Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Skjønnlitterær fortelling
”Når livet setter seg i kroppen…” Livsstyrketrening som en del av Arbeidsrettet rehabilitering Liv Haugli ASVL 5 feb.08.
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Fra ord til liv Mars 2011.
Cochleaklubben sommertreff
Psykiske utfordringer ved MS
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Hønefoss politistasjon
Kan vi ta livet tilbake? Karl John Amdahl Styreleder
Mestring og forebygging av depresjon
Velkommen til kurs Sorg og kriser
Forandringsfabrikken
Det gode Det rette Det rettferdige
Hva er aktivitet og deltakelse?
- roller og forventinger
Mestring og forebygging av depresjon
Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø
På vei mot likevekt! Likevekt!.
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Aktivitet på Mestringssenteret
Involvering av pårørende Siri Homelien Prosjektleder Demensfyrtårn
Rolighetsmoen barnehage
Undervisning om Joyce Travelbee
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Psykolog (Lovisenberg Diakonale Sykehus), Dr. gradsstipendiat (NKVTS)
Barn i sorg og krise Hva er Sorg?
Kapittel 4 oppgave c. Sett inn substantivene som svarer til
HVEM ER GUD, EGENTLIG? Salem
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
12 Reflekterende lesing.
ABRAHAM MASLOW (BILDE).
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
Vekst etter kriser. Bodø 13. juni Odd J. Eidner
Temakveld Når et lite barn dør 29. april 2010
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Opprettholdende faktorområder
BARNAS BARNEVERN 2020.
Kapittel 2 oppgave i Kjenner disse personene ansvarsfølelse?
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Livsstilsending - uke 5 -
Gruppetilbud for unge voksne med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming, HAVO Lassa ved SUS Identitet/Selvbilde/seksualitet v/Ole Jan Hustøl.
Problemløsning.
Hvordan mestre livet med myelomatose ? Seminar Scandic Hotell City Dr. Tor Jacob Moe Lege / Psykiater.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft – tanker, følelser,
Psykiske kriser Med psykisk krise mener vi at en person er kommet i en livssituasjon der hun ikke er i stand til å forstå eller handle ved hjelp av de.
Kriseteori Ski, mai Livskrise, ulike faser 1.Sjokkfase 2.Reaksjonsfase 3.Bearbeidingsfase 4.Nyorienteringsfase.
Livskvalitet og følelser.. Arne Næss ”Livskvalitet handler til syvende og sist om følelser..” (fra boka ”Livsfilosofi”) Gry Stålsett
Forståelse, reaksjoner, tilpasning og behov Overlege Siri Sandvik Psykologspesialist Sigrid Vanberg
Foreldremøte Røyneberg barnehage Sylvi Abrahamsen fagleder/pedagogisk leder.
Asperger syndrom og ADHD
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
- Ta kontakt med kursledere:
Periodeplan for Minsten Uke Sansing, fysisk aktivitet og karneval
Å få barn Skal – skal ikke ????
Litt mer om veiledning Lise Barsøe
Livet er praktisk, det gjelder også vår kristne tro.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Hvordan leve med den lange ventesorgen? (ved Dagfinn Follerås)
Utskrift av presentasjonen:

Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005 ”Kjønnsforskjeller i sorg” av psykolog Oddbjørn Sandvik

Hovedtemaer Om sorg Forskjeller mellom menns og kvinners sorg Hvilken betydning kan ulike måter å sørge på få? Hvordan møte disse utfordringene?

Bakgrunn Erfaringsmessig Mange opplever at kjønnsforskjeller blir en ekstra belastning i sorg Store kjønnsforskjeller blant de som mottar sorgstøtte

Bakgrunn Faglig Skifte i fokus fra reaksjoner og helsemessige konsekvenser av tap, til Måter å mestre tap på, og hvordan ulike mestringsmåter virker inn på tilpasning til et liv etter tapet

Sorg er Alle reaksjoner på sterke tapsopplevelser følelser tanker kroppslige reaksjoner Handlinger Mestring av utfordringer Tilpasning til en ny livssituasjon

Sorg varer mye lengre enn folk omkring tror noen sider ved sorg varer livet ut

Sorgprosesser Konfrontering Unngåelse Erkjennelse Benekting

Sorgprosesser Det som er Det som var Opplevelser Oppgaver

Utvikling gjennom sorg Konf. Unng. Erkj. Benekt. Opp- Opp- levelser gaver

Kvinner Viser mer intense og vedvarende reaksjoner angst depresjon tristhet vonde tanker Uttrykker og snakker mer om sine tanker og følelser leser og skriver mer om sorg søker mer sosial støtte

Menn Holder følelser for seg selv Er mer opptatt av det som hendte enn av sine opplevelser av det Engasjerer seg i aktiviteter og fysisk utfoldelse Tar stort ansvar for familiens hverdagsoppgaver Er interessert i informasjon, løsninger og praktiske råd Foretrekker å snakke om sine opplevelser med en eller noen få

”Det som har skjedd kan vi ikke gjøre noe med ”Det som har skjedd kan vi ikke gjøre noe med. Det beste vi kan gjøre er å legge det bak oss og lære oss å leve videre” ”Det er ikke noe å snakke om. Vi får han/henne ikke tilbake likevel” ”Det som har skjedd kan vi aldri glemme. Det at han er død kommer til å prege oss resten av livet”

”Det var først da jeg fant en måte å ha henne nær meg i hverdagen at jeg kunne begynne å se framover” ”Ved at jeg finner måter den døde kan leve videre i meg på, kan jeg leve videre”

Hun: Han vil ikke snakke om barnet vi har mistet eller vår sorg over det Han: Jamen, det har vi da snakket om

Mangelmodell Menn mangler evne til å kjenne på og uttrykke følelser uttrykke innlevelse i andre lese følelsesmessige signaler snakke om egne følelser og opplevelser

Ressursmodell Menn har evne til å gjennomarbeide følelser raskt konsentrere seg om det viktigste håndtere følelser på egen hånd fokusere på problemer og løsninger

Utvide og nyansere vår forståelse av sorg Informasjon om forskjeller i sorg Bli inspirert av ulike måter å sørge på Den enkelte må utvikle sin måte å sørge på Sørgende trenger anerkjennelse for sin måte å sørge på, og støtte til å utvikle den videre

Den enkelte sørgende må finne sin måte å sørge på, men trenger mer å velge mellom Par trenger informasjon om kjønnsforskjeller i sorg, og om hvordan de kan møte dette støtte til å opprettholde åpenhet i par

Hjelp til å få øye på likheter Begge har mistet Begge opplever fortielse og maktesløshet Begge møter uforstand i omgivelsene Begge møter utfordringer de ikke før har møtt

Hjelp til å holde sorgprosessen igang Anerkjenne følelser, tanker og reaksjoner som virkelige og viktige Støtte forsøkene på å gjenoppbygge og gå videre i livet Støtte strevet med å gjenskape mening og framtid

Hjelp til å holde samtalen i parforholdet igang Egne følelser og behov er viktige Den andres følelser og behov er viktige

Hjelp til å nyansere og holde tilbake Når det å snakke ødelegger for den andre Når det er forståelig og blir godtatt av den andre Når situasjonen gjør at åpenhet er uheldig Når det er viktig for å opprettholde sosial kontakt

Hjelp til å finne fram til en god rytme i det å konfrontere og å holde tilbake Be a man for my wife and Be a grieving father

Grupper Blandet Kvinner Menn Par

Finn en god balanse mellom å sørge og å gjenoppbygge livet