Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 14.11.12

Utfordringer i utdanningssystemet Ut fra internasjonale sammenligningsundersøkelser er det godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Kunnskapsløftet har i liten grad endret på resultatene i norsk skole. Bakgrunnsvariabler som kjønn og foreldres utdanningsnivå forklarer en stor del av variasjonen i resultatene. Andelen elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av den vanlige undervisningen øker. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning har nå en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere. Thomas Nordahl

Lærerkompetanser tilknyttet klasseledelse med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Stor effekt Håndtering av bråk og uro i undervisningen 0,80 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72 Thomas Nordahl

Fra disiplin til demokratisk fellesskap til klasseledelse Disiplin ble tidligere sett på som en forutsetning for læring og undervisning, og bruk av avstraffelse ble vurdert som nødvendig. Poenget med den fysiske og psykiske avstraffelsen var både selve smerten og den ydmykelsen som eleven opplevde. På 70-tallet kom reformpedagogikken med vekt ”det demokratiske felleskap”. Ved å vektlegge en gjensidighet og dialog med elevene skulle det ikke lenger bli noen problemer med bråk og uro. Dette har bidratt til at lærere mistet både virkemidler og autoritet. De siste 10 årene har det blitt legitimt å snakke om ro og orden gjennom begrepet klasseledelse der elevene også skal anerkjennes og verdsettes. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Lærer og leder Beskriv en leder du har hatt, som du mener har vært en god leder og som har betydd noe for deg. Beskriv en lærer du selv har hatt, som du mener har vært en god lærer og som har betydd noe for deg. Thomas Nordahl, SePU

Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i klasseledelse Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elever og voksne . Thomas Nordahl

Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Delleveranse 1 - nettressurser knyttet til lærerens klasseledelse og relasjonskompetanse. Delleveranse 2 - nettressurser knyttet til hvordan skolen kan utvikle gode relasjoner mellom elevene samt et godt hjem-skole samarbeid. Delleveranse 3 - nettressurser som skal bidra til at skolens arbeid med elevenes læringsmiljø er systematisk, kontinuerlig og kunnskapsbasert. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

God klasseledelse er en integrert kompetanse I klasseledelse er det viktig å forholde seg til både en strategisk og situasjonsbestemt ledelse. I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll. Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv. God klasseledelse kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse Thomas Nordahl

Kjernen i ledelse er å nå menneskene du leder Effektive skoleledere og klasseledere er ikke bare logiske og kognitivt orienterte, de knytter seg også til de emosjonelle behov hos elevene. Bunnlinjen i ledelsen knyttet til forbedring av resultater, er å appellere direkte til følelsene til de du leder. Eksemplariske ledere får bedre resultater fordi de betjener de menneskene de skal lede. Effektive ledere handler slik at mennesker føler seg sterke og dyktige. De får mennesker til å tro de kan mer enn det de trodde de kunne. Thomas Nordahl, SePU

Barrierer for utvikling av egen klasseledelse Lærere som tror at de ikke kan bidra til endring og utvikling ”Det vil ikke bli noen endringer i ditt klasserom hvis ikke du gjør noe på en annen måte” Et ensidig fokus på og krav til at elever skal endre seg og manglende evne til å se på situasjoner og seg selv som lærer og voksen. Tro på at kunnskap i seg selv er nok og at det ikke er behov for øvelse og trening Ad-hoc løsninger og ikke systematisk arbeid Lærere og andre ansatte som tror at de kan løse alle problemer og utfordringer alene. Thomas Nordahl

Etablering av relasjoner til elevene Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? De voksne har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. Thomas Nordahl

Anerkjennelse av elever Alle har et grunnleggende behov for anerkjennelse. Voksnes forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre. Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil, håndtrykk, blikk-kontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sin meninger og sine mestringsstrategier. Thomas Nordahl

Dimensjoner i klasseledelse Kontroll Autoritær Autoritativ Varme Forsømmende Ettergivende Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Forståelse av kompetansebehov Forbedring av egen kompetanse handler om to grunnleggende forhold: Aktivere kompetanse som du har, men ikke bruker eller ikke bruker nok. Tilegnelse av ny kompetanse. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Hattie (2012): Visible learning for teachers. Maximazing impact on learning. New York: Routeledge. Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Thomas Nordahl