Å få elevene til å argumentere B – Samarbeid

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Misoppfatninger knyttet til tall B – Samarbeid
Advertisements

Engasjement og undring B – Samarbeid
Ta utgangspunkt i elevenes interesser og erfaringer B – Samarbeid
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Samtaletrekk B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Elevintervju B – Samarbeid
Elevintervju B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Anvendelse av realfag i ulike yrker B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Hva er realfag? B – Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Læreplanforståelse B – Samarbeid
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
God repetisjon og øving B – Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Forslag til for- og etterarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Problemløsingsstrategier B – Samarbeid
Teknologi i realfagene B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Engasjement og undring B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Å utvikle matematiske begrep B – Samarbeid
Telle i kor Telle med 5 fra 4 A – Forarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Problemløsingsstrategier B – Samarbeid
Faser i faglige samtaler B – Samarbeid
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Modul 1 – Representasjoner
Overflatelæring versus dybdelæring B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Å få elevene til å argumentere B – Samarbeid Modul 3 Å få elevene til å argumentere B – Samarbeid

Mål Målet med denne modulen er å bli bevisst på hvordan vi kan tilrettelegge for elevers argumentasjon.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Oppsummering av forarbeid 15 minutter Faglig påfyll 25 minutter Hvordan tilrettelegge for argumentasjon? 20 minutter Planlegg egen undervisning 30 minutter Totalt 90 minutter

Oppsummer forarbeid 15 minutter

Oppsummer forarbeidet i grupper Tenk over hvordan du har jobbet med argumentasjon i naturfag. Noter ett eksempel fra undervisninga di der du lyktes med å få elevene dine til å argumentere og ett der du ikke lyktes med dette. Reflekter over hvorfor. Utveksle erfaringer to og to (10 minutter). Oppsummer i plenum (5 minutter).

Faglig påfyll 25 minutter

Hvem skal ut? Tenk (1 minutt) - par (4 minutter) - del (5 minutter): Tjeld Stokkand Lundefugl Bøylepingvin Tenk (1 minutt) - par (4 minutter) - del (5 minutter): Velg en fugl som skiller seg ut. Begrunn hvorfor.

Eksempler på begrunnelser Bøylepingvinen skal ut, fordi den er den eneste som ikke kan fly. Tjelden skal ut, fordi den er den eneste som mangler svømmeføtter. Bøylepingvinen skal ut, fordi den er den eneste som ikke lever i Norge. Stokkanden skal ut, fordi den er den eneste som ikke har svart og hvit farge. Lundefuglen skal ut, fordi den er den eneste som har nebb med flere farger Andre begrunnelser kan være knyttet til plass i næringskjede, mat, størrelse, form....

Argumentasjon Argumentasjon kan enkelt beskrives som påstand + begrunnelse(r) Eksempel: Bøylepingvinen skal ut, fordi den er den eneste som ikke kan fly. påstand begrunnelse

Hva skjer med svarttrostpopulasjonen? Det er mange svarttrostunger, så neste år vil vi se mange voksne svarttroster De fleste ungene vil bli spist Velg en av påstandene og lag en begrunnelse. (1 minutt) Diskuter begrunnelsen med en kollega. (4 minutter) På de neste bildene vil dere se eksempler på begrunnelser til to av påstandene. De fleste ungene vil fly av sted for å finne et hjem en annen plass De fleste ungene vil sulte i hjel i løpet av vinteren

Eksempel på begrunnelse De fleste ungene vil fly av sted for å finne et hjem en annen plass. Påstanden kan være riktig fordi svarttroster trives i mange leveområder. Ca. 60 % av svartrostene trekker før vinteren. Ordet «fordi» signaliserer at det kommer en begrunnelse. I dette tilfellet består begrunnelsen av to faktaopplysninger (evidens): Svarttroster trives i mange leveområder. Ca. 60 % av svartrostene trekker før vinteren. Andre ord med samme funksjon som «fordi» er «på grunn av at», «ettersom» og «som følge av at».

