Anne Gamme, fagleder myndighetskontakt KS ASSS PLO 03.05. 2017 Anne Gamme, fagleder myndighetskontakt KS

Investeringer og drift i pleie og omsorg SSB presenterte i fjor en fremskrivning av behov i helse og omsorgstjenestene frem mot 2060, til pleie- og omsorgsformål. Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn, varierer de 7 alternative fremskrivningene fra 60.000 til 103.000 heldøgns omsorgsplasser i 2030. Dette forutsetter en vekst fra null til 38.000 flere heldøgns plasser i 2030. Dersom helsetilstanden ikke bedres og hvis levealdersøkningen samtidig blir som i høyalternativet, øker behovet for flere plasser med over 60.000. Legges det til en standardvekst på 1 %, øker tallet med ytterligere 10.000 plasser.

Hva slags handlingsrom har kommunene? Drift av omsorgsboliger og sykehjem og hjemmetjeneste

Heldøgns notat Nye definisjoner jippi! Heldøgns tjeneste En person som får et heldøgns tjenestetilbud mottar helse- og omsorgstjenester - på kveld og natt - gjennom hele uka i tillegg til helse- og omsorgstjenester og/eller arbeids-, utdannings- eller aktivitetstilbud på dagtid. Som helse- og omsorgstjenester regnes også aktivt tilsyn ved bruk av kommunikasjonsteknologi eller besøk fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og andre de har gjort avtale med, der det er mulig å sette inn nødvendige hjelpetiltak på kort varsel. Bolig for beboere med heldøgns tjenestetilbud En person som får heldøgns tjenestetilbud kan motta dette både i eget hjem, omsorgsbolig eller institusjon. I statistisk sammenheng bør en derfor først telle opp hvor mange som mottar et heldøgns helse- og omsorgstjenestetilbud, og deretter telle opp hvor mange av dem som bor i henholdsvis institusjon, omsorgsbolig, eller eget hjem/annen bolig. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/notat-om-begrepet-heldogns-helse--og-omsorgstjenester/id2546112/

Ny rapport BPA ( ikke publisert)

Metode Kartleggingsundersøkelse til 90 kommuner, svar fra 69 kommuner totalt (kommuner med omtrent 40 % av Norges befolkning) Intervjuer med 5 kommuner Lier, Stjørdal, Hamarøy, Drammen, Voss Telefonsamtaler med 4 kommuner for utdypning av noen problemstillinger Kristiansand, Bærum, Sandnes, Røyken Telefonsamtale med sekretariatet for Vestregionen

Vekst i BPA I perioden 2014-2016 har det vært en vekst på 22 % i utgifter til BPA i utvalgskommunene (41 kommuner med til sammen 28 % av Norges befolkning) Anslått på landsbasis utgjør dette i underkant av 400 millioner kroner I perioden 2014-2016 har det vært en vekst i antall mottakere av BPA i kommunene på 10 % Utvalgskommunene oppgir en vekst i antall søknader på 30 % i perioden 2014-2016

Praksis i tildeling 91 % av kommunene som har besvart mener at de i svært stor eller stor grad innfrir brukernes rettighet til BPA 78 % av kommunene oppfatter at de har klare kriterier for tildeling av BPA 49 av 57 kommuner som har besvart har BPA ordninger som utgjør under 25 timer, altså gir de tjenester utenfor rettighetsfestingen Avslagsprosenten er på 34 % i utvalgskommunene for perioden 2014-2016 Hovedgrunnene for avslag er: Mange søkere utenfor rettighetsfestingen, tilbys andre tjenester Søker vurderes til å ikke kunne være arbeidsleder eller har nærstående som kan være det Søker har ikke forstått hva BPA er i praksis, trekker søknad eller får tilbud om annen tjeneste Søker har et helsebehov som gjør at annen tjeneste er mer aktuelt

De vanligste grunnene til avslag på søknad * I kategorien «Annet» kommenterer kommunene at brukers mulighet til å være arbeidsleder er det som oftest er årsak til avslag

Hvor lenge kan vi peke på at midlene ikke er tilstrekkelige? Forholdet mellom oppgavene kommunene forventes og løse og tilgjengelige midler Mere utjevning mellom kommuner fra staten? Hva mener dere?

Tannhelse overføres til kommunene Ikke en oppgave som kommunesektoren har bedt om KS oppfatning at det vil være best for pasientene og samfunnet om den offentlige tannhelsetjenesten fortsatt er organisert på et regionalt nivå. Samlet sett er det derfor rimelig å anta at overføring av tannhelsetjenesten vil medføre økt byråkrati og økte administrative kostnader uten at hverken tjenestens kapasitet eller kompetanse øker.

Primærhelseteam