Skattlegging av aksjeselskaper og utsatt skatt-modellen Kapitlet begrenser seg til å se på skattlegging av aksjeselskaper Kapittel 4

Ulike formål Formålet med finansregnskapet er å beregne det bedriftsøkonomiske resultatet av årets virksomhet Som drøftet i grunnleggende regnskapskurs inneholder imidlertid regnskapsutarbeidelsen flere skjønnsmessige vurderinger av balansepostene Styres av regnskapsloven Skattereglene er mer rigide og gir minimalt rom for skjønn Gir mindre rom for skattetilpasning og gjør skattegrunnlaget mer kontrollerbart for skattemyndighetene og slik at alle bedrifter behandles så likt som mulig Styres av skatteloven Forskjellige formål medfører derfor at det foreligger to sett av regler på flere områder En konsekvens er eksempelvis at en lastebil kan få ulike verdier regnskapsmessig og skattemessig Kapittel 4

Regnskapsmessige og skattemessige resultater og verdier Skatteloven (SL) gir regler som må benyttes ved beregning av skattepliktig formue og skattepliktig resultat Men SL § 14-4 sier at RLs vurderingsregler legges til grunn dersom det ikke finnes skattemessige særregler Vi benytter begrepet regnskapsmessig resultat og regnskapsmessig verdi når regnskapslovens regler er lagt til grunn for måling og rapportering Vi benytter forkortelsen RM for regnskapsmessig Vi benytter skattepliktig resultat og skattemessig verdi når skattelovens regler er lagt til grunn Vi benytter forkortelsen SM for skattemessig GRS (F) resultatskatt (1999 og 2007) gir en anbefaling til hvordan skatt skal implementeres i finansregnskapet Kapittel 4

Viktige begreper Aksjeselskaper betaler ikke skatt på formue, kun inntektsskatt med en flat sats på 28 % Skatt på aksjeselskaper beregnes etterskuddsvis. To begreper oppstår Skattekostnad (resultatregnskapet) Den skatten som bedriften selv beregner av årets regnskapsmessige resultat og som før eller senere skal betales. Betalbar skatt (balansen) Den skatten som fastsettes og som baseres på det skattemessige resultatet det etterfølgende år Ilignes av skatteetaten det etterfølgende året og betales i tre omganger Skattekostnaden og betalbar skatt er normalt forskjellige tall, siden beregningsgrunnlaget er ulikt. Forskjellen mellom dem reguleres gjennom balansepostene utsatt skatt(egjeld) eller utsatt skattefordel. Utsatt skatt er en skatteforpliktelse som kommer tilbetaling på et senere tidspunkt Utsatt skattefordel er reduksjon i fremtidig skatt på grunn av større skattemessige enn regnskapsmessige fradrag Kapittel 4

Sammenhengen mellom regnskapsmessig resultat og skattepliktig resultat (2) I stedet er følgende oppstilling valgt: Regnskapsmessig resultat før skatt +/- permanente forskjeller +/- endring midlertidige forskjeller - underskudd til fremføring = Skattepliktig resultat Kapittel 4

Sammenhengen mellom regnskapsmessig resultat og skattepliktig resultat (3) Modellen angir mao. to hovedårsaker til forskjell mellom regnskapsmessig resultat (RM) og skattemessig resultat (SM): Permanente forskjeller Skyldes at inntekter og kostnader vurderes ulikt med tanke på inntektsføring/fradragsrett RM og SM Eks.: Kostbare gaver, ”kostbar” representasjon er ikke skattemessig fradragsberettiget, aksjeutbytte på aksjeinvesteringer er skattefri inntekt. Alle disse er med i det regnskapsmessige resultatet og må derfor korrigeres for når skattepliktig resultat skal beregnes Midlertidige forskjeller (endringen) som gir utsatt skattefordel eller utsatt skattegjeld/skatteforpliktelse skyldes forskjellige vurderinger av balanseverdier RM og SM og som dermed gir ulike inntekter og kostnader, men som utlignes/utjevnes over tid (reverseres) Kapittel 4

Eksempler på permanente forskjeller Regnskapsmessige kostnader som ikke er skattemessige kostnader: kostbare gaver kostbar representasjon tap på aksjer Skattemessige utgifter, men ikke regnskapsmessige kostnader: emisjonskostnader stiftelseskostnader Regnskapsmessige inntekter som ikke er skattepliktige inntekter: utbytte fra andre selskaper Aksjegevinster Lotterigevinster Kapittel 4