Eksempel på begrunnelse Det er mange svarttrostunger, så neste år vil vi se mange voksne svarttroster. Påstanden kan være riktig hvis det er god mattilgang få fugler flytter få fugler blir spist av andre Begrunnelsen er altså basert på noen betingelser som må være oppfylt. Ordet «hvis» signaliserer at det kommer en betingelse. Andre ord med samme funksjon som «hvis» er «dersom», «gitt at» og «når». bilde

Oppsummering: Argumentasjon Argumentasjon vil si å komme med en påstand som er støttet av begrunnelser. Begrunnelser kan for eksempel være faktaopplysninger eller henvisning til kilder. Begrunnelser kan også være betingelser som forteller under hvilke forhold påstanden gjelder. Begrepene argument og argumentasjon brukes ofte om hverandre. Argument er produktet, mens argumentasjon er prosessen eller det du gjør når du lager og bruker argumenter.

Hvordan tilrettelegge for argumentasjon? 20 minutter

Eksempler på aktiviteter som legger til rette for argumentasjon Gi konkurrerende ideer/forklaringer (f.eks. grubletegninger) Gi spørsmål eller problemstillinger som har flere mulige svar (f.eks. Hvem skal ut?-oppgaver) Gi mulige begrunnelser for et fenomen, og la elevene ta stilling til hvorvidt hver begrunnelse er riktig og forklare hvorfor de mener det Lag rollespill der elevene får utdelt roller og skal argumentere for sitt syn Diskuter: Har dere erfaring med noen av disse aktivitetene? Har dere flere forslag til aktiviteter?

Setningsstartere Disse setningene kan du tipse elevene om, når de skal begrunne påstander: Jeg mener at …, fordi … Jeg mener at …, hvis …

Støttespørsmål Disse spørsmålene kan du stille elevene når de argumenterer: Hvorfor tror du at ... ? Hvordan henger dette sammen med det X sa? Hva er begrunnelsen din for påstanden? Har du faktaopplysninger som støtter påstanden? Har du noen kilder som støtter påstanden? Gjelder påstanden under spesielle betingelser? Hvordan kan du bli enda sikrere? Er noen enige eller uenige? Diskuter: Har dere erfaringer med å bruke noen av disse spørsmålene?

Vil du vite mer? naturfag.no: Metoder for å legge til rette for diskusjon Sonja M. Mork: Argumentasjon – sentralt for kritisk og naturvitenskapelig tenkning

Planlegg egen undervisning 30 minutter

Planlegg egen undervisning Lag Hvem skal ut? om et tema du skal undervise om. Velg tre eller fire bilder som har med temaet å gjøre. Det må være mulig å gi flere løsninger på hvilket bilde som skal ut. Bruk gjerne bilder med mange detaljer. Planlegg hvordan du vil få elevene til å begrunne påstandene sine (tenk-par-del, setningsstartere, støttespørsmål …) Tenk på hvordan du skal få elevene til å skille mellom påstand og begrunnelse.

Refleksjon under og etter utprøving Hvordan fikk du elevene til å argumentere for påstandene sine? Hva fungerte bra? Hvorfor? Hva vil du endre til neste gang du skal arbeide med argumentasjon?

Å få elevene til å argumentere D – Etterarbeid Modul 3 Å få elevene til å argumentere D – Etterarbeid

Mål Målet med denne modulen er å bli bevisst på hvordan vi kan tilrettelegge for elevers argumentasjon.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Del erfaringer i grupper 30 minutter Oppsummer i plenum 10 minutter Veien videre Totalt 50 minutter

Del erfaringer i grupper (30 minutter) Hvordan fikk du elevene til å argumentere for påstandene sine? Hva fungerte bra? Hvorfor? Hva vil du endre til neste gang du skal arbeide med argumentasjon?

Oppsummer i plenum (10 minutter) Gå gjennom de samme spørsmålene: Hvordan fikk du elevene til å argumentere for påstandene sine? Hva fungerte bra? Hvorfor? Hva vil du endre til neste gang du skal arbeide med argumentasjon?

Veien videre (10 minutter) Se gjennom Introduksjon og A – Forarbeid i det som blir deres neste modul.

Kilder naturfag.no: Metoder for å legge til rette for diskusjon Sonja M. Mork: Argumentasjon – sentralt for kritisk og naturvitenskapelig tenkning i Naturfag 1/18.