Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Delprosjekt 3 Dobbeltdiagnoser.
Advertisements

Informasjon og fagdag for 1.linjetjenesten 10 sept. 2013
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Psykologspesialist Mogens Albæk Christensen
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
Det sømløse helsevesenet – Erfaringer fra Trondheim
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
HABILITERINGSTJENESTEN FOR VOKSNE (HAVO) - i spesialisthelsetjenesten
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
AD/HD hos innsatte – fengselshelsetjenestens rolle AD/HD-konferansen mai Avd.sykepleier Turid Espegren.
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
Assertive Community Treatment (ACT) Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Mosseregionen, Sykehuset Østfold og Sosial- og Helsedirektoratet.
Dette er Raskere tilbake
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 – Se meg!
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Veksthuset Molde.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Samhandlingsprosjekt psykisk helse Samarbeidsutvalget 01. mars 2010
Møt våren i Geiranger … Ambulante tjenester – samhandling rundt pasienten – roller og modeller – forventninger Voksenpsykiatrisk avdeling Helse Sunnmøre.
St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold.
Modernisering av det faglige tilbudet - krever økt samhandling Trude Grønlund, klinikksjef Psykisk Helse og Rus- klinikken.
Ambulerende Rehabiliteringsteam ART - Drammen Sykehus -
Evalueringsrapporten Evalueringsrapporten vurderes som god og samsvarer i hovedsak med RHF-ene sine egne oppsummeringer av hva som er oppnådd etter rusreformen.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
KoRus-Øst Kompetansesenter rus - region øst Dobbeltdiagnose et tilbakeblikk og noen blikk framover Amund Aakerholt Lillehammer sept 2010.
Samhandling rundt innsøking til behandling
Erfaringer fra modellkommuneforsøket
SMIL – styrket mestring i livet Oslo,
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Psykologer i kommunene
Pasientforløp alkohol
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Fusdalbråten botiltak - et botiltak med recovery orientering.
Rådhuset 05. og 07.mai ”Tverrfaglig spesialisert rusbehandling” - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten.
NAV, Side 1 Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse  2007 – 2012  Bygger på erfaringer fra Vilje Viser Vei satsingen i NAV og opptrappingsplanen.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen
Samarbeid med familien
Samhandling i praksis. Utfordringer og muligheter
Hvorfor SEPREP/FACT I BYDEL GAMLE OSLO Sundvolden
November 2003Sørlandet sykehus HF ”FELLES UTVIKLING” Et pilotprosjekt i kommunene Flekkefjord og Mandal
Perspektiver på bruk av kompetanse i ACT-arbeid Amund Aakerholt, Korus -Øst 1AAa, Korus Øst / Trondheim
Samhandlingsmodeller
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Ny organisasjonsmodell og samarbeidsavtale innen rus og psykisk helse mellom Fræna og Eide kommune «SAMMEN OM MESTRING»
Medikamentfrie forløp
Bedre helsetjeneste inn- bedre helse ut
Gaute Strand og Trond Hatling
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hverdagsrehabilitering
Psykoedukativ flerfamiliegruppe
SAMMEN OM BARN EN MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMHANDLING
Presentasjon i OSO 22.februar 2018
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Flexible Assertive Community Treatment
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Helse- og sosialkomiteen 28. februar 2008
Utskrift av presentasjonen:

Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen? Erfaringer fra ACT-team

Agenda Eksempel på samhandling innen psykiatrifeltet Om den nasjonale satsingen på ACT-team i Norge – hvorfor? Målgruppen for ACT-team ACT-teammodellen ACT-team Skien Ergoterapeutens rolle i ACT-team

Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen Kapittel om rus og psykiatri – ACT-team ACT – Assertive Community Treatment = Aktivt oppsøkende behandling i lokalmiljøet

Hvem er målgruppe for ACT? Personer med en alvorlig psykisk lidelse; dvs. psykoselidelse eller alvorlig bipolar lidelse + tilleggskriterie som f.eks.: Ikke greier å benytte det ordinære behandlings- og hjelpeapparatet Rusproblematikk Hyppige innleggelser ved psykiatrisk akuttavdeling Vanskelig for å beholde bolig, ta vare på bolig Svekket egenomsorgsevne Hyppig kontakt med politi / fengselsvesen (kriminalitet) Stor slitasje i familie / nettverk …for å nevne noe

