Erfaringer fra Fornebu

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Aktørenes roller i planprosessene
Advertisements

Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Boligutfordringer i Oslo og Akershus Innlegg ved politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
I samarbeid med sentrale private og offentlige partnere ønsker SINTEF Byggforsk og NTNU å etablere Klima 2050 som et senter for forskningsdrevet innovasjon.
Boligbygging i planperioden (antall boliger) Kommuneplan for Asker
1 1 Kommunenes nye byggesaksbehandling – nye kontrollformer: Byggesaksarbeidet i endring Presentasjon Norges Forskningsråd 12. november 2004 Sosialpsykolog.
Boligpolitikk – med fokus på boligmelding Av Christian Hellevang, KS.
Sykkelvelodrom i Asker ? Presentasjon TKF, den 14. januar 2016 ØEE, den 18. januar 2016 FSK, den 19. januar 2016.
Youth in a changing society AER Summer School Almere, Flevoland, Nederland 22th – 27st August 2011 Reiserapport til Internasjonalt forum
KOMMUNEREFORMEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PLANDELEN) - HVORDAN GJØRE BEGGE OPPGAVENE I KOMMUNENE? Planforum Østfold februar 2015 Prosjektleder Torleif.
Fra plan til virkelighet Øystein Bull-Hansen Arkitekt MNAL Fagseminar
Strategisk Næringsplan Knutepunkt Sørlandet 1. Bakgrunn Målet er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud.
Storting og regjering Vedtar lover og regler Setter i verk lover og gjennomfører politikken (departementene) Vedtar budsjetter og fordeler økonomiske ressurser.
KS si rolle som medlems- og interesse- organisasjon Arbeider for styrking av lokaldemokratiet og best mulige rammevilkår for kommunene Formidling av fakta-
Hva driver egentlig det offentlige med? Det offentlige utfører: Viktige fellesoppgaver (som politi og brannvesen) Omfattende regulering av økonomisk virksomhet.
Velkommen! Politisk dialogmøte 29. mars Ole Haabeth Østlandssamarbeidets leder.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Konjunkturrapport for arkitektbransjen 2H 2016
Presentasjon av organiseringsprosjektet
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: Samfunnsdel
”Hvem bygger ut nye barnehageplasser – kommunalt eller privat
Gaute Sletteland, juridisk rådgiver v/byggesak
«Oppvekst og kunnskap» Que vadis?
Samhandling for effektive planprosesser
Nord-Odal kommune - Kommunesammenslåing.
Introduksjon til FINF1001: Digital forvaltning
Bærekraftig samfunnsutvikling
Hvorfor er det vanskelig å ta gode beslutninger?
Familieråd En for alle, alle for en
Eie, leie eller plasseres?
Bærekraftig samfunnsutvikling
Næringslivets muligheter i Horisont 2020 – Møre og Romsdal
Visjon/Strategi 2020 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål skal sikre at hele verden tar vare på miljøet samtidig som at alle mennesker kan ha muligheter for et godt liv.
BAKGRUNN STORTINGSMELDING 18 (2015–2016)OM FRILUFTSLIV:
Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst.
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
MÅL FOR ARBEIDSGRUPPENS ARBEID
Lørenskog kommune PUBLISERT: 11. OKTOBER 2015
Tema 8 Strategier for hvordan kommunene bør gå fram når plan- og byggesaksprosessen skal digitaliseres (sjekkliste på noe av det som må vurderes nærmere.
Kollektivtransport og kostnader
Hva gjør kommunene med deltidsspørsmålet?
Den lovgivende makten i Norge
Bosetting av flyktninger og kjennskap til Husbankens virkemidler
Husbankens Hovedkontor flytter til Drammen - Oppfølging av storbymelding og byutvikling i Drammen Miljøsjef Ole Bjørn Edner.
Level-Up Studentinkubatoren ved UiS
IT-klynge Odd Torland Nasjonal IT-klynge.
Del 7 Næringsutvikling.
Miljømål og MOP for kommunedelplan 2, Fornebu
NÅR KJØNNET KOMMER I LØNNINGSPOSEN – FOR EKSEMPEL I HARSTAD
Sak Ytrebygda gnr 38 bnr 223 Søvikhaugen 30 Oppføring bolig Hus Klage
LMK - den rene motorhistoriske kulturorganisasjon!
Organiseringen av staten 28. februar 2018
STATLIG PLAN, EGEN LOV ELLER PLANSAMARBEID?
Fornebubanen Erfaringer.
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter 1.
UU og Fylkesmannens rolle
Stortingets vedtak i 1992 Valg av Gardermoen som fremtidig hovedflyplass Nytt stortingsvalg i 1993 – ville nytt flertall endre beslutningen ? Flertallet.
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven
Ymse om regelverksutvikling
Ramstadtoppen 14 desember 2018.
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Nå er vi spente!.
Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Lokal markagrense for Frogn kommune
Utskrift av presentasjonen:

Erfaringer fra Fornebu Sverre Nagell Bjordal Statsbygg – tidlig fase

Del 2 Partenes interesser og rammebetingelser for planleggingen

Statsbygg § 19 Kongen vaager over, at Rigets Eiendomme og Regalier Forvaltningsbedriften Statsbygg etablert 1993 Ved omorganisering av Statens bygge- og eiendomsdirektorat fra 1959 SBED var en sammenslåing av Riksarkitekten, et kontor fra Forsvarsbygg og ett fra Finansdepartementet Sentralt element; intern leie-ordning i staten; et grep for bedre økonomistyring. Omorganiseringsprosessen utredet også prinsippene for det som 7 år senere ble Entra. Statens bygningsinspektorat 1886 (senere Riksarkitekten) Christian Ancher Collett 1816 Statlig eiendomsforvaltning er et kongelig prerogativ etter grunnloven § 19 Kongen vaager over, at Rigets Eiendomme og Regalier anvendes og bestyres på den av Storthinget bestemte og for Allmenhetens nyttigste Maade.

Statsbyggs utviklingsengasjement St.prp.nr.1 (1994-95) Statsbygg skal øke sitt engasjement i utvikling av sentrale eiendomsressurser som fristilles fra statlig bruk Statsbygg skal skape attraktive områder der det legges vekt på lokalmiljøenes interesser og positiv utvikling av grunnverdiene. Statsbyggs arealbruksplaner skal fremme effektiv ressursutnyttelse med miljø- og byformmessig gode løsninger. Departementet ønsker at Statsbygg søker gode løsninger for hver enkelt oppgave gjennom nær kontakt med lokale myndigheter og ved å utnytte den til enhver tid beste kompetanse i de relevante konsulentmiljøene.

Statsbyggs etterbruksoppgave; transformasjon Endring av områder fra statsinstitusjonsbruk til flerfunksjonelle elementer i by- og stedsveven Planfaglige, sosiale, miljømessige, tekniske og samfunnsøkonomiske spørsmål på Allmenhetens nyttigste og den av Storthinget bestemte Maade Fbu ‘skal’ t.eks. tjene inn samfunnsnytte gjennom (hovedsakelig) redusert transportarbeid … Avhending til private, kommunale, fylkeskommunale og statlige aktører Eiendomsfaglige og offentligrettslige spørsmål Eiendomsetablering/-endring EØS regelverk Transparens Ikke-diskriminering/ ikke-subsidiering Økonomisk effektiv offentlig sektor

Etterbruk av Fornebu St.prp.nr.1 (1994-95) Staten ønsker som grunneier å se utviklingen av Fornebu-området i et lengre tidsperspektiv. Regjeringen vedtok derfor å overføre ansvaret for etterbruk av Fornebu fra Luftfartsverket til Statsbygg med virkning fra 1. januar 1995 … Regjeringen viser til at Fornebu er en del av Osloregionen, med gode utbyggingsmuligheter i Oslos nærhet. Fornebu-området bør derfor planlegges som en helhet, uavhengig av eksisterende rettighetsforhold, og utvikles til et kombinert bolig og forretningsområde .... Regjeringen ønsker at det fremtidige Fornebu skal fremstå som et resultat av miljørettet og samfunnsrettet planlegging. Siktemålet for etterbruksplanleggingen bør derfor gå videre enn til det økonomiske utbyttet som ligger i utbyggingen ... Gode kollektivløsninger er viktige for å realisere de samfunnsøkonomiske mulighetene som er lagt til grunn for etterbruken av Fornebu.

Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i forbindelse med hovedflyplass for Gardermoen Spesielle retningslinjer for ny bruk av Fornebu Arealdisponeringen på Fornebu må vurderes i sammenheng med utviklingen i nærliggende områder, kommunen og hele regionen. Fremtidig arealbruk på Fornebu skal planlegges som en helhet, uavhengig av eksisterende eiendomsgrenser og rettighetsforhold . Følgende hensyn bør legges til grunn for planlegging av den fremtidige arealbruken på Fornebu: strandsonen og deler av området bør sikres som rekreasjonsområde det bør i hovedsak legges til rette for boligbebyggelse med god arealutnyttelse Næringsutbygging bør i hovedsak begrenses til de arealer hvor det i dag ligger bygninger

Politisk ledelse ”Næringsvirksomhet, også med internasjonalt rettede arbeidsplasser innenfor kompetanse-krevende bransjer, kan kombineres med sikring av gode rekreasjonsarealer og etablering av et godt og trygt bomiljø” (statsråd Nils Totland; Budstikka 20.03-1995) ‘Det må gjøres plass til mange mennesker på Fornebu. Jeg er uenig med Bærum kommunestyres vedtak om at Fornebu skal ble et område bestående av småhus med god plass mellom. Men vedtaket er jo i god tradisjon med Bærums-politikken, så det overrasker meg ikke.’ (statsråd Torbjørn Berntsen; Budstikka 17.03-1995)