RÅBALANSE RÅBALANSEN VISER SUMMEN AV ALLE DEBET- OG KREDITPOSTERINGER SOM ER REGISTRERT PÅ HVER ENKELT KONTO I LØPET AV EN PERIODE, INKLUSIVE DE BEHOLDNINGENE.

Presentasjon om: "RÅBALANSE RÅBALANSEN VISER SUMMEN AV ALLE DEBET- OG KREDITPOSTERINGER SOM ER REGISTRERT PÅ HVER ENKELT KONTO I LØPET AV EN PERIODE, INKLUSIVE DE BEHOLDNINGENE."— Utskrift av presentasjonen:

1 RÅBALANSE RÅBALANSEN VISER SUMMEN AV ALLE DEBET- OG KREDITPOSTERINGER SOM ER REGISTRERT PÅ HVER ENKELT KONTO I LØPET AV EN PERIODE, INKLUSIVE DE BEHOLDNINGENE SOM BEDRIFTEN HADDE VED PERIODENS START.

2 SALDOBALANSE SALDOBALANSEN VISER NETTO-REGISTRERINGENE, DVS. SALDOEN PÅ HVER ENKELT KONTO SALDOBALANSENE I FINANSREGNSKAPSPRAKSIS OG TEORI INNEHOLDER IKKE ÅRSAVSLUTNINGS-POSTERINGER SOM F.EKS. AVSKRIVNING ELLER UTGÅENDE VAREBEHOLDNING

3 REGNSKAPSFØRING AV PRINSIPPENDRING
EFFEKT PRINSIPPENDRING: Økt (Red.) eiendeler IB Økt (Red.) eiendeler UB Økt (Red.) gjeld IB Økt (Red.) gjeld UB RESULTATEFFEKT: - (+) + (-)

4 REGNSKAPSFØRING AV ESTIMATENDRING
EFFEKT ESTIMATENDRING: Økt (Red.) eiendeler UB Økt (Red.) gjeld UB RESULTATEFFEKT: + (-) - (+)

5 Økonomisk lønnsomhet og regnskapsmessig rentabilitet – Sentrale begrep
Krav til avkastning: Den renten som brukes ved beregning av kontantstrømmens nåverdi. Andre navn: Rentekrav, avkastningskrav, kapitalkostnad Internrente: Den renten som gjør at kontantstrømmens nåverdi blir lik null (implisitt rente). Lønnsomme investeringer: Internrente > Kravet til avkastning Regnskapsmessig rentabilitet: Regnskapsført resultat/Balanseført kapital Målefeil: I et korrekt historisk kost regnskap skal regnskapsmessig rentabilitet tilsvare internrenten Problemområde: Hvorfor kan regnskapsmessig rentabilitet avvike fra økonomisk lønnsomhet uttrykt ved internrenten?

6 Målefeil, sammenstillingsprinsippet, lineær og kontantstrømtilpasset (internrentebasert) avskrivning

7 Periodiseringsreglene
Opptjent inntekt etter opptjeningsprinsippet (bud 2) Kostnad opptjent inntekt etter sammenstillings- prinsippet (bud 3) Kostnad etter forsiktighetsprinsippet (bud 4, 5 og 6) = Resultat Grunnlaget for inntekts- og kostnadsmålingen: Transaksjonsprinsippet (bud 1): Måling av inntekts- og utgiftstransaksjoner til verdien av vederlaget (salgs- og kjøpstransaksjoner)

8 Finansregnskapets måleoppgave
For høyt (lavt) resultat skyldes: For høye (lave) inntekter eller For lave (høye) kostnader Konsekvenser for balansen i utgangspunktet: For høye (lave) eiendeler eller For lave (høye) forpliktelser (gjeld) Men husk: Det er periodens endring i overvurdering og undervurdering som påvirker resultatet

9 Finansregnskap og skatt
Midlertidige og permanente forskjeller Permanente forskjeller Ikke fradragsberettiget kostnad Ikke skattepliktig inntekt Midlertidige forskjeller knyttet til Eiendeler Gjeld Egenkapital

