Kontroll ved bruk av tvang Randi Rosenqvist Psykiater randi.rosenqvist@justissekretariatene.no

EMK, artikkel 5 retten til frihet og sikkerhet Enhver har rett til personlige frihet og sikkerhet. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i følgende tilfelle og i samsvar med lov: d) frihetsberøvelse av en mindreårig ved lovlig pålegg for å føre tilsyn med hans oppdragelse, eller … e) lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere

Tvangshjemler i helse- og sosialvesenet Psykisk helsevernloven Sosialtjenesteloven Pasientrettighetsloven Barnevernloven Smittevernloven

Alle lovene har til felles: Det dreier seg om en rettighet til et ”gode”, og hvorvidt det skal være anledning til å undra seg dette godet. Det er vanligvis oppfattet som et gode å få helsehjelp, å få omsorg og at barns rettighet til en god oppvekst blir ivaretatt.

Det er (minst) to sider ved alle tvangsvedtak for eksempel: Retten til å slippe uønsket tvangsbehandling Retten til å få nødvendig behandling eller Retten til å bevege seg fritt Retten til omsorg som hindrer skade på seg selv eller andre

Tidligere ble en del bestemmelser fattet av helsepersonell og pårørende som del av omsorgen, uten at den det gjaldt samtykket/kunne samtykke. De siste 50 årene er individets autonomi blitt et sentralt rettsgode. Slike bestemmelser kalles nå tvangsvedtak og fattes av et forvaltningsorgan.

Enkeltpersoner oppfattes som autonome med mindre De ikke har samtykkekompetanse pga Alvorlig sinnslidelse Senil demens Psykisk utviklingshemming Lav alder Bevisstløshet, antatt samtykke Smittevern, på tross av (informert) protest

Tvangsvedtak etter norsk lov i helse-og sosialvesenet fattes vesentlig i tilfeller ved manglende samtykkekompetanse Hva er samtykke kompetanse? Den som fatter det første vedtaket (eller lar være å gjøre det) bedømmer hva som er tilstrekkelig samtykkekompetanse. Hvor mye innsikt kreves for å gi et gyldig samtykke, eller protest? Det synes som om man kan betraktes å ha kompetanse til å samtykke, men ikke til å protestere Dette er ikke på noe vis juridisk eller klinisk klart, og det vil avhenge mye av hva det er man skal samtykke til. (Politiske signaler er tvetydige)

Primærvedtaket Tvangsvedtak skal fattes etter forvaltningsloven, dvs den som fatter vedtak skal se til at saken er tilstekkelig belyst. Hvordan gjøres det dersom den det dreier seg om ikke kan fremstille sin sak klart? Hvordan dokumenteres dette saksgrunnlaget? Hvordan dokumenteres det faglige grunnlaget for vedtaket?

Overprøving av tvangsvedtak Kontrollkommisjoner, Fylkesleger Fylkesmann Fylkesnemder Domstoler Personer i ankeorgan skal ikke være inhabile. De har ulik kunnskap om de personer som er gjenstand for vedtak

Overprøving av vedtak Skal skje raskt Forvaltningsloven og tvisteloven tilsier at alle sider ved av vedtaket skal overprøves. Dvs bl a: Har alle parter kommet til orde? Er saken tilstrekkelig opplyst? Er lovens bestemmelser oppfylt? Hvor ligger rimelighetsskjønnet?

Har alle parter kommet til orde? Den det gjelder Pårørende, verger Politi, statsadvokat

Er saken tilstrekkelig opplyst? Hvilke fakta er primærvedtaket bygget på? Hvilke vurderinger har forvaltningsorganet gjort av disse fakta? Hvilke fakta i saken vil dette ankeorganet legge til grunn for anken? Trenger ankeinstansen en faglig vurdering ut over det forvaltningsorganet har gitt?

Er lovens bestemmelser oppfylt? Hvilken bestemmelse hjemler tvangstiltaket? Er riktig hjemmel brukt? Er det noen usikkerhet om hva denne bestemmelsen innebærer? Er det usikkerhet i hvordan disse fakta (som ankeorganet legger til grunn) vurderes i forhold til denne bestemmelsen? Forhåpentlig vil det være likhet i de ulike ankeorganenes vurdering av dette (rettslikhet).

Rimelighetsskjønnet Selv om lovens krav er oppfylt, er det rimelig å stadfeste tvangsvedtaket? Avhengig av ankeorganets generelle forestillinger om hva som er ”bra”? Bra på kort eller lang sikt? Eller av hva den som er underlagt tvang synes er ”bra” (nå?)? Eller pårørendes oppfatning? Påtalemyndighetens oppfatning? Uavhengig av hva den som fatter vedtaket synes er ”bra”?

Ankeorganet er ikke objektiv i verdivalg Hva er et bra liv for en person med store mentale forstyrrelser? I hvilken grad skal samfunnet og/eller pårørende utsettes for personer med mentale forstyrrelser og uro/aggresjon? I hvilken grad er det rimelig at en person skal få en sjanse til ikke å være underlagt tvang, og så får man se hvordan det går? Hvilke risiki for vedkommende selv og for samfunnet oppstår da? Når er tvang eventuelt nødvendig i et barns utvikling? Rimelighetsskjønnet varierer ved ulike ankeorgan.

I psykiatrien blir de fleste tvangsvedtak opprettholdt av ankeorganet Dette mener jeg betyr at de opprinnelige vedtak representerer samme lovforståelse og rimelighetsbetraktninger som ankeinstansen legger til grunn. Jeg kan ikke tolke dette som at kontrollorganet er ”i lommen på” forvaltningsorganet. Ved avvik, kan dette forklares ved ulik forståelse av fakta i saken (tidsforskjell?), ulik lovforståelse, eller ulik rimelighetsvurdering. Kan det tenkes at primærvedtaket fattes etter en følelse av hva ”deres” ankeorgan finner rimelig?