Eksempler på hvor midlertidige forskjeller kan oppstå Avskrivninger I skatteavregningen skal det benyttes salsoavskrivning Vurderinger av varebeholdninger I regnskapsmessige resultatavregningen skal det laveste verdis prinsipp benyttes Kundefordringer Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler og omløpsmidler Kapittel 4

Eksempel: Midlertidige forskjeller grunnet varebeholdninger I løpet av sitt første driftsår foretok en bedrift varekjøp for kr 30 000 000. Den 31.12 samme året (UB) var verdien av varelageret kr 3 000 000 vurdert til inntakskost. Virkelig verdi ble imidletid anslått til kr 2 500 000 pga. ukurans. I år 2 var varekjøpet kr 35 000 000 og UB varebeholdning kr 4 000 000 (inntakskost), uten mistanke om ukurans. Varekostnadene ble: År 1: I ht. regnskapsloven: 0 + 30 000 000 – 2 500 000 = 27 500 000 År 1: I ht. skatteloven: 0 + 30 000 000 – 3 000 000 = 27 000 000 År 2: I ht. regnskapsloven: 2 500 000 + 35 000 000 – 4 000 000 = 33 500 000 År 2: I ht. skatteloven: 3 000 000 + 35 000 000 – 4 000 000 = 34 000 000 Dato RM verdi SM verdi MF Endring MF +/- skatt År 1: 31.12 2 500 000 3 000 000 - 500 000 - 140 000 År 2: 31.12 4 000 000 + 500 000 + 140 000 Kapittel 4

Utsatt skatt-modellen Bygger bro mellom de to regelsettene: Begrepet utsatt skatt skal fange opp hvor mye mer/mindre skatt foretaket ville måtte betale såfremt regnskapsmessige vurderinger også hadde vært lagt til grunn skattemessig, og begrepet betalbar skatt benyttes for å vise hva skatten blir etter skattelovens regler, og er følgelig den skatt som skal betales Kapittel 4

Komponentene i skattekostnadsbegrepet Betalbar skatt (resultatført; Saldo kto 8300) Skattekostnad +/- Endringer i utsatt skatt (Kto 8320) Kapittel 4

Eksempel: Midlertidige forskjeller (MF) som skyldes avskrivninger En bil er anskaffet den 2. januar for 300 000 og avskrives regnskapsmessig lineært over 6 år. Skattemessig avskrivningssats er 20 % (saldometoden) Gir følgende avskrivningskostnader hvert år: RM = kr 50 000 hvert år SM = 1. år: kr 60 000 2. år: kr 48 000 3. år: kr 38 400 Vi får følgende sammenhenger mellom Midlertidige forskjeller og endringene i midlertidige forskjeller: RM verdi SM verdi MF Endring MF 31.12 år 1: 250 000 240 000 10 000 (positiv MF) +10 000 31.12 år 2: 200 000 192 000 8 000 (positiv MF) - 2 000 31.12 år 3: 150 000 153 600 - 3 600 (negativ MF) - 11 600 MF forskjell og utsatt skatt år 1 10 000 utsatt skattegjeld er 28 % av dette (mer skatt i framtiden en RM resultat tilsier. Skatteøkende, brukt opp fradrag tidlig) år 2 8 000 Likedan, men mindre år 3 – 3 600 Utsatt skattefordel er 28 % av dette da mindre skatt i fremtiden enn RM resultat tilsier) Endring i MF og endring i utsatt skatt.(28 % av endringen) År 1 : Økn. pos MF med 10000 fordi RM kostnad/verdired er laveree enn skattemessig fradrag og derfor trekke i fra økningen da sm res er lavere. År 2: Red pos MF med 2000 fordi RM kostnad/verdired er 2000 lavere enn SM kostnad/verdired. Derfor er SM resultat 2000 høyere enn RM og altså legge til red i pos MF År 3: Endringen i MF er 11 600. Og dermed er r.m kostnad/verdired 11 600 større enn skattemessig. Dermed er SM resultat 11600 høyere enn rm res og derfor legge til denne endringen som er en red pos MF og en økning i neg MF Kapittel 4

