Arb.gruppe for kvalitetssikring av brannetterforskning) 97 – 99 Gruppen foreslo selv å dele mandatet i to Forslag til kvalitetssikringssystem for teknisk brannetterforskning Akseptert/godkjent av Justisdepartementet våren 2000 Elektronisk versjon: Finnes på Justdep sin hjemmeside under publikasjoner/rapporter

Fjerde trinn: AKB – mandatets del 2 AKB II 00 – 02 Forslag om distriktsvise brannetterforskningsgrupper Regionalisert modell Politidistriktsgrensene er bestemmende Forpliktende samarbeid mellom: Politi Det lokale eltilsyn Kommunalt brannvesen Behov i ca. 1/3 av brannene dvs. ca. 1.100 branner i året Pr. 30.august 2002 rapporten vurderes av Riksadvokaten

Tallmaterialet – hele landet – 01.01 – 31.12.2001 Påsatt brann 241 11,38 % 2 Bar ild 497 23,48 % 3 Elektrisk årsak 412 19,46 % 4 Feil bruk av el.utstyr 329 15,54 % 5 Eksplosjon 12 0,57 % 6 Selvtenning 75 3,54 % 7 Lynnedslag 28 1,32 % 8 Annet 57 2,69 % 9 Ukjent 466 22,01 % SUM 2117 100 % Tallmaterialet er branner med innrapportert årsak fra politiet og lensmannsetaten

Tallmaterialet – de tre nordligste fylkene 1 Påsatt brann 38 11,91 % 2 Bar ild 64 20,06 % 3 Elektrisk årsak 65 20,38 % 4 Feil bruk av el.utstyr 51 15,99 % 5 Eksplosjon 1,25 % 6 Selvtenning 0,63 % 7 Lynnedslag 8 Annet 1,88 % 9 Ukjent 87 27,27 % SUM 319 100 % I samme periode rapporterte brannvesenet i de tre nordligste fylkene om 415 branner

Rapportgrunnlag Brannvesenet har rapportert bygningsbranner siden 1986 Politiet årsaker siden 1993 De ”to” rapportene kobles sammen – gir godt infogrunnlag Resultat I løpet av de 10 siste år ca 15.000 branner med rapportert årsak Påstand: Norge har Europas mest pålitelige statistikk

Dagens situasjon Politiet har ansvaret for etterforskningen Brannvesen Taktisk og teknisk etterforskning Skal klarlegge årsak og avdekke straffbare forhold Sliter med prioriteringer Brannvesen Slokkeansvar – viktige vitner (utnyttes ofte ikke) Sporadisk bistand til politiet i etterforskningsfasen Tilfeldig sakkyndighet DLE Instruksfestet at de skal bistå politiet med elsakkyndighet Blir ofte brukt til å bestemme eller utelukke el som årsak

Brannvesenet – 2 modeller 1: ”Pålagt oppgave” – ref. til brann- og eksplosjonsvernloven § 11 Kompetanseoppbygging: kr. 918.000 Utstyrsbehov kr. 216.000 Årlige driftskostnader kr. 8.800.000 2: Brannvesen selger tjenesten - politiet kjøper Kompetanse og utstyrsbehov som ovenfor Årlige kostnader kr. 10.912.000 AKB 2 drøfter fordeler og ulemper ved begge modeller

Kommunal modell Kommunal modell Ansvar klart plassert…..men Utilstrekkelig kvalitet og Kompetansen blir variabel og utnyttes ikke

Interkommunal modell Interkommunal modell Kvaliteten ivaretas, kompetansen stabil og utnyttes Ansvaret blir ikke lett å plassere – krever statlige føringer

Salg og kjøp av tjenesten Salg av tjeneste Enkelt å organisere, ansvaret klart, finansiering enkel Mister synergieffekter, BRV og DLE får ikke systematisk erfaringsgrunnlag For få branner vil bli vurdert – økonomi styrer

Hva mener DBE ? Oppgaven er som skapt for en interkommunal modell Finansieringen må drøftes videre Kan løses ved avtaler mellom kommunene Foreslår som i AKB 2 rapporten - prøveprosjekter i følgende distrikter: Midtre Hålogaland Telemark Østfold Sunnmøre

Hvilken brannkompetanse ? Brannvesenets deltaker bør ha kompetanse på: Brannfysikk og – kjemi Brannslokking – (grunnlag for forløpsvurdering) Bygningsteknisk kompetanse og innsikt Erfaring med tilsyn – formalkunnskap

Arbeid for politi eller eget ansvarsområde ? I Stortingsmelding nr 41 ”Brann- og eksplosjonsvern” Vedtatt av Stortinget 14. Juni 2001 ”En systematisk oppfølging av branner og uhell med sikte på å finne de grunnleggende årsaker er viktig for å kunne bedre det forebyggende brannvern” Behov for systematisk brannevaluering for erfaringstilbakeføring til forebyggende og beredskaps oppgaver Rapport og arbeid tilpasses politiets behov

Framtida Brannvesenet har kompetanse som ikke utnyttes Mer interessant jobb Uutnyttet erfaringsgrunnlag for brannvernet Styrker fagmiljø i distriktene – regionalisert er eneste riktige løsning Vil tilføre det forebyggende og beredskapsmessige arbeidet viktig erfaringer Kvalitetssikring av objekteieres innsats og brannvesenets arbeid Styrket rettssikkerhet