FYSIOTERAPI I PALLIASJON Hva er palliasjon, hva er lindrende behandling. Hva gjør fysioterapeuten her? Fysioterapeut Kirsten G. Østrem Klepp Fysioterapi 05.05.11

Stundom helbrede, ofte lindre og alltid trøste,» skrev legevitenskapens far, Hippokrates. Retten til å dø verdig og smertefritt, omgitt av omsorg og kjærlighet, bør være alle mennesker til del.

Mål i palliativ omsorg Økt livskvalitet Kan fysioterapeuten bidra til dette? Tidligere ble ble pasienten ikke prioritert mer, nå er målet livskvalitet. Kreftdiagnosen gir en veldig stor pasientrolle. En blir veldig sykeliggjort.

Livskvalitet…… Ivaretakelse av fysisk funksjon og smertelindring Størst mulig selvstendighet og funksjon Forebygge komplikasjoner som følge av immobilitet Forebygge og lindre smerte og andre symptomer Bidra til bedre kroppsbilde og bedret kroppskontakt Fremme fysisk og psykisk velvære Livskvalitet er subjektivt og hva som er viktig for økt livskvalitet vil variere fra pasient til pasient og kan endres i ulike faser. Vi har en kropp, vi er en kropp og livet setter sine spor i kroppene våre, også hos en palliativ pasient.

LIVSKVALITET Et subjektivt fenomen ”Å leve til man dør” Finne pasienten ”der han er” Hva er viktig for deg nå? For oss hjelpere er det viktig å finne pasienten der han er. Viktig med<apparatet rundt seg. Leve intens siste sommer.

Håp Kan vi snakke om håp i palliativ omsorg En grunnleggende holdning og håp for fremtiden. Finne nye håp og mål Håp rommer en følelse av å bli verdsatt og en følelse av mening. Å bli møtt som menneske og person - kanskje det mest håpsfremmede. Kortsiktige mål, er det andre ting en kan gjøre. Sammen med familien, gode stunder! Mening- oppleve livskvalitet

Kan vi bidra til håp og livskvalitet? Opplevelse av kontroll, vedlikehold av funksjon og mulighet er viktig for de fleste! Stimulere ”det friske”, fokus på ressurser; ”håpsfremmede”! Lindrende nærvær? Fysioterapi-lindring? Fysioterapi som livshjelp? Opplevelse av kontroll er veldig viktig helt til slutten. Fokus på hva de har. Bli tatt på, stå på beina, viktig for identitet og selvbildet. Kan kroppslig berøring fremme helse? Ja, det er det stort sett enighet om. Pasienten åpner opp med sin historie, kommer med fortellinger som kan være viktig.

Fysioterapi i palliasjon? Dette er vanlig fysioterapi Kunnskap om sykdommen, behandlingen, symptomer, bivirkninger av behandling m.m Varhet for den spesielle situasjonen. Vi er hjelpere nær døden. Pasientene blir ikke friske- de dør. Det setter fysioterapien i en annen sammenheng enn ellers. Evne til kommunikasjon, personlig modenhet og egenskap blir viktig NB; Ikke supermenneske, men ærlige og hele mennesker med evne og vilje til empati.

Kartlegging og undersøkelse Forberedelse: Skaff nødvendig bakgrunnsinformasjon Om sykdom, behandling, bivirkninger, kontraindikasjoner, psykososiale forhold, prognose m.m. Møtet med pasienten Samtalen Tid Hva pas opplever som problemer ESAS Viktig at pasienten slipper å fortelle alt gir trygghet. Viktig for oss, gir økt trygghet, lettere å møte pasienten, hindrer feilbehandling. SKJELETTMETASTASER. Hvordan fungerer pas. Og hva hindrer evtl funksjon?

