Inkludering i skole og fritid Dagskonferanse: Barn med funksjonsnedsettelse Porsgrunn, 26. November 2013 Christian Wendelborg Forskningsleder, Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning AS christian.wendelborg@samfunn.ntnu.no www.samforsk.no

Å vokse opp etter de store reformen Barn som er født på 1990- tallet har vokst opp i kjølvannet av store utdannings- og omsorgsreformer som har frontet normalisering, integrering og inkludering Det har vært en samlet forståelse at alle barn skal vokse opp hjemme og ha en så vanlig oppvekst som mulig Men hvordan har det vært å vokse opp som funksjonshemmet blant jevnaldrende i skole og fritid.

“Å vokse opp med funksjonshemming i dagens Norge» Følger ca 650 familier med barn med nedsatt funksjonsevne hele oppveksten Barna er født i 1993-95 Fysisk FH, Utviklingshemming og sammensatte funksjonsvansker

«Inkluderingsforløpet» Vi skal se nærmere på Inkluderingsforløpet i skole og fritid fra barnehage til videregående skole for barn med nedsatt funksjonsevne Inkluderingsforløpet til Barna i å vokse opp prosjektet Oppfylles reformenes intensjoner? Og eventuelt – hvorfor ikke?

Inkludering Vi skal se på 3 forhold som angår inkludering av barn og unge med nedsatt funksjonsevne Går de på vanlige skoler og i samme klasser som jevnaldrende uten funksjonshemminger Deltar de sosialt i skole og fritid sammen med jevnaldrende uten funksjonshemminger Er det sammenheng mellom inkludering i skolen og inkludering i fritid?

Andel i spesialskole eller spesialklasse

Forskjeller mellom elever med ulike funksjonshemminger?

Hva med de som er i vanlig klasse?

Inkluderingsforløpet i skole Barn med nedsatt funksjonsevne i stor grad får sitt opplæringstilbud andre steder enn der andre barn uten nedsatt funksjonsevne er Utviklingen øker utover skoleløpet De som er i vanlig klasse blir tatt mye ut av jevnaldergruppa Videregående opplæring har en organisatorisk segregering mer enn pedagogisk differensiering.

Sosial deltakelse i skole og fritid Sosial deltakelse i skole og fritid synker etter hvert som barna blir eldre Dette påvirkes av type funksjonshemming og alvorlighetsgrad Men også type skoletilbud

Inkludering i skolen er viktig for inkludering i fritid Fritidsaktiviteter – både organiserte og uformelle – springer ofte ut av skolens struktur og rammer Barn med funksjonsnedsettelser har ofte transport til-og-fra skolen Færre muligheter til å gjøre avtaler om aktiviteter og å bli med andre hjem Organisering av undervisningen til barn med funksjonshemming fører til mindre jevnalderkontakt i skole og fritid Barn som er marginaliserte i skolen mindre jevnalderkontakt også utenfor skolen enn øvrige barn, fordi det er et overlapp i sosiale relasjoner på skolen og fritid

Sammen med jevnaldrende på fritiden

Inkludering i skole og fritid – en utfordring Samspill mellom ideologier og praksis i skole og fritid Funksjonshemmete barn skal være i nærskole, men marginaliserers/ segregeres i den vanlige skolen Skolens strategi for å håndtere spenningen mellom den rådende inkluderingsideologien og å opprettholde eksisterende praksis. Ideologisk krysspress Inkluderingsideologi vs konkurranseorientert og individualisert utdanningsideologi Barna blir mer utfordrende sosialt og faglig med alder konsekvenser for organiseringen av opplæringstilbudet som har innvirkning på oppvekstbetingelser på skole og andre arenaer