Er svart økonomi en trussel mot velferdsstaten?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Advertisements

Personvernspørsmål ved innføringen av biometri i norske pass
Etikk i møte med mennesket
Opplevd oppdagelsesrisiko
Transaksjonskostnader
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Samfunnskunnskap - Makt
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Konfliktforståelse En konflikt eksisterer når 2 eller flere parter i et gjensidig avhengighetsforhold oppfatter at deres handlinger eller hensikter er.
GROW modellen.
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Skatter og fordeling Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå.
Mobilitetsplanlegging/ felteksperiment med Kunnskapsbyen Lillestrøm
Frihet til likeverd Likhetsverdier, lokal tilpasning og ansvarsfordeling 2011 Heidi Haukelien Halvard Vike Aina Landsverk Hagen Gudrun Rudningen.
10Velstand og velferd.
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
Økonomisk kriminalitet: mediabildet og klipp fra nyere undersøkelser
11. Legitimitet og makt Påstandene:
Kapittel 6 (Joachim Thøgersen)
Moralsk arbeidsdeling og bedrifters samfunnsansvar Alexander W. Cappelen Senter for etikk og økonomi, NHH.
Etikk.
Corporate Finance Planlegging og kontroll. Investeringsprosessen Vi har hittil bare behandlet en snever del av investeringsprosessen, kun regneteknikker.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Hvordan påvirker offentlig politikk.
NORGE – VERDENS LIKESTE LAND? Velferdskonferansen, 21.mai 2012.

Forelesning 14: Kants Etikk
Juristetikk I Om rollemoral Andreas Føllesdal Norsk senter for menneskerettigheter Juridisk fakultet Universitetet i Oslo
Vårkonferansen Norges Handelshøyskole 2005
Sjømilitære Samfund (SMS) Orientering for Stortingets Forsvarskomite - 21 Mars 2001 SKJOLD-Klasse MTB i Nye Forsvarsstruktur Ketil Olsen Medlem.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
David Garland: The culture of control Kjersti Ericsson.
2010 Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO 18. august.
An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen
CLAUDIA SCHIFFER PLAKATER
Lørdag 6. desember :00 – 11:45Forelesning (i) 11:45 – 12:00Evaluering 12:00 – 12:30pause 12:30 – 13:30Forelesning (ii) 13:30 – 14:00Bråk og uro.
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Sosial ulikhet i Norge Fattigdom i Norge handler ikke om mangel på mat eller tak over hodet Den handler om systematisk ulik fordeling av viktige goder.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
SKATT. I Norge betaler vi skatt på mange forskjellige måter. N.Johansen for undervisning.
Kapittel 1. Tilpasning til samfunnet Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere.
Omsorg Solidaritet samhold © Fagforbundet Vest-Agder høsten 2005 Fagforbundet Vest-Agder Velkommen Representantskapsmøte 27.september 2005.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord
Konjunkturer og likevektsledighet Likevektsledigheten består av summen av friksjonsledighet og strukturledighet. Likevektsledigheten blir høy i land der.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Kapittel 13 Lønn og lønnsforskjeller.
Undervisningsopplegg Perspektivmeldingen 2013
Hvordan lage kampanje Fra tanke til handling!
1) Hvordan kan vi tenke om rett og galt?
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Evalueringens problemstillinger
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Lønn og lønnssystemer.
Svart arbeid – stjeler fra deg!
Gang.
hvordan kan det gjennomføres?
Evalueringens problemstillinger
Etikk i skole og arbeidsliv
Finanspolitikk og utenrikshandel
Konjukturer og stabiliseringspolitikk
Utskrift av presentasjonen:

Er svart økonomi en trussel mot velferdsstaten? Unio-konferansen 2008 Alexander W. Cappelen

Frivillig skatt I Norge, og i enkelte andre moderne velferdsstater, krever staten inn om lag 40% av verdiskapningen gjennom skattesystemet Unikt historisk Skatteinnbetalingen er frivillig på to måter Demokratisk bestemt Muligheter for skatteunndragelse benyttes ikke alltid Basert på ”selvangivelse”

Skattunndragelse og velferdsstaten Skatteunndragelse påvirker finansieringen av velferdsstaten på to måter: Direkte gjennom lavere skatteinntekter Indirekte gjennom lavere oppslutning om et høyt skattenivå. Skatteunndragelse er derfor en trussel mot velferdsstaten. For å forstå trusselen må vi forstå hvorfor folk betaler skatt.

Økonomiske motiver Standard økonomisk teori har stort sett antatt at mennesker opptrer som en ”homo economicus” Homo Economicus antas å ha to primære egenskaper 1. Fullkomment rasjonell 2. Egeninteressert Hvis dette er en riktig beskrivelse så er det bare mangel på muligheter eller frykt for å bli straffet som hindrer skatteunndragelse.

