Tjenesteyting i en brytningstid

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
Advertisements

Forskrift og veileder til forskrift; Nasjonale tjenester
Tema for presentasjonen.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Bakgrunn: -Kommuneoverlege i Nes kommune siden -93
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Samhandling - sett med sykehusets øyne
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Prosjekt FUNNKe Bardu, 5 januar 2011 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder NST Gerd Ersdal, Medisinsk rådgiver, NST.
Orientering om utfordringer i legevaktsamarbeidet Situasjonen rundt legevaktsituasjonen har endret seg siden evalueringen fra 6K og Agenda K ble gjort.
Samhandlingsreformen St.melding 47
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Allmennlegens rolle i en bedre primærhelsetjeneste Årsmøtekurs Norsam/LSA Bodø 31/ Trond Egil Hansen.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe?
| Helsedirektoratet, omgivelser og samfunnsoppdrag| 2 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Kommunikasjon mellom nødetatene under krisehåndtering – Hva er gjort?
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Barn som pårørende.
Prosjekt: Bedre individuell refusjon Fagdag i helseøkonomi 3. mars 2009.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Prehospitalt Har anestesisykepleieren sin plass her?
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk rådgiver,
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Hilde Gaard, prosjektleder, Indre.
Hva skal til – sett fra en helseregion Christel G. Meyer Spesialrådgiver Medisinsk og helsefaglig avdeling HELSE ØST.
Kommunalt ansvar for overgrepsmottak Høstkonferansen KS Sør-Trøndelag, Røros Leif Edvard Muruvik Vonen, ass. kommuneoverlege.
Samhandlingsreformen
Samhandling Ambulerende team - Åpen omsorg Holmen
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gerd Ersdal, medisinsk rådgiver,
Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder,
Framtidens sykehus Nasjonal helse- og sykehusplan HelseOmsorg21
Prosjekt FUNNKe VK møte med Skånland, 24 januar 2011 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder NST Gerd Ersdal, Medisinsk rådgiver, NST.
Kommunenes fremtidige behov for medisinsk kompetanse. Rune Hallingstad Fagleder Helse og velferdsavdelingen.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Regional Planer PH og TSB Møte med RBU 31.august 2015 Sigrid Aas, rådgiver HMN, PH plan Elise Solheim, rådgiver HMN, TSB plan.
Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten – én helseportal Jostein Listou, kommunikasjonsrådgiver Helse Midt-Norge RHF.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Overskrift her Tekst, figur, bilder etc.. Staten Har et overordnet ansvar Vedtar lover Gir informasjon Fører kontroll Har tilsynsoppgaver Driver bl.a.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen.
Hva er en pasientreise? En pasientreise er transport av pasienter til og fra undersøkelser og behandlinger hos offentlig godkjente behandlere Hovedregelen.
REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN – TRAUMESYSTEM I NORGE 2016
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Ambulansebestilling Bruk av ambulanse
Bente Westrum ass. fylkeslege Fylkesmannen i Oppland
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
Workshop Helseberedskap og akuttmedisinsk kjede
Legevakt i Røros, Os og Holtålen (ROH) og ambulanser
Om ambulanseberedskap /akuttberedskap i Sør-Trøndelag 8.juni 2017
Akuttkjeden – eller akuttnettverket - sett fra AMK og ambulansetjenesten Møre og Romsdal Akuttutvalg Møre og Romsdal, Vestnes Geir Grimstad,
Rett til spesialisthelsetjenester versjon (kan bli endret noe)
Berit K. Teige, forskningssjef/seksjonsleder FIU
Brukerutvalget 2018 Styrearbeid og roller.
Bedre samarbeid: Utprøving av ny beredskapsmodell med organisering av stedlig akuttmedisinsk kompetanse i Snåsa? Helse Nord-Trøndelag HF Klinikk for.
Styremøte 20. juni 2018.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Utskrift av presentasjonen:

Tjenesteyting i en brytningstid Legevaktkonferansen 2019 Steinar Olsen, avdelingsdirektør akuttmedisin og beredskap

Helsedirektoratets roller Faglig rådgiver Forvalte lover, regelverk, refusjonsordninger mv. Iverksette politikk Helhetlig ansvar for den nasjonale helse-beredskapen.

Vårt bidrag Redusere forskjellene i helse og levekår Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen Bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren Utvikle en helhetlig nasjonal helseberedskap Divisjonsseminar 2018 02.12.2019

Folketallet øker

Økt levealder Aldersgruppen over 67 år vil øke med 64 % Gruppen over 80 år vil øke med 56 %. Utviklingen forventes å utgjøre en varig endring i alderssammensetningen.

Endringene skjer raskt

Et blikk fremover Vi blir flere, vi blir eldre og vi bosetter oss i byer og tettsteder. Noen sykdommer blir mindre truende, andre vokser i omfang. Vi kan behandle flere sykdommer og vi levere lengre med sykdom. Ressursene, de menneskelige og de økonomiske, skal fordeles på flere av stadig færre.

