Verktøykassen.

Presentasjon om: "Verktøykassen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Verktøykassen

2 Sjekkliste perm og bilag
Start med: Regnskapsperm Skilleark som deler permen inn i: Bilag Arbeidsbok / Excelark Resultatregnskap og balanse Kasseavstemmingsskjema Bankavstemmingsskjema Hvert bilag: Skal ha bilagsnummer, skriv på nummer i høyre hjørne. Start med bilag 1. Skal ha kontering, skriv på bilaget hvordan det skal bokføres. Bruk huskelister bokføring – resultatkonti og balansekonti. Skal settes etter hverandre i permen. Skal bokføres.

3 Sjekkliste – kjøps- og salgsbilag
Kjøpsbilag: Skriv alltid på bilaget hvorfor du har kjøpt dette (formål). Bruk «huskeliste bilag» for å finne hvilke opplysninger et kjøpsbilag skal inneholde. Kontering kontantkjøp: Kredit kasse eller bank / debet en kostnadskonto (velg en kostandskonto fra «huskeliste bokføring»-resultatkonti). Kontering kredittkjøp: Kredit leverandørgjeld / debet en annen kostnadskonto (velg en kostandskonto fra «huskeliste bokføring»-resultatkonti). Salgsbilag: Salgsbilag lager UB selv. Bruk «huskeliste bilag» for å finne hvilke opplysninger et salgsbilag skal inneholde. Kontantsalg: Skriv kvittering for hvert salg. Kontering: Debet kasse eller bank / kredit salgsinntekt. Kredittsalg: Skriv faktura for hvert salg. Kontering: Debet kundefordringer / kredit salgsinntekt. Annet salg: Premier, gaver, sponsorinntekt. Bruk beviset på premien som bilag. Kontering: Debet kasse eller bank / kredit annen inntekt. Andeler: Salg av andeler er det samme som å skyte inn egenkapital – bruk andelsslipper tilgjengelig på ue.no som bilag. Kontering: Debet kasse eller bank / kredit innskutt egenkapital.

4 Sjekkliste - bokføring
Før inn bilagene etter hverandre i regnearket. Start med bilag 1. En linje i regnearket viser føring av ett bilag. Hvert bilag bokføres med likt beløp i debet og i kredit. Kolonne for tverrsum til høyre i regnearket skal vise "0"

5 Sjekkliste – kasse- og bankavstemming
Kasseavstemming: Bruk kasseavstemmingskjema og avstem kassen etter hver dag når det har gått penger inn i og/eller ut av kassen. Tell opp pengene i kassen og skriv inn beløpet i opptalt kasse. Summer bilagene som ligger i kassen, skriv riktig sum på riktig linje (inn, ut, satt i bank) i skjemaet. Finn beregnet kassebeholdning. Bilagene fra kassen nummeres, og settes inn i permen som de andre bilagene. Er det differanse mellom opptalt og beregnet kasse skal denne forklares, konteres og bokføres. Bruk da en kopi av kasseavstemmingsskjemaet som bilag. Inngående beholdning er de vekselpengene som er ikassen fra dagen før, og som blir med til neste dag. Sett ferdig utfylt skjema fra hver dag med kasseavstemming inn bak skilleark kasseavstemming. Bankavstemming: Avstem banken hver måned. Skriv ut kontoutskrift fra banken og konto for bank fra arbeidsboka for samme periode (eks ). Sjekk at utskriftene har de samme beløpene ved å huke av for samme beløp på hver utskrift. Finner du beløp som bare finnes på den ene utskriften kalles det en differanse (eks. renter og gebyrer kan være slike beløp som bare finnes på kontoutskrift fra bank). Denne differansen skal forklares, konteres og føres inn i regnkapet. Bruk da kopi av avhuket kontoutskrift fra banken som bilag. Legg avhuket kontoutskrift fra banken og avhuket utskrift fra konto for bank fra hver måned inn bak skilleark bankavstemming.

6 Sjekkliste – opptelling varelager og regnskapsavslutning
Opptelling av varer på lager: Tell opp antall varer og verdsett dem til innkjøpspris. Bruk vareopptellingsskjema som bilag, fyll inn tallene og regn ut verdien av varelageret. Kontering: Debet varebeholdning / kredit varekostnad. Konto for varebeholdning viser nå verdien av varene som er kjøpt inn, men som ikke er solgt. Regnskapsavslutning: Alle konti summeres i debet og kredit ved hjelp av formler i regnearket. Saldoen, differansen mellom debet og kredit, overføres ved hjelp av formler i regnearket enten til konto for Resultat eller til konto for Balanse. Konto for Resultat summeres i debet og kredit, differansen (formel i regnearket) er periodens resultat. Resultatet er enten overskudd eller underskudd. Resultatet må overføres manuelt til Balanse. Overskudd overføres manuelt til Opptjent Egenkapital, mens underskudd overføres manuelt til Udekket Tap. Konto for balanse skal stemme (ha lik sum i debet og kredit). Sum eiendeler skal være lik sum gjeld og egenkapital.

7 Huskeliste salgs- og kjøpsbilag
SALGSBILAG  BILAG KJØPS Type informasjon Kontantsalg Kredittsalg Kontantkjøp Kredittkjøp Dato X Selgers (ungdomsbedriftens) navn Selgers organisasjonsnummer Kjøpers navn+adresse+org.nr *) Forhåndsnummerert Hva har du kjøpt/solgt og hvor mye Leveringssted og tid Beløp Betalingsfrist Spesifikasjon av merverdiavgift NEI Formål med kjøpet Dato og underskrift fra den som har kjøpt *) Skriv på kundens navn dersom kunden ber om det.

8 Huskeliste bokføring – resultatkonti
Debet Kostnader – for eksempel: Varekostnad Lønn Kontorrekvisita Markedsføring Reiseutgifter Diverse utgifter Kredit Inntekter – for eksempel: Salgsinntekter Annen inntekt Kjøper vi inn kontorrekvisita = en kostnad som skal føres til Debet på Kontorrekvisita Salg av varer = inntekt som skal føres til Kredit på Salgsinntekter Gå igjennom tabellen - husk at et bilag alltid skal føres både til debet og til kredit = dobbel bokføring

9 Huskeliste bokføring – balansekonti
Debet Kredit Eiendel øker, eksempel Kasse – mottar penger kontant Bankkonto – penger betales inn på konto Kundefordring – salg på kreditt Varebeholdning øker – kjøpt inn mer varer enn solgt i perioden Eiendel reduseres, eksempel Kasse – betaler kostnad med kontanter Bankkonto – betaler fra bank Kundefordring – mottar betaling for tidligere kredittsalg Varebeholdning reduseres – solgt flere varer enn kjøpt inn i perioden Gjeld reduseres, eksempel Leverandørgjeld – betaler faktura for kredittkjøp Mellomregning – tilbakebetaler ansatt for utlegg Gjeld øker, eksempel Leverandørgjeld – kjøper på kreditt Mellomregning – ansatt legger ut for innkjøp Egenkapital (EK) reduseres, eks. Opptjent EK – reduseres ved underskudd Egenkapital (EK) øker, eksempel Innskutt EK – innbetaling av andelskapital Opptjent EK – øker ved overskudd Hvis vi mottar penger ved et kontantsalg : Kassabeholdningen øker – eiendel – føres debet kasse Hvis vi kjøper inn rekvisita til UB’n og betaler kontant: Kassabeholdningen reduseres – eiendel – føres til kredit - husk at hvert bilag alltid skal føres både til debet og til kredit = dobbel bokføring

10 Reiseregningsskjema

11 Lønnsskjema ved kontant utbetaling

12 Kasseavstemmingsskjema
Dato: ……………… Opptalt kasse =Reell kassebeholdning ved dagens start Inn i kasse se bilagsnr + Ut fra kasse se bilagsnr - Kontanter satt inn i bank se bilagsnr Beregnet kassebeholdning ved dagens slutt = Opptalt kasse = Reell kassebeholdning ved dagens slutt Differanse +/- Forklaring på differanse: Underskrift 1: Underskrift 2: …………………………………… ……………………………………….

13 Bankavstemmingsskjema

14 Vareopptellingsskjema