Forts. Homo economicus antakelsene gir ofte et feilaktig bilde av menneskelig motivasjon. Begrenser vår forståelse av incentiver. Andre incentiver: Sosiale Moralske Egenverdi Nødvendig å utvikle koblingen mellom økonomi og psykologi for å forstå skattebetaling og skatteunndragelse.

Illustrasjon: ”Diktatorspillet” Hva ville du gjort i en situasjon hvor du skulle bestemme hvordan 1000 kroner skulle deles mellom deg og en annen? Du vet ikke hvem den andre er og den andre vil aldri få vite hvem du er. Spillet gjentas ikke Hvis folk ikke var opptatt av etikk og rettferdighet så ville de tatt alle pengene selv. Hva gjør de?

Normer og skatteunndragelse Normer påvirker folks villighet til å unndra seg beskatning på to måter: Skaper et sosial motiv Ønsket om å unngå sosiale sanksjoner Skaper et moralsk motiv Ønske om å ikke avvike fra det man oppfatter som moralsk riktig Hypotese: moralske/sosiale motiver blir svekket dersom: Man tror at andre ikke betaler skatt Man oppfatter skattesystemet som urettferdig Man mener at skatteinntektene misbrukes.

Forts. Undersøkelse gjennomført for Skattedirektoratet ser på hvordan normer påvirker svart arbeid Erling Barth (UiO), Alexander Cappelen (NHH) og Tone Ognedal (UiO). To spørsmål: Når mener folk at skatteunndragelse er akseptabelt? Hvordan påvirker evnen til å rettferdiggjøre skatteunndragelse viljen til å unndra?

Hva gjør unndragelse akseptabelt? Ja ”Andre gjør det” 11,7 ”Skattesystemet er urettferdig” 74,5 ”Skatteinntektene misbrukes” 45,7

Vilje til å unndra og svart arbeid Villig til å unndra Svart arbeid ”Kan skatte unndragelse rettferdiggjøres?” Ja Nei 79,3 29,5 27,6 7,7 ”Det er aldri rett å bryte loven” 29,1 51,5 7,4 16,7

Ulike likevekter Hvis folks motivasjon til å betale skatt er avhengig av hvorvidt andre betaler skatt kan vi ha ulike likevekter. En likevekt med stor grad av skattebetaling En likevekt med liten grad av skattebetaling Kampanjer mot svart arbeid kan virke mot sin hensikt ved å gi folk inntrykk av at mange andre unndrar seg beskatning.

Rettferdig skatteunndragelse Moralsk motivasjon fører ikke alltid til at folk blir mer villig til å betale sin skatt. Skatteunndragelse kan i enkelte situasjoner rettferdiggjøres. Lang historisk tradisjon Umulig å lage et skattesystem som ikke behandler noen urettferdig. Har ikke nødvendig informasjon

Et eksempel: Inntektsskatten La oss si at vi ønsker utjevne folks timelønn Inntektsskatten kan bare knyttes opp til en persons totalinntekt. Skattemyndighetene har ikke informasjon om arbeidstid/innsats. Progressiv beskatning har to effekter: Vi tar fra de som har høy timelønn og gir til de som har lav timelønn. Vi tar fra de som jobber mye og gir til de som jobber lite.

Hvem unndrar seg beskatning? Vi finner at de med lav timelønn og lang arbeidstid er mer tilbøyelige til å unndra seg skatt. Urettferdighet i skattesystemet gir dermed økt tilbøyelighet til å unndra seg beskatning. Skatteunndragelse er ikke bare et spørsmål om dårlig moral hos skattebetalerne. .

Straff og skatteunndragelse I hvilken grad bør myndighetene basere seg på eksterne motiver for å hindre skatteunndragelse? Høyere straff Mer ressurser til overvåkning Avgjørende spørsmål er i hvilken grad eksterne motiver påvirker indre motiver

Fortrengning av moralsk motivasjon Studier har vist at ekstern intervensjon kan fortrenge annen form for motivasjon Illustrasjon: Blodgivere Henting i barnehagen Økt fokus på straff kan føre til at den moralske forpliktelsen til å betale skatt svekkes? Blir oppfattet som et økonomisk spill

Konklusjon Svart arbeid er en trussel mot velferdsstaten. Velferdsstatens er en ”trussel” mot svart arbeid Et rettferdig skattesystem og fornuftig bruk av skatteinntekter gir mindre svart arbeid. Ikke opplagt at den beste måten å forhindre svart arbeid er ved økte straffer eller ved å bruker mer ressurser på kontroll. Kan svekke moralsk motivasjon.