Beregning av utsatt skatt og utsatt skattefordel Midlertidige forskjeller (MF) viser samlet effekt over tid av ulike vurderinger i alle balanseposter per 31.12 (og dermed ulike vurderinger av kostnader og inntekter) Utsatt skatt utgjør 28 % av forskjellene Utsatt skatt føres til konto 2120 Utsatt skattefordel føres til konto 1070 Endringen i MF (fra IB til UB - konto 8320) skyldes årets vurderingsforskjeller og bygger bro mellom resultatmessig og skattemessig resultat Kapittel 4

Beregningen av betalbar skatt Beregningsgrunnlaget for betalbar skatt: Regnskapsmessig resultat før skattekostnad (i hht RL) +/- Permanente forskjeller +/- Endring i midlertidige forskjeller = Periodens skattemessige resultat Betalbar skatt(egjeld) i balansen = 28% av periodens skattemessige resultat og behandles som kortsiktig gjeld (kto 2500) Betalbar skatt(ekostnad) i resultatregnskapet = betalbar skatt i balansen pluss (minus) for lite (mye) avsatt betalbar skatt i tidligere perioder i forhold til det som er ilignet av skatteetaten (det vi kalte skattebommen) (kto 8300) Kapittel 4

Brobygging mellom betalbar skatt og skattekostnaden Vi har følgende sammenheng: Betalbar skatt (saldo kto 2500) +/- Skattebom i fjor +/- Endring i utsatt skatt (pga endring i MF) = Årets skattekostnad Saldo kto 2500 +/- skattebom blir lik resultatført betalbar skatt: endelig saldo kto 8300 Regnskapsmessig resultat før skattekostnad – skattekostnaden = Årsresultat Kapittel 4

Utsatt skatt følger mao Utsatt skatt følger mao. av midlertidige forskjeller i eiendeler og gjeld (1) Hvis RM balanseverdier av eiendeler> SM balanseverdier: Skattemessig kostnadsført mer enn regnskapsmessig Dvs. positiv midlertidig forskjell (fremtidig skatteøkende midlertidig forskjell). Ved bruk av RM periodiseringer ville betalbar skatt vært høyere Utsatt skatt(egjeld) oppstår Dvs. mindre fradrag og økt skatt i fremtiden i forhold til regnskapsmessig resultat Kapittel 4

Utsatt skatt følger mao Utsatt skatt følger mao. av midlertidige forskjeller i eiendeler og gjeld (2) Hvis RM balanseverdier av eiendeler < SM balanseverdier: Skattemessig utgiftsført mindre enn regnskapsmessig Dvs. negativ midlertidig forskjell (fremtidig skattereduserende forskjell). Ved bruk av RM periodiseringer ville betalbar skatt vært lavere Utsatt skatt(efordel) oppstår Dvs. større fradrag og lavere skatt i fremtiden enn det regnskapsmessige resultatet tilsier Samme effekt har ubenyttet underskudd som fremføres Kapittel 4

Utsatt skatt og midlertidige forskjeller Skyldes altså at regnskapsbestemmelsene og skatteloven legger til grunn ulik periodisering av kostnadene Dette innebærer at vurdering av balansepostene er forskjellige Post for post i balansen analyseres slik: RM balanseverdi – SM verdi =Midlertidige balanseforskjeller (MF) og MF IB sammenlignes med MF UB Vi summerer dette for alle aktuelle poster for å finne samlet MF og årets endring Forskjellene utjevnes (reverseres) over tid. I dette kurset er hovedfokus på MF som oppstår i forbindelse med varige driftsmidler, varelager, aksjer og kundefordringer (begrensninger i forhold til RF 1217 ”forskjellsskjemaet”) Kapittel 4

Eksempel 1: Anskaffelse av driftsmiddel Kapittel 4

Eksempel: Hva skjer i år 1? År 1: (RM balanseverdi = 80 og SM verdi =60) RM balanseverdi > SM og dermed midlertidig pos forskjell (MF) på 20. Årsaken er større skattemessige fradrag enn RM som igjen gir lavere framtidige SM fradrag og større framtidig skatt. MF er 20 og økningen i MF er også 20 hvis IB MF =0. Forskjellen i RM res og skattemessig res er altså 20 fordi endringen i MF er 20 (jfr diff. i kostnad). Betalbar skatt er derfor lavere enn om RM resultat ble lagt til grunn. Dermed Utsatt skatt(egjeld) : 20*0,28 =5,6 og Endring i utsatt skatt: Også 5,6 hvis IB MF =0 som fanger opp forskjellen mellom lign.messig skatt og ”teoretisk skatt” i år Kapittel 4