Hvorfor ACT-satsing i Norge? Evaluering – Opptrappingsplan for psykisk helse Forskning – ACT-team (USA + Storbritannia) - dokumentert gode resultater for målgruppen: - Reduserte sykehuskostnader - Bedre effekt av behandling - Økt pasienttilfredshet

ACT-Team: etableres med personell både fra kommune- og spesialisthelsetjeneste. kjennetegnes ved at det er: - aktivt oppsøkende - tverrfaglig - og også leverer basistjenester

Prosjektorganisert ACT-satsing over 3år Hensikt: Prøve ut om ACT-teammodellen kan være virksom under norske forhold. Pilotprosjekt – Moss fra 2007 Fra 2009 – 2010 – etablert 12 ACT-team (15) Helsedirektoratet Prosjektmidler NAPHA (Nasjonalt senter for psyksk helsearbeid) Opplæringsansvar KoRus Øst (Kompetansesenter for rus – helseregion øst Utgitt ACT-håndbok / norsk (bl.a. fidelityskala) Evalueringsansvar (Modelltrohet + effekt) Utredningspakke Ukeregisrering

ACT-team Skien SAMHANDLINGSPROSJEKT Skien kommune – Psykiatrisk klinikk / DPS Skien 50 – 50 innsats (økonomi / personalressurser) Prosjektmidler fra Helsedirektoratet pr. år: 1,4 mill kr Forpliktelse Kompetanse og ressurser Base Åpningtider

Definerte roller i ACT-team Kjernebemanning : - Teamleder ( praktiserende kliniker) - psykiater - sykepleier (vernepleier) - psykolog (kun i Norge) Spesialistbemanning: -Rusfaglig spesialist - Spesialist på arbeid og Rehabilitering - Brukerspesialist

Behandlings”ideologi”: Mestrings- og recovery-perspektiv Stress – Sårbarhetsmodellen Generell målsetting: Bidra til at den enkelte pasient takler hverdagen sin på best mulig måte; med fokus på mestring, deltagelse, nettverk og psykoedukasjon.

ACT-team fokuserer på Kartlegging av psykososiale forhold Medikamentell behandling Symptomlindring Støtte og gjennomføring av daglige aktiviteter og gjøremål Arbeid, bolig, meningsfull aktivitet og fritid Integrert behandling av rus og psykiatri Familiestøtte Psykoedukasjon Samarbeid med fastlege og andre aktuelle aktører

Modellen for ACT-team Hva skal vi tilby? Hvordan jobber vi? Helhetlig tilbud (både 1. og 2.linjenivå) Basistjenester / Behandling / Rehabilitering / Planarbeid / Nettverksarbeid Aktivt oppsøkende Møter pasienten der pasienten befinner seg Oppfølgingen skal ha et langvarig preg Alle team-medlemmer skal kjenne alle pasienter Multiskill Mestrings- og recovery-perspektiv

Samarbeid og bruk av ordinære tjenester: Fastlege – somatisk oppfølging Bestillerkontor – ”sikre rettigheter” Hjemmetjenester Hjelpeverge NAV Boligkontor Psykiatrisk klinikk Politi f.eks

Ergoterapeutens rolle i ACT-team Skien Gi generell ergoterapi til enkeltpasienter Spesialist arbeid og rehabilitering ”Multiskill” Rådgiving / veiledning til teamet i enkeltsaker og på generell basis (aktivitetsanalyse / funksjonsvurderinger / tilrettelegging for mestring av kognitive utfordringer f.eks) Kartlegging mtp planarbeid

Oppsummering Ergoterapeuter har mye å bidra med overfor pasienter, innad i ACT-teamet og overfor samarbeidspartnere. ACT-team er en modell for god samhandling rundt behandling og oppfølging av aktuell målgruppe ACT-teamsatsingen i Norge er et eksempel på at det er nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen