Kapittel 10: Investeringer og skatt

Presentasjon om: "Kapittel 10: Investeringer og skatt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 10: Investeringer og skatt
I dette kapitlet skal vi se på lønnsomhetsanalyser hvor vi også tar hensyn til skatt Norske skatter - en kort oversikt Lønnsomhet av finansinvesteringer etter skatt Lønnsomhet av realinvesteringer etter skatt Lønnsomhet for egenkapital etter skatt

2 Norske skattesatser 2008

3 Finansinvesteringer Eksempler på finansinvesteringer
Bankinnskudd Aksjer og aksjefond Pensjonsforsikringer For de fleste banklån/innskudd har vi at: r = p • (1 - s), hvor r = rente etter skatt, p = rente før skatt, og s = skattesatsen på alminnelig inntekt; 28 % Hvis p = 8 %, blir r = 8 • (1 - 0,28) = 5,76% Ved sparing i aksjer, pensjonsforsikring og i andre instrumenter, vil denne sammenhengen som regel ikke holde

4 Avkastning og skatt på aksjer
En investor som anskaffer en aksje, kan i prinsippet tjene penger dersom følgende skjer: Aksjekursen stiger, og investoren realiserer med gevinst. Selskapet betaler ut dividende (utbytte). Selskaper betaler skatt av overskudd - man får ikke fradrag for utbytte til egne aksjonærer. Inntil 2005 har aksjeutbytte vært skattefritt på aksjonærens hånd da aksjonærer godtgjøres for den skatt selskapet har betalt En viss skattlegging av aksjeutbytte fra 2006 for personlige investorer (aksjonærmodellen) Selskapsaksjonærer skattlegges ikke (fritaksmodellen) Kursgevinst ved salg av aksjer er i prinsippet skattepliktig RISK-regulering til og med 2005 Skattefritt for selskapsaksjonærer En viss beskatning for personlige aksjonærer (aksjonærmodellen)

5 RISK-regulering og gevinstberegning
RISK- Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt Kapital. Deler av kursgevinst kan skyldes tilbakeholdt overskudd som selskapet allerede har betalt skatt av. For å hindre dobbeltbeskatning reguleres kostprisen av en aksje 1. januar hvert år med selskapets tilbakeholdte, skattlagte overskudd. Beregning av gevinst (evt. tap) ved salg av aksjer:

6 Risk regulering for Norsk Hydro

7 Skattemessig gevinst ved aksjesalg - eksempel
Det er gitt følgende opplysninger: Kjøper i april aksjer i AS ABC for kr 300 pr. aksje. Kjøper i desember 2003 ytterligere 325 aksjer i samme selskap til kr. 350. I april 2004 solgte du alle aksjene til kr 400. Risk beløpene er som følger kr 35 pr. 1 januar 2003 - kr 25 pr. 1. januar 2004 Se bort fra meglerprovisjon.

8 RISK-justering eksempel

9 Nytt system - aksjonærmodellen
Fra 1. januar 2006 innføres et helt nytt regelsett som medfører en viss beskatning av utbytte på aksjer mv. og skatt på gevinst ved salg av aksjer mv for personlige aksjonærer. Godtgjørelsessystemet bortfaller fra dette tidspunkt. Siste fastsettelse av RISK-beløp skjer pr 1. januar 2006. Delingsmodellen oppheves fra  2006, med virkning for selskapsoverskudd fra 2005.

10 Aksjonærmodellen - anvendelse
Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper Sparebanker og andre selveiende finansieringsforetak Gjensidige forsikringsselskaper Samvirkeforetak Aksjefond Tilsvarende utenlandske selskaper mv.

11 Nærmere om modellen Modellen legger opp til at det bare er utbytte og gevinster som overstiger en viss avkastning, som skal beskattes på aksjonærens hånd. Dersom utbytte overstiger en avkastning tilsvarende kostpris ● risikofri rente, vil den overskytende delen bli beskattet på aksjonærens hånd med 28%. Den risikofrie renten settes lik årsgjennomsnitt for renten på 5 års statsobligasjoner etter skatt. Ved beregning av skattepliktig utbytte/gevinst benyttes begrepene "skjermingsgrunnlag", "skjermingsrente" og "skjermingsfradrag".

12 Aksjonærmodellen - eksempel
Du investerer for kr i en aksje tidlig i år 1, og at du selger aksjen for kr 6 000 i løpet av år 4. Du eier altså ikke aksjen den år 4, slik at det blir ikke noe skjermingsfradrag da. Vi antar at skjermingsrenten etter skatt er 4 %, og du mottar aksjeutbytte for år 1, 2 og 3 som vist under:

13 Aksjonærmodellen - eksempel

14 Aksjonærmodellen - eksempel

15 Pensjonsforsikring Anta at skattyter betaler inn kr pr. år fra år (i 20 år). Hun får deretter utbetalt kr i 10 år etter fylte 67 år. Skattesats 28 % i både ved innbetaling og utbetaling. Vi finner avkastningen på dette ved å finne renten hvor: Nåverdien av en innbetalingen (en annuitet over 20 år) er lik nåverdien av utbetalingen (en annuitet over 10 år), som må føres 20 år tilbake for å finne dagens verdi:

16 Pensjonsforsikring – ulik skattesats

17 Realinvesteringer etter skatt
Vi har tidligere sett bort fra avskrivninger fordi de ikke medførte utbetaling I en etter skatt kalkyle blir avskrivningene relevante fordi de påvirker resultat og dermed kontantstrømmen gjennom ilignet skatt Vi skal alltid forutsette at en bedrift er i skatteposisjon totalt, slik at avskrivningene blir effektive Vi må derfor: Beregne resultatbudsjett for å finne skatt Korrigere for avskrivningene for å finne kontantstrøm etter skatt

18 Avskrivninger Skattemessige avskrivninger skal gjøres etter saldometoden, mens lineære avskrivninger ofte er best egnet bedriftsøkonomisk. Vi skal som en innledning først se på lineære avskrivninger, og deretter saldoavskrivninger. Eksempel: En entreprenør kjøper en brukt lastebil for kr Levetiden er 3 år, og bilen avskrives lineært med kr pr. år På grunn av bilkjøpet sparer entreprenøren utgifter til transport med kr i år 1 og 2, ogkr i år 3. Skattesatsen er 28 %, avkastningskravet før og etter skatt hhv 0,1 (10 %) og 0,07 (7 %).

19 Nåverdi før og etter skatt

20 Internrente etter skatt
Internrente (r) etter skatt finnes med følgende uttrykk: Internrenten etter skatt kan finnes enten ved interpolering eller ved prøving og feiling til å være 14,7 %, mens den var 20 % før skatt. Avkastningen er redusert med (0,20 - 0,147)/0,20 = 0,265 dvs. med 26,5 %. Den effektive skattesatsen er dermed 26,5 %.

21 Reell avskrivning Legg merke til at r  p • (1 - s), som skyldes at reell avskrivning avviker fra skattemessig avskrivning

22 Kontantstrøm - reell avskrivning

23 Gjeldende saldosatser 2008

24 Saldoavskrivninger Vi innfører følgende symboler
Anskaffelseskostnad anleggsmiddel: AM0 Saldoavskrivningssats: a Årets avskrivningsbeløp: AVt Restverdi: RVt

25 Saldoavskrivninger, talleks. IB = 100 000, a = 30 %
Restverdi kan også finnes slik: RVt = AM0 • (1 – a)t

26 Saldoavskrivninger, talleks. IB = 100 000, a = 30 %

27 Saldoavskrivninger - geometrisk rekke
Saldoavskrivninger er en geometrisk rekke eller en uendelig vekstrekke, hvor nåverdi kan beregnes enkelt (anta avkastningskrav k = 7 %) I mange sammenhenger er det tidsbesparende å utnytte dette og beregne nåverdi av avskrivningene og nåverdi av spart skatt pga. avskrivningene isolert

28 Kontantstrøm etter skatt - saldoavskrivninger a = 0,2 (dvs 20 %)
Restverdien vil fortsatt kunne avskrives etter det 3. året.

29 Nåverdi etter skatt Nåverdi etter skatt kan generelt finnes med følgende uttrykk:

30 Kontantstrøm etter skatt - alternativ beregning

31 Nåverdi etter skatt, forts.
Summen av skattereduksjonene på grunn av avskrivningene kan med fordel samles i ett ledd. Nåverdi etter skatt blir

32 Nåverdi etter skatt

33 Internrente etter skatt
Husk at internrente er den rente som gir nåverdi lik 0. Internrente etter skatt kan finnes fra følgende uttrykk Dette uttrykket er en sirkelreferanse som det ikke alltid er enkelt å løse, men vi kan beregne nåverdi ved ulike avkastningskrav og interpolere

34 Internrente og interpolering

35 Nåverdi av skatt som er spart pga. avskrivninger

36 Internrente etter skatt

37 Nåverdi og internrente etter skatt

38 Salg av anleggsmidler Saldogruppe A - D

39 Nåverdi etter skatt - salgssummen nedskrives på saldo
PV CF etter skatt, uten korreksjon for skatte- effekt avskrivninger PV salg anleggsmiddel PV spart skatt pga. avskrivninger PV økt skatt pga. ned- skriving på saldo og redusert avskr. grunnlag

40 Eksempel 1: AS Cycle

41 AS Cycle: nåverdi etter skatt

42 AS Cycle – Internrente etter skatt

43 Eksempel 2: AS Trevare (k = 0.11)

44 AS Trevare – internrente etter skatt

45 Lønnsomhet etter skatt Saldogruppe E - I
Ikke svært forskjellig fra gruppe A – D. Mest lønnsomt å skrive ned på saldo, men gjenværende negativt eller positivt beløp overføres til særskilt gevinst og tapskonto for videre inntekts- eller fradragsføring. Er gevinst og tapskontoen positiv ved årets utgang, skal gjenværende saldo skal inntektsføres med minst 20 %, er den negativ kan inntil 20 % føres til fradrag.

46 Nåverdi etter skatt – saldo-gruppe E - I
Samme eksempel som AS Cycle, men antar a = 14 % (E)

47 Nåverdi etter skatt – saldogruppe E - I

48 Lønnsomhet egenkapital etter skatt
I noen sammenhenger er det aktuelt å budsjettere kontantstrømmen som tilfaller eierne, dvs. en totale kontantstrømmen fratrukket R = renter AD = avdrag I en etter skatt kalkyle må det tas hensyn til at rentene er fradragsberettiget ved skatteberegningen.

49 Kontantstrøm til egenkapitalen

50 Eksempel - EK analyse

51 Renter annuitetslån

52 Kontantstrøm til egenkapitalen før skatt

53 Kontantstrøm egenkapitalen etter skatt

54 Kontantstrøm egenkapital etter skatt