Eksempel: år 2 Kapittel 4 År 2:(RM bal verdi = 60 og SM verdi = 36) R.M balanseverdi > SM og midlertidig pos. forskjell på 24. Økningen i MF (dette årets bidrag) er 4. Skyldes altså ulike vurdering av kostnaden i år(s.m. er størst) og dermed betalbar skatt lavere enn om det RM resultat ble lagt til grunn. Utsatt skatt(egjeld) :24*0,28 =6,72 viser samlet effekt over 2 år Endring i utsatt skatt: 4*0,28 =1,12 er årets effekt av forskjell i vurdering da endringen i MF er 4. Og bygger bro mellom året teoretiske skatt og lign.messig skatt Kapittel 4

Eksempel: år 3 Kapittel 4 År 3: R.M balanseverdi – SM verdi er 40 – 21,6 =18,4 Altså en opparbeidet pos MF som gir Utsatt skatt(egjeld) på: 18,4*0,28 =5,15 fordi vi samlet over 3 år har tatt 18,4 større SM fradrag enn RM. Og dermed over 3 år fått lavere betalbar skatt enn det RM resultatene skulle tilsi Men nå er reverseringen startet fordi dette representerer en red i pos MF på 18,4 – 24 = 5,6. Årets bidrag til MF er altså 5,6 i red. fordi SM fradrag/avskr. har vært lavere enn RM (14,4 mot 20). Endringen i utsatt skatt pga endringen i MF blir: 5,6 * 0,28 = 1,57 og viser forskjellen mellom betalbar skatt i år (høyere) og det skatten ville blitt om RM resultat ble lagt til grunn (lavere pga større kostnader Kapittel 4

Eksempel: år 4 og 5 ? År 4: År 5: Kapittel 4 ÅR 4: RM verdi – SM verdi = 20 – 12,96 og MF pos 7,04 Lavere enn ifjor Utsatt skattegjeld: 7,04 * 0,28 = 1,9712 Lavere enn i fjor. Reversering Endring utsatt skatt pga endring MF fra 18,4 til 7,04 med 11,36.Dette er årets bidrag i verdi- og kostnadsforskjeller. Sml. 20 i avskrivning mot 8,64 som har en diff. på 11,36 og endring utsatt skatt blir 0,28*11,36 = 3,18 År 5 RM verdi – SM verdi = 0 og dermed ingen MF eller utsatt skatt Dette er lavere enn i år, en reversering har skjedd. Endringen i Utsatt skatt er ikke null. Men da MF har endret seg fra 7,04 til 0 er årets endring MF 7,04 og endring utsatt skatt 7,04*0,28 =1,9712. Dette kommer fra årets bidrag til verdiforskjellene. Se avskrivningene på hhv 12,96 (SM) mot 20(RM) som gir en forskjell i vurdering på 7,04 og skatteforskjell på 1,9712. Kapittel 4

Eksempel 2: Forutsett at det årlige regnskapsmessige resultatet før skatt er 5 000 000, at skattebommen og de permanente forskjellene er 0 og at MF kun skyldesdriftsmiddelet i eksempel 1. År 1 Regnskapsmessig (RM) resultat før skatt 5 000 000 Effekt av permanente forskjeller Økning positive MF (fra 0 til 20 000)   -20 000 Skattepliktig resultat 4 980 000 Betalbar skattegjeld (kto 2500) (4 980 000* 0,28) 1 394 400 Betalbar skattekostnad (Skattebom er 0) (kto 8300) Utsatt skatt(egjeld) 31.12 (kto 2120) (20 000 * 0,28) 5 600 Endring utsatt skatt (kto 8320) (20 000 * 0,28) Skattekostnaden: Betalbar skatt +/- endring utsatt skatt (dvs. 1 394 400 + 5 600) 1 400 000 "Teoretisk skattkostnad": 5 000 000 * 0,28 Kapittel 4

