Delprosjekt 3 Dobbeltdiagnoser

Deltagere Silje Ranstorp, konstituert enhetsleder ved enhet for psykose og rus - prosjektleder Eline K. Jørstad, overlege ved enhet for psykose og rus Kenneth Hovda, ledende spesialsykepleier på drift ved mottaksenheten. Erlend Hangaard overlege Josefinesgate DPS Jan Aslak Aasen, Bjerke bydel Katrine Neverdal, seksjon for psykisk helsearbeid, Bjerke bydel Gry Holmen Halvorsen, enhetsleder Rusakutten

Referansegruppe/aktuelle eksterne ressurspersoner Rune Tore Strøm, overlege ved Rusakutten Anne Beate Sætrang, prosjektleder ved Rusakutten. Asle Dahl, DD-team Gaustad sykehus

Om prosjektet Vi startet med et annet fokus enn hva vi endte opp med. Vi trodde da prosjektet startet at Rusakuttmottaket (RAM) skulle bli en større del av prosjektet og en ”ny” samarbeidspartner for akuttavdelingen, Josefinesgate DPS og Bjerke bydel. Dog ble det tydelig utover i prosjektet at RAM ikke kunne komme med noen andre/ nye tilbud til denne pasientgruppen, enn hva de allerede gjorde. Dvs at så lenge pasienten hadde en alvorlig sinnslidelse i bunn, ble det vanskelig for RAM å tilby sine tjenester, selv om rus skulle være hovedproblemet/utfordringen til pasienten.

Vi startet med disse målene for prosjektet: Ha klare samarbeidsområder mellom Avdeling for akuttpsykiatri Ullevål, Bjerke bydel og Josefinesgate DPS rundt pasienter med psykose/rus problematikk. Starte opp et samarbeid med Rusakutten både fra bydel, DPS og akuttpsykiatrisk der det er naturlig. Ha lav terskel for å kontakte hverandre ved uklarheter. Skape åpenhet og rom for diskusjon og avklaring rundt pasienter som har sammensatte problemer som det kan være vanskelig å hjelpe. Utarbeide en skriftlig retningslinje som beskriver behandlingstilbudet på Avdeling for akuttpsykiatri Ullevål, Rusakutten, Josefinesgate DPS og Bjerke bydel. Forslag om å innføre kriseplaner.

Dette ble til slutt konkusjonen: Det er mye usikkerhet rundt hva slags tilbud som finnes i vår sektor til pasienter som har både psykose og rus problematikk. Både ift behandling, rehabilitering, aktivitets/oppfølgings tilbud og boliger. Dette gjelder i både spesialisthelsetjenesten innen psykiatri og innen rus, og i bydelene/kommunen. Det bør derfor finnes mer/lettere tilgjengelig informasjon om dette Til pasienter med har hyppige innleggelser på akuttpsykiatrisk avdeling, destruktivt rusmisbruk uten avhengighetsdiagnose og de som er dømt til behandling/ forhøyet farlighet, bør det etableres kriseplaner. Dette for å sørge for å forebygge forverringer av pasientens tilstand i størst mulig grad, klare å gripe inn tidlig, og at pasienten blir lagt inn til riktig innstans ved behov.

Hvordan har prosjektet bidratt til bedre samhandling? Samhandlingsprosjektet har bidratt til at det har blitt satt av tid og ressurser til å prioritere det å bli kjent med ny bydel. Vi tror derfor at overgangen ikke hadde gått så bra uten dette prosjektet. Det har blitt etablert samarbeidsrelasjoner mellom konkrete personer og ikke bare ”løst” mellom institusjoner/bydel. Det har lettet ”bli kjent” arbeidet og evt forhindret (i større grad) uoverensstemmelser som oppstår når nye ”kulturer” møtes.

Prosjektgruppens anbefaling til videre arbeid Implementere bruken av kriseplan. For at dette skal la seg gjøre må kriseplan komme som et standardisert dokument inn i PasDoc og være noe alle involverte parter rundt pasientene har et forpliktende forhold til. I tillegg anbefales det undervisning om bruk og hensikt med kriseplan. Det bør informeres, både gjennom undervisning/møter og skriftlig (brosjyrer), mellom Akuttavdelingen, Josefinesgate DPS og Bjerke bydel om hva slags bo tilbud, aktivitets/oppfølgings tilbud, rehabiliteringstilbud og behandlingstilbud som finnes til psykose og rus pasienter og hva kriteriene for å fylle disse er.