Balansen og resultatregnskapet

Presentasjon om: "Balansen og resultatregnskapet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Balansen og resultatregnskapet
Kongruensprinsippet er sentralt når vi drøfter balansen og resultatregnskapet Går ut på at alle endringer i egenkapitalen – med unntak av kapitalinnskudd og uttak – forklares av periodens resultat som det fremkommer i resultatregnskapet Kapittel 2

2 Kongruensprinsippet illustrert
Resultatregnskap – 31.12 Balanse per Kostnader Inntekter Egenkapital UB EK Anleggsmidler Opptjent EK Langsiktig gjeld Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Tilbakeholdt overskudd Kapittel 2

3 Oppstillingsplan – balansen Regnskapsloven § 6-2
Eiendeler A Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler B Omløpsmidler I Varer II Fordringer III Investeringer IV Bankinnskudd, kontanter o.l. Kapittel 2

4 Oppstillingsplan – balansen, forts.
Egenkapital og gjeld C Egenkapital I Innskutt egenkapital II Opptjent egenkapital D Gjeld I Avsetning for forpliktelser II Annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Kapittel 2

5 Klassifisering av eiendeler RL § 5-1
Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. Kapittel 2

6 Vurdering av anleggsmidler RL § 5-3
Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Kapittel 2

7 Anskaffelseskost, RL § 5-4
Kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter Kjøpsutgifter er typiske transport- og spedisjonsutgifter Andre utgifter som inngår i anskaffelseskost kan være monteringsutgifter og andre utgifter knyttet til det å få et anleggsmiddel driftsklart Kapittel 2

8 Immaterielle eiendeler
Forskning og utvikling (FoU) Utgifter til egen forskning kan utgiftsføres Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende rettigheter Kan representerer betydelige fremtidige verdier Utsatt skattefordel Vil av ulike årsaker gi fremtidige skattefradrag Goodwill Er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten Representerer en fremtidig meravkastning på de bokførte verdiene. Opparbeidet over tid. Kapittel 2

9 Varige driftsmidler I RL §6-2 gruppert som
Tomter, bygninger, annen fast eiendom Maskiner og anlegg Skip, rigger, fly og lignende Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende Kapittel 2

10 Finansielle anleggsmidler
Investeringer i datterselskap Investeringer i annet foretak i samme konsern Lån til foretak i samme konsern Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet Investeringer i aksjer og andeler Obligasjoner Andre fordringer Kapittel 2

11 Vurdering av omløpsmidler RL § 5-2
Omløpsmidlene skal som hovedregel vurderes etter laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi Men unntak knyttet til kortsiktige investeringer (finansielle omløpsmidler) hvor virkelig verdi skal benyttes Kapittel 2

12 Hva inngår i varebegrepet
Beholdninger av innkjøpte varer for videresalg Råvarebeholdning og beholdning av innkjøpte halvfabrikata Beholdning av ferdigproduserte varer og varer som er under tilvirkning (Varer i arbeid) Varer med svært lang tilvirkningstid slik at det er umulig å fastsette verdien ved et eventuelt fremtidig salg Kapittel 2

13 Ukurante varer Ulike årsaker til ukurans er:
smaksendringer blant kundene gjør at man ikke lenger får solgt til ”full pris” motesvingninger den teknologiske utviklingen gjør at varene mister verdi matvarer som har begrenset lagringstid en vare kan ha fått fysiske skader ved for eksempel intern transport av varen beholdningene er for store, og man må senke prisene for å få redusert lageret Kapittel 2

14 Tilordning av anskaffelseskost RL § 5-5
Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. Varer kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO - metoden (først inn, først ut), eller gjennomsnittlig anskaffelseskost dersom spesifikk tilordning ikke er praktisk eller hensiktsmessig Kapittel 2

15 Fordringer Tre inndelinger: Kundefordringer Andre fordringer
Oppstår når bedriften selger på kreditt Andre fordringer Kan være forskuddsbetalinger, lån til ansatte, tilgodehavender av skatt og merverdiavgift Krav på innbetaling av selskapskapital Det har vært foretatt en aksjekapitalutvidelse (emisjon), men pengene er ikke innbetalt ennå Kapittel 2

16 Verdsetting av fordringer
Alle fordringene som er knyttet til varekretsløpet defineres som omløpsmidler Fordringene skal med ett unntak vurderes etter laveste verdis prinsipp. Pålydende er utgangspunktet for verdsettingen av fordringer. Unntaket er fordringer i utenlandsk valuta, som skal verdsettes etter kursen ved regnskapsårets slutt (RL § 5-9) Urealiserte tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet - RL § 4-1) Kapittel 2

17 Investeringer med kort tidshorisont (finansielle omløpsmidler)
Aksjer og andeler i foretak i samme konsern Markedsbaserte aksjer Markedsbaserte obligasjoner Andre markedsbaserte finansielle instrumenter Andre finansielle instrumenter Kapittel 2

18 Verdsetting av finansielle omløpsmidler
I utgangspunktet gjelder laveste verdis prinsipp, men RL § 5-8 gir oss følgende unntak: Finansielle instrumenter og varederivater skal vurderes til virkelig verdi dersom de er klassifisert som omløpsmiddel, inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg, omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, og har god eierspredning og likviditet. Kapittel 2

19 Bankinnskudd, kontanter og lignende
Disse omløpsmidlene rapporteres som en sum Inneholder kontanter, bankinnskudd og bundet innskudd til betaling av skattetrekk ”og lignende” inneholder de såkalte ”kontantekvivalentene” Eiendeler som er så likvide at de omgående kan gjøres om til kontanter uten kurstap Kapittel 2

20 Egenkapitalen (EK) Balanseligningen:
Eiendeler = EK + gjeld dvs. EK = Eiendeler – gjeld Verdien av egenkapitalen er avhengig av det skjønnet som blir brukt, når verdien på eiendelene fastsettes Kapittel 2

21 Egenkapital I. Innskutt egenkapital Selskapskapital Overkursfond
Annen innskutt egenkapital II. Opptjent egenkapital Fond Annen egenkapital Kapittel 2

22 Gjeld Tre hovedgrupper: I Avsetning for forpliktelse
II Annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Kapittel 2

23 Hva er kortsiktig og hva er langsiktig gjeld?
Skillet mellom kortsiktig og langsiktig gjeld går i de fleste tilfellene ved ett år: Det vil si at gjeld som skal betales senere enn 12 måneder fra regnskapsavslutningen og ikke er knyttet opp mot bedriftens varekretsløp, skal grupperes som langsiktig gjeld. All gjeld som er knyttet opp til bedriftens varekretsløp, skal grupperes som kortsiktig gjeld selv om forfall er mer enn 12 måneder fra regnskapsavslutningen. Kapittel 2

24 Langsiktig gjeld Avsetning for forpliktelse Annen langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser Utsatt skatteforpliktelse Andre avsetninger Annen langsiktig gjeld Gjeldsbrev (herunder pantelån og byggelån) Obligasjonslån Konvertible lån Finansiell leasing Langsiktige lån til selskap i samme konsern Ansvarlig lånekapital Kapittel 2

25 Kortsiktig gjeld RL §6-2 tar med Konvertible lån Sertifikatlån
Gjeld til kredittinstitusjoner Herunder kassekreditt (driftskreditt) Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Skattetrekk, arbeidsgiveravgift., mva, andre offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Avsatt utbytte, forskuddsbetalinger fra kunder, uopptjente inntekter, påløpte rente, påløpt ferielønn, avsetninger til forpliktelser Kapittel 2

26 Oppstillingsplan – resultatregnskapet Regnskapsloven § 6-1
Hovedpostene: Driftsinntekter - Sum driftskostnader = Driftsresultat - Sum finansposter = Ordinært resultat før skattekostnad - Skattekostnad på ordinært resultat = Ordinært resultat - Ekstraordinære poster - Skattekostnad på ekstraordinære poster = Årsresultat Kapittel 2

27 Driftsinntekter Salgsinntekt + Annen driftsinntekt
= Sum driftsinntekter Driftsinntektene er de inntektene som ikke er finansinntekter eller ekstraordinære inntekter. Dette innebærer at de fleste inntektene blir definert som driftsinntekter Kapittel 2

28 Driftskostnader Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad Kapittel 2

29 Driftsresultatet Driftsresultatet viser hva virksomheten tjener på sin ordinære drift uavhengig av hvordan bedriften er finansiert Dette resultatnivået er vesentlig, siden det er resultatet av den ordinære driften over tid som skal forrente de lån og den egenkapital bedriften har Hvis driftsresultatet i en periode er negativt, er det et kraftig faresignal for virksomhetens fremtid. Driftsinntektene er mao. ikke store nok til å dekke de løpende driftskostnadene Kapittel 2

30 Finanspostene Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap Inntekt på andre investeringer Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen finansinntekt Inneholder postene renteinntekter og valutagevinst (agio) Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi Nedskrivning av finansielle eiendeler Rentekostnad til foretak i samme konsern Annen finanskostnad Inneholder postene rentekostnader og valutatap (disagio) Kapittel 2

31 Ordinært resultat før og etter skattekostnad
19. Ordinært resultat før skattekostnad er driftsresultatet juster med virkningen av netto finansposter Dette er bedriftens viktigste resultat sett fra eiernes synspunkt, da det viser hva som er bedriftens resultat av den ordinære virksomheten Etter at 20. skattekostnad på ordinært resultat er trukket fra, får vi 21. Ordinært resultat Resultatnivået Ordinært resultat benyttes også til analyseformål, men skattekostnaden påvirkes av mange ulike forhold, og i en regnskapsanalyse tillegges ikke resultatnivået særlig vekt. Kapittel 2

32 Ekstraordinære poster
Omfatter både inntekter og kostnader Svært strenge krav til hva som evt. kan føres som ekstraordinært: Må oppfylle følgende tre krav: Uvanlig, uregelmessig og vesentlig Skattekostnad på ekstraordinære poster Skatt på ekstraordinære poster vises for seg Kapittel 2

33 Ekstraordinære poster forts.
Ekstraordinære poster omfatter både inntekter og kostnader. Det stilles helt spesielle krav til poster som skal føres som ekstraordinære. Postene skal være uvanlige, uregelmessige og vesentlige. Alle tre kravene må være oppfylt. Disse kravene er så strenge at ekstraordinære poster forekommer svært sjeldent i praksis. Kapittel 2

34 Årsresultatet og disponeringer
Når det ordinære resultatet etter skatt justeres for evt. ekstraordinære poster og tilhørende skatt, fremkommer virksomhetens årsresultat Årsberetningen (RL §§ 3-3 og 3-3a) skal inneholde forslag til anvendelse av årsresultatet (overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet) Kapittel 2

35 Utbytte Reglene for utbytte finner vi aksjelovens § 8-1
Utdeling av utbytte er ikke avhengig av at bedriften har gått med overskudd det enkelte år, men må tilfredsstille følgende hovedkrav: Som utbytte kan bare deles ut årsresultatet etter fradrag for Udekket underskudd Balanseført FoU, goodwill og netto utsatt skattefordel Den samlede pålydende verdi av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant i tidligere regnskapsår at minstekravene til egenkapitalens størrelse er oppfylt, dvs. at egenkapitalen utgjør minst 10 % av balansens størrelse Kapittel 2