Regnskapsmessig (RM) resultat før skatt 5 000 000 Effekt av permanente forskjeller Endring positive MF (fra til )   Skattepliktig resultat Betalbar skattegjeld (kto 2500) Betalbar skattekostnad (Skattebom er 0) (kto 8300) Utsatt skatt(egjeld) 31.12 (kto 2120) Endring utsatt skatt (kto 8320) Skattekostnaden: Betalbar skatt +/- endring utsatt skatt "Teoretisk skattkostnad": 5 000 000 * 0,28 1 400 000 Økn MF fra 20 til 24 dvs større SM fradra enn RM og lavere betalbar skatt enn det RM resultat skulle tilsi Skattepl res : 5000 – 4 = 4996 Betalbar skatt: 4996*0,28 =1398,88 = Betalbar skattekostnad Utsatt skatt 31.12 = 24*0,28 =6,72 Endring utsatt skatt : 4’0,28 =1,12 Skattekostnaden : 1398,88 +1,12 = 1400 Teoretisk skatt : 5000*0,28 = 1400 Kapittel 4

Regnskapsmessig (RM) resultat før skatt 5 000 000 Effekt av permanente forskjeller Endring positive MF (fra til )   Skattepliktig resultat Betalbar skattegjeld (kto 2500) Betalbar skattekostnad (Skattebom er 0) (kto 8300) Utsatt skatt(egjeld) 31.12 (kto 2120) Endring utsatt skatt (kto 8320) Skattekostnaden: Betalbar skatt +/- endring utsatt skatt "Teoretisk skattkostnad": 5 000 000 * 0,28 1 400 000 Red fra 24 til 18,4 dermed SM fradrag lavere enn RM med 5,6 Skattepl res: 5000+5,6 = 5005,6 Betalbar skatt (res og balanseført) : 5005,6*0,28 =1401,57 Utsatt skatt 31.12 = 18,4*0,28 = 5,15 Endring utsatt skatt: 5,6*0,28 = 1,57 Skattekostnaden : 1401,57-1,57 = 1400 Teoretisk skatt : 5000*0,28 =1400 Kapittel 4

Regnskapsmessig (RM) resultat før skatt 5 000 000 Effekt av permanente forskjeller Endring positive MF (fra til )   Skattepliktig resultat Betalbar skattegjeld (kto 2500) Betalbar skattekostnad (Skattebom er 0) (kto 8300) Utsatt skatt(egjeld) 31.12 (kto 2120) Endring utsatt skatt (kto 8320) Skattekostnaden: Betalbar skatt +/- endring utsatt skatt "Teoretisk skattkostnad": 5 000 000 * 0,28 1 400 000 Red fra 18,4 til 7,04 dermed SM fradrag lavere enn RM med 11,36 Skattepl res: 5000+11,36 = 5011,36 Betalbar skatt (res og balanseført) : 5011,36*0,28 =1403,18 Utsatt skatt 31.12 = 7,04*0,28 = 1,97 Endring utsatt skatt: 11,36*0,28 = 3,18 Skattekostnaden : 1403,18-1,57 = 1400 Teoretisk skatt : 5000*0,28 =1400 Kapittel 4

Regnskapsmessig (RM) resultat før skatt 5 000 000 Effekt av permanente forskjeller Endring positive MF (fra til )   Skattepliktig resultat Betalbar skattegjeld (kto 2500) Betalbar skattekostnad (Skattebom er 0) (kto 8300) Utsatt skatt(egjeld) 31.12 (kto 2120) Endring utsatt skatt (kto 8320) Skattekostnaden: Betalbar skatt +/- endring utsatt skatt "Teoretisk skattkostnad": 5 000 000 * 0,28 1 400 000 Red fra 7,07 til 0 dermed SM fradrag lavere enn RM med 7,04 Skattepl res: 5000+7,04 = 5007,04 Betalbar skatt (res og balanseført) : 5007,04*0,28 =1401,97 Utsatt skatt 31.12 = 0*0,28 = 0 Endring utsatt skatt: 7,04*0,28 = 1,97 Skattekostnaden : 1403,18-1,97 = 1400 Teoretisk skatt : 5000*0,28 =1400 Kapittel 4

Utsatt skattefordel Hvis RM balanseverdier samlet er lavere enn SM verdier har vi negative midlertidige forskjeller, dvs. vi har fremtidige skattereduserende effekter og utsatt skattefordel. Er fremtidige overskudd store nok til at disse kan utnyttes ? Samme effekt har fremførbart underskudd NB: Vi forutsetter i dette kurset at negative forskjeller kan utlignes mot positive forskjeller Kapittel 4