10 Midlertidige forskjeller
Skatteøkende midlertidige forskjeller Eiendeler: Regnskapsmessig verdi > Skattemessig verdi Gjeld: Regnskapsmessig verdi < Skattemessig verdi Skattereduserende midlertidige forskjeller Eiendeler: Regnskapsmessig verdi < Skattemessig verdi Gjeld: Regnskapsmessig verdi > Skattemessig verdi Framførbart skattemessig underskudd

11 Permanente forskjeller
Skattekostnad som avviker fra regnskapsmessig resultat multiplisert med skattesats skyldes: Permanente resultatforskjeller i år Skatteavvik som skyldes permanente resultatforskjeller i fjor Skatteavvik som skyldes gal skattemessig periodisering i fjor, motvirkes av årets endring i utsatt skatt (2 feil opphever hverandre)

12 Skattemessig resultat
Regnskapsmessig resultat før skatt -+UB Skatteøkende midlertidige forskjeller (dvs. minus) ++IB Skatteøkende midlertidige forskjeller --UB Skattereduserende midlertidige forskjeller +-IB Skattereduserende midlertidige forskjeller +Permanente kostnadsforskjeller -Permanente inntektsforskjeller = Skattemessig resultat

13 Skattekostnad UB betalbar skatt = Skattemessig resultat*skattesats +UB Utsatt skattegjeld -IB Utsatt skattegjeld -UB Utsatt skattefordel +IB Utsatt skattefordel +-Skatteavvik (fortegn kan være + eller -) = Skattekostnad

14 Nøkkeltall lønnsomhet - Repetisjonseksempel

15 Aksjer i overtakende selskap som vederlag
1 aksje i et selskap = 1 eierandel i egenkapitalen, dvs. 1 eierandel i selskapets eiendeler – gjeld En aksjonær i overdragende selskap (OD) bytter ut sine aksjer i OD med aksjer i overtakende selskap (OT) Bytteforhold: Verdien av 1 eierandel i OT i forhold til verdien av 1 eierandel OD Bytteforholdet angir hvor mange aksjer en aksjonær i OD må har for å få byttet til seg 1 aksje i OT

16 Verdistigning – Begrep og sammenhenger
Verdistigning brutto - Avskrivning = Verdistigning netto = Ubvirk.verdi – Ibvirk.verdi Resultat før avskr. trad. regnskap + Verdistigning netto = Fair value resultat Resultat etter avskr. trad. regnskap + Økt merverdi = Fair value resultat

17 Verdiøkning, egenkapital og resultatmåling før skatt
Resultat = EgenkapitalUB – EgenkapitalIB (ser bort fra kongruensbrudd og egenkapitaltransaksjoner) Resultat = EiendelerUB – EiendelerIB – GjeldUB + GjeldIB Verdiøkning Eiendeler = Egenkapitaløkning Resultateffekt av verdiøkning Eiendeler = Verdiøkning EiendelerUB – Verdiøkning EiendelerIB

18 Verdiøkning, egenkapital og resultatmåling etter skatt
Verdiøkning Eiendeler = Økte midlertidige forskjeller Verdiøkning Eiendeler = 0,72*Økte midlertidige forskjeller + 0,28*Økte midlertidige forskjeller 0,72*Økte midlertidige forskjeller = Økt Egenkapital 0,28*Økte midlertidige forskjeller = Økt Utsattskattegjeld Resultateffekt etter skatt av verdiøkning Eiendeler = 0,72*Verdiøkning EiendelerUB – 0,72*Verdiøkning EiendelerIB Skattekostnadseffekt av verdiøkning Eiendeler = 0,28*Verdiøkning EiendelerUB 0,28*Verdiøkning EiendelerIB Skattekostnadseffekt av verdiøkning Eiendeler = Økt UtsattskattegjeldUB – Økt UtsattskatteegjeldIB

19 Eks.: Skatt og verdiendring varige driftsmidler

20 Eks.: Skatt og verdiendring biologiske eiendeler

21 Eks.: Regnskapsføring av finansielle instrumenter