Viktig om kartlegging og undersøkelse Undersøkelsen: Relevante spørsmål Hva trenger jeg å undersøke? Hvilke konsekvenser får evtl funn? Hva orker pasienten og hva vil han/hun? Aktuelle undersøkelse: Generell funksjon Div spesielle us: muskelstyrke, bevegelighet, lungefunksjon, smertekartlegging, nevrol.us.m.m Hjelpemidler og behovskartlegging. Nødt til å moderere seg i forhold til andre pasienter. Ikke alle sier ifra hva de vil/orker!!

Mål for fysioterapi Bidra til økt livskvalitet ved å: Lindre og forebygge smerte og andre plagsomme symptomer Optimalisere funksjon, mest mulig selvstendighet og verdighet. Gi velvære, bedre forhold til sin kropp og gode kroppsopplevelser.

Aktuelle mål Mål må settes i samarbeid med pasienten Vi kan oppmuntre, formidle vår kunnskap, men ikke presse og overkjøre. Prøv å fokusere på mulighetene/ det positive/de ressursene som faktisk er der. Oppmuntre til å ta noen sjanser! Ha realistiske mål! Husk at lindring og velvære også er viktige mål. ”Kan jeg gjøre noe godt for pasienten?” Massasje, tøyning, lymfedrenasje.

Faktorer som virker inn på aktivitetsnivået. Smerte Dyspnoe Slapphet/trøtthet Muskelsvakhet Sentral eller perifer nerveskade med nevrol utfall Bruddskader elle bruddfare (Metastaser) Kvalme Ødem Obstipasjon/diare Depresjon/angst/fortvilelse

Fysisk trening av pasienter i en palliativ fase Hvorfor skal så syke folk trene? Hva skal det være godt for? Hvorfor er det viktig å opprettholde fysisk funksjon? Den palliative fasen starter som en prosess når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig, og avsluttes når pasienten dør. Dette innebærer at den palliative fasen kan vare i flere år.

Bakgunn Som følge av forbedret behandling lever pasientene lenger. Fokuset i dag er større på livskvalitet og lindring ved uhelbredelig kreftsykdom (og andre uhelbredelig, progredierende sykdommer) Hvilken rolle spiller fysisk aktivitet og trening? Pasienter med uhelbredelig kreft lever lenger

Karnofsky performance status Utfører normal aktivitet, trenger ikke spesielt stell 100 % 90 % 80 % Normal. Ingen plager eller subjektive tegn på sykdom Klarer normal aktivitet, sykdommen gir lite symptomer Klarer med nød normal aktivitet. Sykdommen gir en del symptomer Ute av stand til å arbeide. Klarer seg hjemme, greier personlig stell. Trenger varierende grad av hjelp 70 % 60 % 50 % Klarer seg selv, ute av stand til normal aktivitet eller aktivt arbeid Trenger noe hjelp, men klarer stort sett å tilfredsstille egne behov Trenger betydelig hjelp og stadig medisinsk omsorg Ute av stand til å greie seg selv. Avhengig av pleie. Sykdommen i progresjon 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ufør, trenger spesiell hjelp og omsorg Helt ufør, hospitalisering nødvendig, men fare for død er ikke overhengende Svært syk, hospitalisering og understøttende behandling nødvendig Moribund, dødsprosessen er i rask frammasj Død

Individuell trening

Balanse

Gruppetrening

Optimalisere funksjon Bedre, vedlikeholde, kompensere, tilrettelegge. Hvorfor? Mulighet til mest mulig selstendighet Tilleggsgevinster: redusere kvalme, fatique, søvn, depresjon, med mer. Hvordan? Trening av styrke, bevegelighet, stabilitet og utholdenhet. Bruke gode faser. Funksjonstrening, vektbæring/belastning av skjelettet Veiledning og oppmuntring til egentrening Veiledning av pasient, pårørende, pleiepersonell i forflytning m.m Obs på pasientens begrensninger, uttrøtting og kontraindikasjoner. Pneumoni, emboli, dekubitus.

Litt om hjelpemidler Vær rask med hjelpemidler Hjelpemidlene passiviserer ikke, men kan gi muligheter. Aktuelle hjelpemidler kan være Skinner, strømper, belter, nakkekrage, forflytningshjelpemidler, ganghjelpemidler, rullestoler, ståseng Ha respekt for pasientens reservasjoner!

LINDRING Avspenning Berøring/massasje Mange innfallsvinkler Avspenning Berøring/massasje Lymfødembehandling, lindring for å lette trykket Sengeleie/ hvilestillinger Lungefysioterapi, sekretmobilisering, stilling, teknikk Bevegelse mot smertelidring Tens mot smerte og kvalme Colonmassasje Hjelpemidler, krage, korsett.

Gode kroppsopplevelser/velvære LIVSKVALITETPERSPEKTIVET! Stimulerer endorfinproduksjon m.m Bekreftelse av personens verdi. Kan gi bedre kroppsoppfatning og kroppsbevissthet. Bidra til en god livsavslutning Opplever vi det som et mindreverdig mål?

Obs ved cancerpasienter Varme er ikke farlig for kreftsvulsten, men ikke varme i bestrålte områder! Obs stråleskadet hud:unngå varme, massasje, ultralyd eller annet som kan skade huden. Bev. Og tøyning av bestrålte ledd viktig, men vær forsiktig. Obs. kvalme og slapphet ved cytostaticabeh. Og strålebeh. Obs lymfødem og utvikling av lymfødem

Obs!! Dyp venetrombose (DVT) Skjelettmetastaser. Truende tverrsnittslesjon Ved ”vanlige pas”: smerter som ikke gir seg,atypiske ryggsmerter TH10-11 kan bety pancreas-cancer.

Skjelettmetastaser Vanligste kreftformer Brystkreft, prostata, lungekreft Lokalisason rygg, bekken, ribbein, humerus og femur 50% av alle smerter er skj, met.

Fysioterapi ved skjelettmetastaser Lokalisasjon, frakturfare Opptrening etter patol. Brudd Generell trening, men forsiktig med passive bevegelser og øv med motstand på aff. Område. Forflytningsteknikker

Noen viktige spørsmål Er vi rustet til å møte alvorlig syke pasienter? Hvordan prioriterer vi? Hvem bestemmer når fysioterapi er relevant? Kjenner de andre godt nok til hva vi kan bidra med? Synlige nok? Når avslutter vi? Når det ikke lenger er aktuelt med ”trening”? Kan vi tilby noe annet? Definerer de andre oss ut når det nærmer seg slutten?

Kommunikasjon Ikke treng deg på! Ikke lettvinte svar og forklaringer eller ”falske” oppmuntringer! Humor, selvironi på pasientens premisser. Orke /tåle å møte den andres smerte-våg bare å være der! Empati!

Kommunikasjon Hvordan forholde oss når pasienten ikke vet, fornekter eller ”fisker”? Sannhet er viktig! Ikke si alt som er sant, men det som sies må være sant! Hva er din største bekymring nå?

Egne holdninger, modenhet og behov Vårt menneskesyn konfronteres. Personlig modenhet en forutsetning Evne til nærhet og empati Ærlige, hele og sanne mennesker Balanse mellom nærhet og avstand Evne og vilje til refleksjoner Orke å forholde seg til egen død og egen smerte Ivareta egne behov!

Den døende pasient Viktig å gjenkjenne tegnene Naturlig å trekke seg ut Noen ganger bidra med lindring til det siste Viktig med samspill både med pasient, pårørende og resten av det palliative teamet.

Referanser Retningslinjer for fysioterapi i palliativ fase. Norsk forening for palliativ medisin Standard for palliasjon Fysisk trening for alvorlig syke kreftpasienter – Line Oldervoll, post doc/PhD ved Institutt for kreftforskning og molekylarmedisin, NTNU og Kreftforeningen og Hanne Paltiel, spesialist i onkologisk fysioterapi, St.Olavs Hospital, Trondheim