Energiavregning 2016 Og litt om 2017

Agendapunkter Historisk tilbakeblikk Utfordringer i 2013-2015 Hva har skjedd i 2016 Hvordan har styret jobbet Hva er konsekvensen Hva gjør vi fremover

Generalforsamlingen 2010 Utgiftene til oppvarming og varmt vann utgjør en betydelig del av borettslagets fellesutgifter. Et større fokus både fra beboere, borettslag og eier av sekundærnettet (Hafslund), vil gi oss et bedre tilbud av varme og varmtvann med mulighet for å spare energi. Generalforsamlingen besluttet i 2010 at det skal settes inn energimålere på varmtvann og varme. Det er satt inn tilbakeslagsventiler og vannmålere i alle rekkehusene, og det samme vil bli gjort i blokkene våren 2011. Skifte av termostathoder utføres også våren 2011. Energimålere for varme planlegges installert i 2012. Første test av energimåling vil da kunne gjøres i 2012. Min kommentar: Det skulle være rettferdig.

2013 – 2014 målinger Eget beboermøte om dette september 2015 Avregninger for 2013 og 2014 hadde en rekke feil Stor forskjell på fakturert forbruk for den enkelte boenhet Barnehagen ble belastet oss Varmetap var ikke kalkulert Sentralpunkt for inntak til blokkene var ikke kontrollert som kvalitetspunkt

Prinsipper for varmeflyt i Vestskrenten Fortum (tidl. Hafslund) levere fjernvarme og varmtvann Rørsystem inn til 50cm inn i boligen er Fortums ansvar Det er flere rørsløyfer i borettslaget All varme til blokkene går via inntakspunkt under NS8 Dette punktet måles isolert for å kunne benyttes som kvalitetssikring ifht totalt forbruk i blokkene Varmtvann og varme måles atskilt

Enkelt utfordringer Blokkene er utstyrt med «ett-rør-system» – se neste slide Det er klart varmetap på radiatorsløyfene fra varmeenhet til varmeenhet og boenhet til boenhet Måleravlesing er gjort 1 gang i året. Dette har medført at målere med «null-avlesing» ikke har blitt registrert før året er over Prisen per varmeenhet har steget fra 2015-2016 Varme med 17% Varmtvann med 51% Avlesing skjer i kWh og ikke i kr og øre som vi lettest forholder oss til

1 rør vs 2 rørs System Gjennomsnittstemperatur i en leilighet er ca 20o C.For hver grad over denne temperatur, blir installa­sjonskostnadene 10% dyrere.

Hvorfor reagerte styret på 2016 tall? Og hva ble gjort? Gjennomgang viste mange med 0 forbruk Eller ekstremt lavt forbruk i forhold til størrelse på boenhet Kontaktet SNE (Søndre Nordstrand Enøk samarbeid) og hentet inn kompetanse Kontaktet Techem for en gjennomgang av måler-tall for å vurdere kvalitet Styret fikk ikke stoppet korrigering av à konto oppsett for 2017.

Eksempler

Eksempler 2

Eksempel 3 – oppstilling leiligheter

Hva er konsekvensene? Rekkehus har, med få unntak, riktig avregning Avvikene er enkelte rekkehus som har 0 i målt varmtvannsforbruk I blokkene fremstår sammenstilling av varmtvannsforbruk riktig Det er gjort sammenstillinger for å sammenligne Varmeavregning for blokkene fremstår som «helt galt» Målet med innføring av måling var rettferdig fordeling av kost. Dette skjer ikke via måling og original avregning 2016

Konsekvenser 2 Styret har vurdert Generalforsamlingens styring om rettferdig fordeling slik at varmefordeling i blokkene må justeres Rett mengde varme er kontrollert mot felles inntakspunkt i NS 8, og det er kun blokkene som «betaler for blokkene» Total kost for varme er fordelt per kvadratmeter i boenheten til den enkelte Noen får mer igjen Noen må betale mer Det er ikke riktig at oppvarming av en leilighet fra 1983 koster hundrelapper....

Best & Worst Snittverdier Den som skylder mest mellom avregning og à konto = 7.579,- Den som får mest tilbake = 8.980,- Snittkost varmtvann: 1.832 kroner Snitt varme: 6.452,- Snittverdier

Hva gjør vi for 2017? 2017 er ferdig og målt på samme måte som 2016 Forventning er at varme i blokkene fortsatt er et problem Styret er «under arbeid» for å vurdere 2017 Skal vi kjøre kvm igjen? Skal det tas inn en brøk-faktor på måling? Mål om å redusere energiforbruk har fungert og det er vesentlig lavere forbruk nå enn før innføring av målinger. Hvordan unngå at vi havner tilbake til tidligere forbruk