«Inkludering lønner seg» Målbilde for Statped

Presentasjon om: "«Inkludering lønner seg» Målbilde for Statped"— Utskrift av presentasjonen:

1 «Inkludering lønner seg» Målbilde for Statped 2017-2022
«Inkludering lønner seg» Målbilde for Statped Innsatsområde 2; Teknologi - et redskap for inkludering Innledning v/ brukerrepresentant Signe Marie Søraunet Brukerrådsmøte Statped Midt 01/ Statpeds målbilde «Inkludering lønner seg» - side 10-11

2 Oppslag funnet på nett

3 Oppslag funnet på nett

4 Teknologi - digital Teknologi i målbilde, men jeg velger også å bruke ordet digital. «Digitale native» - «Digitalt innfødte»: Barna er født i en verden hvor bruk av PC, nettbrett og smarttelefoner skjer daglig. «Digitale innvandrere» - det er vi voksne som ikke er vokst om med PC, nettbrett og smarttelefoner, men som har tatt i bruk det senere. Digitale verktøy: PC, mobiltelefon, smarttelefon, nettbrett, digitale kameraer, webkameraer, skanner, kopimaskin, GPS, prosjektor, diktafon, digitalt mikroskop, smartbord og smarttavler. Litt «forklaringer»

5 Teknologi – digital forts.
Hva er digitale ferdigheter? Ref: utdanningsdirektoratet Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft. En ting er å ha og bruke digitale verktøy med hva med bruken av de? Da trengs det digitale ferdigheter eller digital kompetanse.

6 Digital kompetanse Ref: Senter for IKT i utdanningen - I Norge var vi tidlig ute med å integrere det digitale som en egen ferdighet med Kunnskapsløftet i Digitale ferdigheter er definert som: Tilegne og behandle innebærer å kunne bruke ulike digitale verktøy, medier og ressurser til å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke digital informasjon hensiktsmessig og kritisk. Produsere og bearbeide innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser til å sette sammen, gjenbruke, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til produkter, for eksempel sammensatte tekster. Kommunisere innebærer å kunne bruke digitale verktøy, ressurser og medier til å samarbeide i læringsprosesser, og til å presentere egen kunnskap og kompetanse til ulike mottakere. Digital dømmekraft innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en forsvarlig måte, og å ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett. Norge har digital ferdighet som en egen ferdighet i Kunnskapsløftet – dette gjelder alle unger. Dvs mulighetene for integrering er tilstede. Det betyr også at voksne må ha digitale ferdigheter, men kanskje har ungene større «fordeler» enn voksne da de er digitale natives. Og vi voksne kan dermed være begrensende i bruksmulighetene.

7 Digital kompetanse – forts.
Definisjonen av digital kompetanse skal tilpasses og fornyes i prosessen med å lage nye læreplaner fram mot 2020. Senter for IKT i utdanningen vil arbeide for at programmering, algoritmisk tenkning og at et enda tydeligere fokus på eleven som produsent og skaper tas med. Å utdanne elever med digital kompetanse er viktig for deres videre utdannings- og karrierevalg, og for deres evne til å utnytte nye teknologier for å ta del, fornye og utvikle fremtidens samfunns- og arbeidsområder. Digital kompetanse handler ikke om å mestre sosiale medier. Hvorvidt tilgangen til spesielle nettsider og sosiale medier som Facebook og Instagram bør stenges, må den enkelte skole ta stilling til. Vi ser imidlertid at når den digitale kompetanse hos ledelse, lærere og elever er høy, så blir behovet for mobilhotell, kontroll, stenging og blokkering mindre. Viser at det stadig er endring

8 Digitale verktøy og inkludering
Skolen er en viktig arena både for læring, lek og sosial tilhørighet. Når alle får utbytte av læring, så bidrar det til et inkluderende samfunn Digitale verktøy vært med å bidra til å bedre situasjonen og gitt økt læring for flere, men det krever at de som underviser har kompetanse til å bruke verktøyene riktig, og vite hvilke verktøy som gir økt læring for den enkelte elev. Selv om vi har tilpasset opplæring, så er hovedutfordringer i arbeidet for en inkluderende skole slik SAFO ser det: Likestillingsperspektivet i skolen Organisering av undervisningen Kvalitetskrav i undervisningen Elevers rettssikkerhet Tilgjengeligheten til undervisningsbyggene 2. avsnitt: I denne sammenhengen kan denne rapporten nevnes: Christian Wendelborg, Anna Kittelsaa og Joakim Caspersen: Rett til spesialundervisning eller rett til deltakelse? Faktorer som påvirker ekskludering og inkludering i skolen. Bestilt av NHF og HBF

9 Likestillingsperspektivet i skolen: likestilling i skolen at alle elever gis en reell mulighet til å få utbytte av undervisningen uavhengig av funksjonsnivå. Dette er i tråd med FN konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og opplæringsloven. Organisering av undervisningen: Elver som har rett på spesialundervisning får ofte undervisningen utenfor klassefellesskapet , også ofte av ufaglært undervisningspersonell og det oppleves ikke som inkluderende. Kvalitetskrav i undervisningen: Alle elever skal sikres opplæring ut fra egne forutsetninger og behov, men slik er det ikke i dag. En stor del av elever som får spesialundervisning får denne av ufaglærte assistenter og uten at det stilles krav om faglig fremgang på samme måte som for andre elever. Ved å koble alle elevers opplæring opp mot konkrete læringsmål får også elever med spesialundervisning og individuell opplæringsplan tilbakemelding på faglig fremgang Elevers rettssikkerhet: Intensjonene i lovverket som omfatter skole og elever er stort sett bra. Det mangler imidlertid verktøy for å få følge opp kommunen og skolen når regelverket ikke blir etterlevd. Tilgjengeligheten til undervisningsbyggene: SAFO har nærskoleprinsipp, og da er det viktig at byggene er universelt utformet . Tilgjengelige bygg gjelder også for andre grupper somhar nedsatt funksjonsevne slik som ansatte i skolen, foreldre og andre med tilknytning til elevene. Fra SAFOs politikk for inkluderende opplæring

10 «Har vi tatt bruken av teknologi for langt?»
Spissformulering

11 Referanser Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne: Utdanningsdirektoratet: Forskning.no: Senter for IKT i utdanningen: SAFO og særlig inkluderende opplæring : NTNU samfunnsforskning og avdeling for Mangfold og inkludering: Rapporten: Christian Wendelborg, Anna Kittelsaa og Joakim Caspersen: Rett til spesialundervisning eller rett til deltakelse? Faktorer som påvirker ekskludering og inkludering i skolen