Informasjonsmøte om eiendomsskatt

Presentasjon om: "Informasjonsmøte om eiendomsskatt"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Informasjonsmøte om eiendomsskatt
Nordre Kattfjord Utviklingslag Bygdeheimen på Sjøtun 18. Juni 2008

3 Informasjonsmøte om eiendomsskatt
Møteleder: Anita Winther, leder Nordre Kattfjord Utviklingslag Tromsø kommune: Mari Enoksen Hult - prosjektleder Gry Gaard - prosjektkoordinator Geoservice AS: Ketil Svarliaunet - besiktigelsesleder

4 Informasjonsmøte om eiendomsskatt
Program for møtet Innledning Orientering om eiendomsskatt 2009 Spørsmål og svar ** Kaffe og kaker

5 Eiendomsskatt 2009 Prosjektorganisering; prosjektkontor 12 – 13 personer – bakgrunnen er Tromsø kommunes vedtak av desember 2007 – om utvidelse av sonene for eiendomsskatt Aktører: Tromsø kommune Geodata og Innfordring Geoservice AS Kommunikasjon med utgangspunkt i meroffentlighet: Informasjonsbrosjyrer Tilgjengelighet Internett Servicetorget som førstelinje Tilbud til utviklingslag om informasjonsmøte Tilbud til pressen om å delta på første besiktigelse

6 Presentasjon av den første informasjonsbrosjyren

7 Kvalitet Likebehandling av eiendommene Erfaring fra forrige prosjekt
Fokus på opplæring Analyse og datasystemer Opplæring / kalibrering av medarbeiderne Kvalitetssikring i alle ledd Fremdriftsplan med endelig frist 1. mars 2009

8 Kort om analysen

9

10 Fritidsbolig i 0,7 sonen Areal Kvm-pris Tomt 2100 200 kr 420 000,00
Hytte 65 4000 kr ,00 Sjablontakst kr ,00 Indre faktor Fritidsbolig 1994 2,0 Ytre faktor 1,0 Sonefaktor 0,7 Takst kr ,00 Bunnfradrag Kr ,00 Skattegrunnlag kr ,00 Promille 2,3 Skatt kr ,00 Regneeksemplet tar utgangspunkt i en hytte i 0,7 – sonen. Tomten er eiertomt, og oppmålt, og en betaler derfor for hele arealet på kvm. Hytta er 65 kvm; (BRA) bruksareal. En matematisk takst, før en tar hensyn til vurderingsfaktorene IF, YF og sonefaktor, kalles sjablontakst. For denne eiendommen er sjablontakst kroner. Hytta er av normal standard og kvalitet. Den er tatt i bruk i For fritidsboliger kan en benytte indre faktor opp til 2,2. Her tenker vi oss at besiktiger og skattetakstnemnd har valgt 2,0. Ytre faktor justeres ikke. Opprettholdes på 1,0. Sonefaktor er den vi konsentrerer oss om i denne omgang. Skattetakstnemndene har vurdert område for område av den nye sonen, og trukket grensene mellom skattesonene i sitt møte Taksten blir kroner. Justert for bunnfradrag og promille, skal eier betale kroner etter dagens satser. Taksten vi kommer fram til blir stående fram til neste alminnelige taksering. Taksering av gammel og ny sone vil bli samkjørt neste gang. Slik taksering skjer normalt hvert 10. år. Bunnfradrag og skattepromille kan endres av kommunestyret hvert år.

11 Eldre enebolig i 0,7 sonen Skatt kr 602,00
Areal Kvm-pris Tomt i LNF-område 14 daa 1000 200 kr ,00 Bolighus 52 9000 kr ,00 Første etasje 48 kr ,00 Andre etasje Sjablontakst kr ,00 Indre faktor Fra 1932 0,6 Ytre faktor 1,0 Sonefaktor 0,7 Takst kr ,00 Bunnfradrag 1 boenhet Skattegrunnlag kr ,00 Promille For bolig 2,3 Skatt kr ,00 Regneeksemplet tar utgangspunkt i et eldre bolighus i 0,7 – sonen. Området er ikke regulert, og behandles som LNF-område. Selv om tomten er 14 daa, takseres kun kvm. Eneboligen har et totalt bruksareal (BRA) på 100 kvm. En matematisk takst, før en tar hensyn til vurderingsfaktorene IF, YF og sonefaktor, kalles sjablontakst. For denne eiendommen er sjablontakst kroner. Eneboligen har ytterkledning i eternitt. Den er tatt i bruk i Her tenker vi oss at besiktiger og skattetakstnemnd har valgt 0,6. Ytre faktor justeres ikke. Opprettholdes på 1,0. Sonefaktor er den vi konsentrerer oss om i denne omgang. Skattetakstnemndene har vurdert område for område av den nye sonen, og trukket grensene mellom skattesonene i sitt møte Taksten vi kommer fram til blir stående fram til neste alminnelige taksering. Taksering av gammel og ny sone vil bli samkjørt neste gang. Slik taksering skjer normalt hvert 10. år. Skatteberegningen er foretatt med 2 bunnfradrag, som er tilfellet med denne eiendommen. I parentesen er det regnet med ett bunnfradrag. Årets promillesats er 2,3. Bunnfradrag og skattepromille kan endres av kommunestyret hvert år.

12 Nyere enebolig i 0,7 sonen Sjablontakst kr 1 517 100,00 Sonefaktor 0,7
Areal Kvm-pris Tomt 768 200 kr ,00 Enebolig 103 9000 kr ,00 Første etasje 97 4500 kr ,00 Underetasje Sjablontakst kr ,00 Indre faktor Fra 1993 1,1 Ytre faktor 1,0 Sonefaktor 0,7 Takst kr ,00 Bunnfradrag kr ,00 Skattegrunnlag kr ,00 Promille 2,3 Skatt kr ,00 Regneeksemplet tar utgangspunkt i enebolig i 0,7 – sonen. Tomten er eiertomt, og oppmålt, og en betaler derfor for hele arealet på 768 kvm. Eneboligen har et bruksareal (BRA) på 103 kvm i første etasje og 97 kvm i underetasjen. Legg merke til at kvm-prisen i underetasje er halvparten av kvm-prisen for første etasje (hovedetasje). En matematisk takst, før en tar hensyn til vurderingsfaktorene IF, YF og sonefaktor, kalles sjablontakst. For denne eiendommen er sjablontakst kroner. Eneboligen er av normal standard og kvalitet. Den er tatt i bruk i For boliger kan en benytte indre faktor opp til 1,2. Her tenker vi oss at besiktiger og skattetakstnemnd har valgt 1,1. Ytre faktor justeres ikke. Opprettholdes på 1,0. Sonefaktor er den vi konsentrerer oss om i denne omgang. Skattetakstnemndene har vurdert område for område av den nye sonen, og trukket grensene mellom skattesonene i sitt møte Taksten vi kommer fram til blir stående fram til neste alminnelige taksering. Taksering av gammel og ny sone vil bli samkjørt neste gang. Slik taksering skjer normalt hvert 10. år. I parentesen er det regnet med ett bunnfradrag. Årets promillesats er 2,3. Bunnfradrag og skattepromille kan endres av kommunestyret hvert år.

13 Fremdrift Oppstart besiktigelse - 19. mai Utsendelse av faktaskjema
etter besiktigelse egen informasjonsbrosjyre om dette Tilbakemelding fra eiendomsbesitterne Fremlegging av saker i skattetakstnemnda Endelig vedtak av skattetakstene i skattetakstnemnda Vedtak sendes eiendomsbesitterne Takstene legges ut til offentlig ettersyn Klageadgang – klagene behandles av overskattetakstnemnda Første gangs fakturering - mars 2009

14 Besiktigelse Om besiktigelsesrapportens betydning
Besiktigerne er Tromsø kommunes ansikt utad Utvendig besiktigelse av bygninger Oppmåling der vi mangler areal på bygninger Eiendomsbesitterne kan delta, men det er ikke nødvendig

15 Hvem er det som besiktiger?
Besiktigerne har teknisk bakgrunn eller erfaring fra eiendomsbransjen Det blir gitt grundig opplæring i analysen Kalibrering vektlegges Besiktigelsesleder fra Geoservice AS Lang erfaring fra en rekke kommuner Også samarbeidspartner med Tromsø kommune i forrige prosjekt 2 besiktigere fra Geoservice AS, og 2 besiktigere ansatt direkte i Tromsø kommune

16 Når besiktiger vi?

17