Balanseposter som kan forårsake midlertidige forskjeller Poster i regnskapet Vurdering iht. regnskapslovens ordinære regler Vurdering iht. skattelovens bestemmelser Midlertidig forskjell Varige driftsmidler Avskrivning ledd i plan. Forholdsvis avskrivn. i kjøpsåret. Beste estimat. Betinget nedskrivningsplikt Saldoavskrivninger for helt år. Nedskrivn. med salgssum. Neg. saldo og forholdsvis inntektsføring Skatteøkende eller skattereduserende Kundefordringer Avsetning til forventet tap Pålydende red. med sjablonnedskrivning Beholdninger av handelsvarer og råvarer Laveste verdis prinsipp og nedskrivn. for ukurans (FIFO eller gj.sittspris) Anskaffelseskost (FIFO) Skattereduserede (negativ midlertidig forskjell) Varer under tilvirkning og ferdigvarer Tilvirkningskost er hovedregel Tilvirkningsverdien som er tilnærmet lik tilvirkningsmerkost Skatteøkende (positiv midlertidig forskjell) Underskudd til fremføring Vises ikke Årlig fremføring Skattereduserende Kapittel 4

Sjablonregelen Skattemessig kan kundefordringer nedskrives med et beløp som finnes ved å multiplisere kundefordringer med en nedskrivingskoeffisient Den beregnes slik (SL § 14-5 (4) og forskrift til SL av 19.11.1999 (nr. 1158): Faktortallet 4 bestemmes hvert år av Finansdepartementet En ny virksomhet kan nedskrive kundefordringene med 2 %. Kapittel 4

Øving En rørlegger omsatte for netto kr 700 000 og 780 000 i henholdsvis 2002 og 2003. Realiserte tap utgjorde samme to år henholdsvis kr 35 000 og 16 000. Den 31.12.02 hadde firmaet totalt utestående kr 30 000. RM verdi og SM verdi av utestående fordringer var henholdsvis 25 000 og 29 000. Den 31.12.03 viser kundereskontroen at totalt utestående er kr 62 000. Rørleggeren mener at kun en post anses som usikker og at denne utgjør kr 20 000 (ekskl mva). Regn ut: SM av utestående fordringer per 31.12.03 RM av utestående fordringer per 31.12.03 MF per 31.12.03 Endring i MF 2003 Årets regnskapsmessige resultat før skattekostnad var kr 300 000 (ingen permanente forskjeller eller skattebom) Hva blir skattegrunnlag, betalbar skatt, utsatt skatt og skattekostnad for 2003? SM avsetn 2003: (35000+16000) * 4 * 62000 = 8546 (700 000+780 000) Rm avsetning 2003 : 20 000 = R.m bal verdi IB: 30 000 –5000 = 25 000 UB:62 000-20 000=42 000 SM verdi IB: = 29 000 UB62 000-8 546 =53 454 MF IB (neg) = - 4000 MF UB(neg) = -11 454 Det er SM tatt lavere fradrag enn RM per 31.12 2003 med kr 11 454, tilsvarende beløp var 1.1 4000,dvs skattepl res og betalbar skatt har vært høyere enn det RM resultat ville ha gitt. Økning i neg. midlertidige forskjeller. på 7 454 er også lik årets forskjell i kostnad/fradrag : R.M tapskostnad 16 000 –(30000-25000)+20000=31 000 S.M tapskostnad: 16000 –(30000-29000) + 8546 = 23 543 Diff 7 454 som tilsvarer endring i MF Skattepl res(skattegrunnlaget): 300 000 + 7 454 = 307 454 Beregnet skatt: 0,28 * 307 454 = 86 087 (både kto 2500 og 8300 da skattebommen er 0) Utsatt skattefordel: 11 454* 0,28 = 3 207 (økt fra 1 120 = 4000*0,28) står i fjorårets UB Endring utsatt skatt : 7 454 * 0,28 = 2 087 Skattekostnaden: 86 087 – 2 087 = 84 000 ”Teoretisk skatt” og kontroll: 300 000*0,28 = 84 000 ja stemmer med skattekostnaden Kapittel 4