Punkt og linjer Panorama Vg3 Heltar i litteraturen Læreplanmål

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Advertisements

5 Kultur.
Bokanmeldelser..
Etiske modeller - hva er det?
SEMESTEROPPGAVEN Design og detaljer Referanser Temavalg
Kunsten å lese skjønnlitteratur
En historie om folkediktning og eventyr
Litteraturhistorie
Kapittel 15 På litteraturgruppe
Vanlege nynorskfeil.
Frå eitt medium til eit anna
Tema Vg1, kap 4.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Språk og språkpolitikk i Norden
Hvem er jeg? 1.
Ove Eide VEGAR INN I FILM. Forteljingar: ei grunnleggande kommunikasjonsform - munnleg - skriftleg - film - tv -
Litteraturen frå 1850 til 1900 Ei oversikt. Store samfunnsendringar Industrialiseringa skyt fart Ny teknologi Byane veks Flyttestrøm frå bygd til by.
Kapittel 7 Etisk realisme og modernisme
Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk
Teksttyper vs. sjangre Hvordan oppleves endringen til teksttyper i klasserommet? Konsekvenser for lærere, elever og vurderings- og sensurarbeid Hvordan.
Kapittel 14 Samisk språk og kultur. Mål Gjere greie for nokre hovudtrekk ved samisk kultur Forklare kva som ligg i omgrepet fornorsking Gjere greie for.
19-Sep-16 ALLE TELLER Jakten på elevenes tenkning (når ”svaret” er feil) Gerd Nilsen Bergen 9.mars.
1700-talet: Opplysningstiden Tro på fornuft, frihet og framtid
Robin og Tommygun. Samisk kirkehistorie Pietistene på 1700-tallet, misjonsarbeid. Myndighetene ville omvende samene, ikke bare religiøse grunner. Handelsveier.
1 Tema vg1, kap 11. Del 2: Seks språk – seks ulike system Læreplanen seier at du skal kunne forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, samanlikna.
Forteljing. Samlenemning Munnleg - skriftleg Sanne - oppdikta Korte - lange oppdikta = fiksjon.
Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring.
Dramatisk dikting Kva er eit drama? Dramaet si historie.
Litteraturen etter Det globaliserte samfunnet Vekst, velstand og marknadsøkonomi Varer, kapital og idear kryssar grenser Kunnskap og teknologi blir.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
NORDISKE SPRÅK Norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk.
HISTORISK- BIOGRAFISK METODE. Mer moderat forhold mellom litteratur og historie. Også her er man opptatt av kontekst, men i form av avsender og forfatter.
| Formelle tekstar. Formelt språk ver sakleg og presis du skal ikkje bruke ein personleg tone kutt ut uformelle ord som slang, banning, forkortingar og.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
Bokmelding. Som ein artikkel Typisk i aviser, nettet, m.m. Hugs på to ting: Skrive om boka Vurdere boka.
Norsk kapittel 4 Skrivekløe Kompetansemål: – Å trene på å skrive gode forteljingar – Å kjenne att språklege verkemiddel i forteljingar – Å trene på å bruke.
Panorama Vg1 Kapittel 5: Språket før og no De nordiske språkene Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre greie for likheter.
Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.
AMTMANDENS DØTRE - Den første norske tendensromanen Camilla Collett.
Panorama Vg : Språklige forhold Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes.
Panorama Vg : Språklige forhold Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes.
Statistikk Dette er Norge
Kap. 6 Tankar, tru og tvil i Bibelen
Den afrikanske Nora Side
Hvorfor er Ibsen fortsatt så populær?
| Kulturmøte og kulturkonfliktar
Metall Læremål: Kva er metall?
Kapittel 7: Ord og bilete
Metall og ikkje-metall
Dramatiske sjangrar Skodespel og film
Å skrive novelle.
1700-talet: Opplysningstida Tru på fornuft, fridom og framtid
1700-talet: Opplysningstida Tru på fornuft, fridom og framtida
Fordypningsemnet i norsk, vg3 2017
| Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
Kapittel 4 Sjangrer Del 3: Skjønnlitteratur, lyrisk diktning
Kapittel 5: Språket før og no Det fleirspråklege Noreg
Panorama Vg2 Tendenser og faser 1700-tallet: Språklige forhold
: Språklige forhold Panorama Vg3 Tendenser og faser
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Panorama Vg2 Tendenser og faser Språklige forhold i middelalderen
Punkt og linjer Panorama Vg3 Det moderne prosjektet Læreplanmål
Omsetjing og vurdering
Kommunikasjon og språkfunksjoner
Lyrikk og poetisk språk
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
Viktige spørsmål om kjønn, samliv og barn
Sjølvbilete og sjølvtillit
Kapittel 5: Språket før og no Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Utskrift av presentasjonen:

Punkt og linjer Panorama Vg3 Heltar i litteraturen Læreplanmål Mål for undervisningen er at elevene skal kunne drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon sammenlikne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet © Trysil Resort AS & Pearl Design v/Margrethe Aanestad

Heltar i litteraturen Gjennomgang Innleiing Stereotype heltar Opprørsheltar: Kvinner og folkefiendar Klassiske heltar Klassiske heltinner Antiheltar I dag Innleiing Kva er ein helt? Kva for eigenskapar har ein helt? Gjerningar? Helt: Ein person som har vist uvanleg mot eller utført ei beundringsverdig handling Hovudperson i ei bok Kven som er heltar i ein kultur, seier noko om kva som blir sett på som positive eigenskapar og verdiar

