Problemløsingsstrategier B – Samarbeid

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Misoppfatninger knyttet til tall B – Samarbeid
Advertisements

Engasjement og undring B – Samarbeid
Ta utgangspunkt i elevenes interesser og erfaringer B – Samarbeid
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Samtaletrekk B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Elevintervju B – Samarbeid
Elevintervju B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Læreplanforståelse B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Misoppfatninger knyttet til tallregning B – Samarbeid
Praksiser i ambisiøs matematikkundervisning A – Forarbeid
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
God repetisjon og øving B – Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Hva er representasjoner i matematikk? B – Samarbeid
Problemløsingsstrategier B – Samarbeid
Teknologi i realfagene B – Samarbeid
Modul 4 – Representasjoner
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Engasjement og undring B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Å utvikle matematiske begrep B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Telle i kor Telle med 5 fra 4 A – Forarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Faser i faglige samtaler B – Samarbeid
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Å få elevene til å argumentere B – Samarbeid
Egenvurdering i matematikk B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Modul 1 – Representasjoner
Modul 1 – Kartleggingstest Alle Teller
Modul 4 – Synliggjøre elevenes tenkning
Modul 2 – Observere elevenes strategier
Prinsipper for ambisiøs matematikkundervisning B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Problemløsingsstrategier B – Samarbeid Modul 2 Problemløsingsstrategier B – Samarbeid

Mål Målet med denne modulen er å: få en oversikt over noen vanlige problemløsingsstrategier i matematikk. kunne vurdere styrker og svakheter ved ulike strategier. bli bevisst hvordan undervisning om problemløsingsstrategier bør legges opp.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Gruppearbeid knyttet til forarbeid 15 minutter Arbeid med problemløsing 25 minutter Knytt teori til erfaringer og egen praksis 20 minutter Planlegge egen undervisning 45 minutter Totalt 105 minutter

Faglig påfyll 60 minutter

Gruppearbeid knyttet til forarbeid Se over notatene dine fra A – Forarbeid. Endre om det trengs. Diskuter følgende spørsmål i grupper på 3-4 personer: Hva mener dere er viktig for at elevene skal bli gode problemløsere? Hva mener dere er de to største utfordringene ved å la elevene arbeide med problemløsing i skolen? Hvordan, og i hvor stor grad, lar dere elevene arbeide med problemløsing? Oppsummer i plenum.

Arbeid med problemløsing Arbeid parvis med oppgavene under. Ta notater underveis i arbeidet. Gjør begge oppgavene: En klasse trenger 5 blader hver dag for å mate de to larvene sine. Hvor mange blader hadde de trengt hver dag om de skulle mate 12 larver? På en liten planet i det ytre rom finnes det fembeinte dyr og trebeinte fugler. En dag var det til sammen 56 bein på denne lille planeten. Hvor mange dyr og hvor mange fugler kunne det være på planeten den dagen? Finnes det flere løsninger? Hvordan vet vi at vi har funnet alle løsningene?

Arbeid med problemløsing Kan dere løse oppgaven på ulike måter? Har dere brukt noen av strategiene som presenteres i artikkelen? Kan dere løse oppgaven ved å bruke flere av strategiene i artikkelen? Bruker dere andre strategier enn de som presenteres i artikkelen?

Knytt teori til erfaringer og egen praksis Slå sammen to og to par til nye grupper. Legg fram løsningene og forklar løsningsstrategiene for hverandre. Diskuter følgende: Hvilke strategier egnet seg best for disse oppgavene? Vil ulike strategier kunne gi ulikt matematisk utbytte og innsikt? Hvordan vil dere kategorisere strategiene ut fra inndelingen i artikkelen? Oppsummer i plenum: Hver gruppe presenterer én strategi og kategoriserer denne. Hvor mange ulike løsningsmåter finner dere?

Planlegge egen undervisning 45 minutter

Planlegge egen undervisning Planlegg og gjennomfør ei undervisningsøkt der dere bruker en av problemløsingsoppgavene som dere arbeidet med tidligere. Tilpass oppgaven til deres elever. Bruk vedlagte undervisningsnotat i planlegging og gjennomføring. Økta skal gjennomføres før neste samling. Dere kan velge om dere arbeider individuelt eller flere sammen. Fokus i samtalen med elevene etter at de har løst oppgaven skal være å få fram styrker og svakheter ved de ulike strategiene. Utfordre elevene til å identifisere matematikken bak de ulike strategiene.

Problemløsingsstrategier D – Etterarbeid Modul 2 Problemløsingsstrategier D – Etterarbeid

Mål Målet med denne modulen er å: få en oversikt over noen vanlige problemløsingsstrategier i matematikk. kunne vurdere styrker og svakheter ved ulike strategier. bli bevisst hvordan undervisning om problemløsingsstrategier bør legges opp.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Del erfaringer i grupper 25 minutter Oppsummer i plenum 10 minutter Veien videre Totalt 50 minutter

Del erfaringer i grupper (25 minutter) Diskuter i grupper: Hvilke strategier brukte elevene? Brukte elevene de strategiene dere hadde forventet? Hvordan klarte elevene å forklare løsingsstrategiene sine og hvorfor løsningene ga mening, eventuelt ble feil? Hvordan var elevene i stand til å se at en strategi var mer effektiv enn en annen? Velg ut noen tips og råd som dere vil dele i plenum. Tipsene kan omhandle: Hvordan elevene kan holde konsentrasjonen, bli engasjerte, delta aktivt, velge gode strategier, begrunne godt og så videre.

Oppsummer i plenum (10 minutter) Del tipsene med hverandre

Veien videre (10 minutter) Veien videre kan være å arbeid mer med problemløsing og problemløsingsstrategier. En annen mulighet er å arbeide med en annen pakke i Realfagsløyper.

Kilder Smith, M.S. & Stein, M.K (2011). 5 practices for orchestrating productive mathematics discussions. Reston VA: NCTM