Helsetjenesten – Samfunnets mest desentraliserte virksomhet

Helseforetaket skal Kommunen skal Akuttmedisinforskriften kap. 3 § 10 Akuttmedisinforskriften kap. 2 § 6 og 9 bringe kompetent personell og akuttmedisinsk utstyr raskt frem til alvorlig syke eller skadde pasienter utføre nødvendige undersøkelser, prioriteringer, behandling og overvåking, enten alene eller sammen med andre deler av tjenesten bringe syke eller skadde pasienter med behov for overvåking og/eller behandling til forsvarlig behandlingssted og mellom behandlingssteder ha beredskap for å kunne dekke behovet for ambulansetjenester ved større ulykker og kriser innenfor egen helseregion og på tvers av regions- og landegrensene ha beredskap for nødvendig følgetjeneste for gravide til fødestedet og delta i enkle søk og redningsoperasjoner. tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig. sørge for at legevakten er utstyrt slik at helsepersonellet i vakt kan gjennomføre diagnostikk og iverksette nødvendig medisinsk behandling og overvåkning i akutte situasjoner. sørge for at legevakten er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart Hvis det var ett forvaltningsnivå, hadde man ikke tatt seg råd til å ha doble ordninger Har vi råd fordi forvaltningsskillet eksisterer? Oppgaven å gjøre forvaltningsskillet usynlig lokalt

Hvordan ser det så ut? Legevaktorganisering i Norge, rapport nr 4, 2019: Trenden mot større legevakter fortsetter og utvikling mot mer robuste legevakter Flere legevakter med lege på fastlønn (50%) Flere har tilgjengelig legevaktbil (50%) og 96% akuttsekk for lege i uttrykning og sykebesøk En del legevakter opplever utfordringer med å få en tilfredsstillende tjeneste Stor variasjon i geografi, avstander og befolkningsgrunnlag krever lokale løsninger

Hvordan ser det så ut? Stor variasjon i samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen 50% av legevaktene har samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetak 37 % av legevaktene har felles beredskapsplaner mellom kommune og helseforetak 63% av legevaktene har beredskapsøvelse, oftest med ambulansetjenestene.

Hvordan ser det så ut? Kompetanseoppbygging i legevakt (litt etterslep i registreringen) Kurs i akuttmedisin – hittil ca. 5000 Kurs i vold og overgrep – hittil ca. 1000 Fortsatt tilskudd neste år

Formål: Gi pasientene nødvendig helsehjelpstilbud uavhengig av bosted Gi en samlet oversikt over normative krav til legevakt og legevaktsentral og gi anbefalinger til løsninger Altså Ikke nye krav Målgruppe: Kommunene, som ansvarlig for legevakt Ledere på legevakt

Høringen inkluderer forslag til nasjonal kvalitetsindikatorer Formålet å kunne gi måle tjenesten for å måle Foreløpige innspill: Overveldende alle kravene som stilles til tjenesten Høringsfrist 15. september og implementering 2020

Helseforetaket skal Kommunen skal Akuttmedisinforskriften kap. 3 § 10 Akuttmedisinforskriften kap. 2 § 6 og 9 bringe kompetent personell og akuttmedisinsk utstyr raskt frem til alvorlig syke eller skadde pasienter utføre nødvendige undersøkelser, prioriteringer, behandling og overvåking, enten alene eller sammen med andre deler av tjenesten bringe syke eller skadde pasienter med behov for overvåking og/eller behandling til forsvarlig behandlingssted og mellom behandlingssteder ha beredskap for å kunne dekke behovet for ambulansetjenester ved større ulykker og kriser innenfor egen helseregion og på tvers av regions- og landegrensene ha beredskap for nødvendig følgetjeneste for gravide til fødestedet og delta i enkle søk og redningsoperasjoner. tilby legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, blant annet rykke ut umiddelbart når det er nødvendig. sørge for at legevakten er utstyrt slik at helsepersonellet i vakt kan gjennomføre diagnostikk og iverksette nødvendig medisinsk behandling og overvåkning i akutte situasjoner. sørge for at legevakten er organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart Hvis det var ett forvaltningsnivå, hadde man ikke tatt seg råd til å ha doble ordninger Har vi råd fordi forvaltningsskillet eksisterer? Oppgaven å gjøre forvaltningsskillet usynlig lokalt

Gode helsetjenester der folk bor 02.12.2019

Bedre innsikt og forståelse Styrke samarbeid og samhandling Kompetent og beredt Omstilling mot bærekraft

Bedre innsikt og forståelse Nasjonalt fagnettverk for Akuttmedisin Trendanalyse Nklm og NAKOS Legevaktrapporten Følgeforskning SAMLOK Følgeforskning Legevaktpiloten NKI-utvikling Registerutvikling NPR og KPR

Systematikk samarbeid og samhandling mellom aktørene

Kompetent og beredt

Omstilling mot bærekraft

Bedre innsikt og forståelse Styrke samarbeid og samhandling Kompetent og beredt Omstilling mot bærekraft