Punkt og linjer Heltar i litteraturen Gjennomgang Stereotype heltar Heltane i populærkulturen speglar gjerne utbreidde haldningar og verdiar Endrar seg i takt med samfunnet Mannlig helt: hardtslåande og sterk, med skarp hjerne Kvinneleg: vakker og attråverdig, tradisjonelt avhengig av ein mannleg helt Mønsteret i ferd med å endre seg I dag kan mannlege og kvinnelege heltar ha mange av dei sam eigenskapane Innleiing Stereotype heltar Opprørsheltar: Kvinner og folkefiendar Klassiske heltar Klassiske heltinner Antiheltar I dag

Punkt og linjer Heltar i litteraturen Gjennomgang Opprørsheltar: Kvinner og folkefiendar Mange heltar går imot dei rådande normene, spesielt dei urettferdige Eksempel: Nora i Ibsens Et dukkehjem (1879): gjer det som menneskeleg sett er rett, sjølv om det er i strid med samfunnet Mange slike heltar på 1900-talet, spesielt i kvinnerørsla i 70-åra Arbeidarhelten Opprørsk helt som krev rettar på arbeidsplassen eller ein slitar som viser kor hardt livet er for arbeidarane Gir andre arbeidarar sjølvkjensle Same med sjømenn (Grieg) eller gruvearbeidarar (Falkberget) Desse heltane inspirerer lesaren til handling Innleiing Stereotype heltar Opprørsheltar: Kvinner og folkefiendar Klassiske heltar Klassiske heltinner Antiheltar I dag

Punkt og linjer Heltar i litteraturen Gjennomgang Klassiske heltar Finst først og fremst i heltediktinga frå mellomalderen og tidlegare Heltane kan vere mytiske figurar (Odyssevs, Sigurs drakedrepar), historiske personar (kongar og staute menn) Står over vanlege folk  førebileter Til dømes betre enn alle andre idrett eller til å slåst Modige, snartenkte, listige, ordet i si makt, oppfører seg i utlandet Eksempel: Norrøne heltar, greske heltar Innleiing Stereotype heltar Opprørsheltar: Kvinner og folkefiendar Klassiske heltar Klassiske heltinner Antiheltar I dag

Punkt og linjer Heltar i litteraturen Gjennomgang Norrøne heltediktinga inspirert av riddardiktinga i Europa Riddarane drep kjemper og drakar, slåst med heltemot, høviske, vakre, nærmar seg eventyrsjangeren Finn han og i dagens ”fantasy”-litteratur, og i dataspel Frodo i Ringenes Herre og Harry Potter har mykje til felles med mellomalderheltane – men mindre musklar ... Robinson Crusoe ein av dei mest populære heltane gjennom tidene Frå 1719, om korleis Robinson klarar seg på ei aude øy Robinsonade: ”sjanger” inspirert av Robinson Crusoe (f.eks. tv-seriene Lost, Robinson og Farmen) Innleiing Stereotype heltar Opprørsheltar: Kvinner og folkefiendar Klassiske heltar Klassiske heltinner Antiheltar I dag

Punkt og linjer Heltar i litteraturen Gjennomgang Klassiske heltinner Gotiske romanar oppsto på 1700-talet – kombinerar opplysningstid med det mystiske og dunkle Eigen variant med kvinneleg hovudperson Ofte ei guvernante Ikkje spesielt vakker, men intelligent og derfor langt meir interessant for menn Ofte handling som er eit bilete på situasjonen på 1700-talet Andre heltinner Jane Austens bøker – satiriske verk, der forteljaren gjer narr av sosiale omgangsformer Innleiing Stereotype heltar Opprørsheltar: Kvinner og folkefiendar Klassiske heltar Klassiske heltinner Antiheltar I dag

Punkt og linjer Heltar i litteraturen Gjennomgang Antiheltar Antihelt ikkje ein skurk eller ein kjeltring Oftast ein mann, og ein som ikkje får til å vere ein helt Ofte hovudpersonar i krim- og spenningslitteratur Som regel menn med eit hardt ytre, skeivt flir, ironisk replikk, men med eit følsamt indre (og ofte stort alkoholforbruk ...) Helteeigenskapar ved at dei reddar folk i naud, er drivne av ei moralsk rettferdssans og ein får sympati med dei Heltar fordi dei kjempar seg fram i ei verd som verkar farleg for dei Antiheltar fordi det dei gjer, ofte er lite helteaktig Innleiing Stereotype heltar Opprørsheltar: Kvinner og folkefiendar Klassiske heltar Klassiske heltinner Antiheltar I dag

Punkt og linjer Heltar i litteraturen Gjennomgang I dag Heltane til stades i fiksjonen også i dag Ofte like heltane som alltid har funnest Sterke, gode i kampsport, snartenkte, intelligente, moralsk integritet Kjempar ofte for å beskytte det samfunnet dei er ein del av Ikkje lett å bli helt i dag Kva er rett og gale? Verdiar er relative Vi har kanskje behov for å flykte inn i ei ved med klart definerte heltar av begge kjønn – ”dei gode mot dei vonde” Innleiing Stereotype heltar Opprørsheltar: Kvinner og folkefiendar Klassiske heltar Klassiske heltinner Antiheltar I dag