Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

*BEST Consulting Group
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
Relasjon med barn.
HELSE OG LIVSSTIL.
RELASJONSKOMPETANSE Viktig i institusjoner, ledelse, salg og kundebehandling, vennskap, familie.
Veiledning av elever / lærlinger
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
De gjemte og glemte barna Hvorfor denne tittelen?.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Tema 4: BEDRIFTEN SOM LÆRESTED Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere.
Masterstudium Helsetjenester til eldre 120 studiepoeng.
Tilpassede helsetjenester
Tilbud til mennesker med Huntington sykdom i Norge
Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
Demens og ernæring – etiske utfordringer
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Involvering av pårørende Siri Homelien Prosjektleder Demensfyrtårn
Rolighetsmoen barnehage
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Teambygging og fasilitering
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Dobbeltkompetanse i psykologi - hva ønsker vi fra prosjektet?
Eldre mennesker Har levd et langt liv med både gode og vonde opplevelser For de fleste vil mye livskunnskap og livserfaring bidra til trygghet og ro Mer.
Riktig kvalitet i leveransene kommer ikke av seg selv Ellen D. Varsi – Lyntale til Smidig 2010.
Basiskompetanse.
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Hvorfor fagutviklings-sykepleiere?
Eldresenterforum Vigdis Brit Skulberg
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Anerkjennelse som grunnlag for læring gjennom kollegaveiledning
Samvirke innen offentlige tjenester Pleie- og omsorg FoU-prosjekt nr
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Oxlo konferanse, Litteraturhuset Dr. art. Lars Gule Høgskolen i Oslo.
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Lederstil og Motivasjon.
Etikk i Haugesund Kommune
Pust Liv eller død.
ELEVENS RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN §9A.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Master i avansert geriatrisk sykepleie- trenger vi det?
Ordføreren Ordføreren K R I S T I A N S A N D K O M M U N E Boligsosial satsing i Kristiansand Verdigrunnlag boligoppfølging Hjelper og støtter brukeren.
CLAUDIA SCHIFFER PLAKATER
Relasjoner og psykisk helse v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Ledelse av sykepleiepraksis – bruker vi sykepleiekompetansen? ”Er vi på hugget eller på hælene?” Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef i Vestre Viken 4. November.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Andøy kommune Pleie og omsorg
Velferdsteknologi.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
økt grunnbemanning og ansvarliggjorte medarbeidere for økt nærvær
Hvordan påvirker tjenesteprofilen i pleie og omsorgssektoren kostnader og kvalitet? GEIR MØLLER Telemarksforsking.
Personvern og personopplysningsvern DRI 1001 Digital forvaltning
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Psykososialt skolemiljø
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo Pleiere som garantist for kvalitet i pleie- og omsorg til alvorlig syke og hjelpetrengende gamle? Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo

Kan pleiere være garantister for kvalitet? Hva er god pleie og behandling for alvorlig syke og hjelpetrengende gamle? Hvilken betydning har pleiere for kvalitet?

Institusjonell kontekst og ”markedssituasjon” ++Antall Personell, +++Stabilitet,++ Antall profesjonelt personell 0Antall Personell, 0Stabilitet, +++Antall profesjonelt personell Koordinering Konsistens Beboers helsetilstand, demografi Beboer ”resultater” (Pleie-kvalitet) Pleie- og omsorgsprosesser Omfang (kvantitet) av pleie Pleie- og omsorgspraksiser (Fra Castle & Engberg 2008) +++Antall Personell, Stabilitet, Antall profesjonelt personell +Antall Personell, ++Stabilitet, +++Antall profesjonelt personell Institusjonell kontekst og ”markedssituasjon”

Integritet (og trussel mot integritet) .... … må forstås ut fra tre grunnleggende sammenhenger - mellom: integritet og helse og sykdom, integritet og avhengighet og integritet og selvbestemmelse (Anderson 1996) Helse og sykdom Integritet Avhengighet Selvbestemmelse

Trusler mot den gamles integritet Manglende anerkjennelse av personen (objektivisering) Manglende respekt for selvbestemmelse Manglende anerkjennelse av den gamles erfaringer, ønsker og kompetanse Invasjon av personlig territorium (kropp, personlig informasjon, eiendeler, rom) Latterliggjøring (Kihlgren & Thorsen, 1996, 1998, Randers, Olson, Mattiasson 2000, 2002, 2003)

Sårbarhet for krenkelser av integritet Eldre hjelpetrengende mennesker er spesielt utsatt for trusler mot og krenkelser av sin integritet fordi de er avhengig av pleiepersonalets hjelp, tid, kompetanse og personlige holdninger alderdomstegn, sykdom og funksjonssvikt kan stå i veien for at hjelperen ser personen som den han er og har vært hjelpere har adgang til den eldres rom eller hjem uten at den eldre kan kontrollere når, og hvor ofte dette skjer de har ikke nødvendigvis den styrke og kraft som gjør at de kan motstå andres maktbruk

Hoveddimensjoner i pasientens integritet Sykehjem som ”hjem” (privatliv, kontroll, fellesskap)? Fellesskap vs kollektivitet Sosial rang og orden Familie, venner vs. Sosiale relasjoner med medbeboere .. UVI, trykksår, vekttap, fall, kontrakturer, medikamentfeilsystematisk vurdering av helse, funksjon , indivuduell tilpasning …. Pasientens personlige rom/sfære/territorium Pasienten som sosialt individ Pasienten som (kropp og) person Medbestemmelse, ivaretagelse av kompetanse, kjenne som person, uttrykke aktelse, vennlighet, ”kjærlighet”…..

Institusjonell kontekst og ”markedssituasjon” ++Antall Personell, +++Stabilitet,++ Antall profesjonelt personell 0Antall Personell, 0Stabilitet, +++Antall profesjonelt personell Koordinering Konsistens Beboers helsetilstand, demografi Beboer ”resultater” (Pleie-kvalitet) Pleie- og omsorgsprosesser Omfang (kvantitet) av pleie Pleie- og omsorgspraksiser (Fra Castle & Engberg 2008) +++Antall Personell, Stabilitet, Antall profesjonelt personell +Antall Personell, ++Stabilitet, +++Antall profesjonelt personell Institusjonell kontekst og ”markedssituasjon”

Sykehjemskvalitet og personellsammensetning* Sammenligning av sykehjem med hhv gode, gjennomsnittlige og dårlige pasientresultater viste at to faktorer var avgjørende for kvaliteten: Grunnleggende pleie- og omsorg gjennomføres konsekvent på en god måte (ambulering, væske/ernæring, eliminasjon, hud og smertehåndtering) Konsekvent klinisk sykepleiefaglig så vel som administrativt lederskap, bruk av team – og gruppeprosesser, Aktivt kvalitetsutviklingsprogram * Rantz, Hicks m.fl. (2004). The Gerontologist.

Forutsetninger for å kunne bidra til pleie, omsorg (og behandling) av god kvalitet Tilstrekkelig antall med pleiere (4.55 timer/beboer, inkl. 1.85 t/b med ”licensed” personell)* Riktig kombinasjon av pleiere (kompetanseprofil) Kontinuerlig kompetanseutvikling (formell, uformell opplæring, veiledning) -- lære det en kan! Og lære det en ikke kan Arbeide i en omsorgskultur -- bli tatt vare på og sett som nøkkelpersonell (i hverdagen!!!!) (*Harrison m. fl. 2000)