Implementering og arbeidsprosesser

Presentasjon om: "Implementering og arbeidsprosesser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Implementering og arbeidsprosesser
Kathrine Holter, Spesialrådgiver

2 Tema Implementering – hva er det?
Arbeidsprosessen – hvordan har vi gjort det i Bærum Gevinster

3 Teknologi i helse – og omsorgstjenesten
Hvis mennesker, som får helse- og omsorgstjenester fra kommunen skal dra nytte av velferdsteknologi, er det nødvendig med tjenesteinnovasjon. Det vil i denne sammenheng si å endre måten helse- og omsorgsapparatet arbeider med og rundt brukerne. Det holder ikke å anskaffe hverdagsteknologi eller tekniske hjelpemidler hvis ikke brukeren får hjelp til å bruke det, eller ansatte forstår nytten av det.

4 Implementering – Viktig at velferdsteknologi implementeres i samarbeid med de ansatte Jmfr. Anne Marthe Rustad Indregard, Dagens medisin

5 Administrative prosesser
Organisasjon Ledelse Involvering Administrative prosesser Opplæring Eierskap Implementering

6 Utfordringer Sikre at organisasjonen forstår hvorfor endring er viktig og nødvendig. Skaffe dybdeinnsikt i faktiske behov hos brukere, ansatte og organisasjon og utarbeide et overordnet mål bilde for den fremtidige tjenesten. Utvikle forløpet fra en overordnet idé til et ferdigstilt tjenestetilbud. Sikre at den nye tjenesten integreres i drift på en god måte og få de ansatte med på endringene. Fortsatt holde fokus på gevinstrealisering for å sikre at man oppnår ønsket verdi for brukerne, pårørende og kommunen

7 Arbeidsprosessen Informasjon og behovskartlegging
Gevinstanalyse og implementering Drift og gevinstrealisering 2 3 1

8 Fremgangsmåte 1 2 3 Tjenestereise: kartlegge dagens situasjon
Ønskereise: planlegge fremtidig situasjon Nullpunktsmåling: Måle ut i fra gapet mellom tjeneste- og ønskereise Ledergruppen oppsummerer etter nr. 1 og nr. 2 Medarbeiderne identifiserer gevinster når de kartlegger hvordan ting er i dag og hvordan ting blir i fremtiden 1 2 3

9 Erfaringer Morsomt Involverende Engasjerende Beboerorientert
Kompetansedeling

10 Medarbeiderdrevet Konkret – en vakt

11 Arbeidsprosessen Ildsjeler og skeptikere, hånd i hånd
Bruk tid på å involvere medarbeidere; lytt og respekter Informer og involver beboere, pårørende Planlegg godt Superbrukere med eierskap og drivkraft God informasjon om utstyret og fordelene Tenk gevinster tidlig

12 Evaluering

13 Tiltak etter evaluering
Opplæring – opplæring – opplæring! Etablere nye rutiner Gjøre nye rutiner kjent for alle Prosesser som gir arbeidsflyt Superbrukerrollen Implementeringsansvarlig

14 Gevinster (realiserte, dokumenterte og planlagte)
Intro medarbeiderne: Ansatte opplever at pasientvarslingsanlegget har en samlet positiv effekt på arbeidshverdagen. Økt tjenestekvalitet: De er mye mer tilgjengelige for brukerne. Beboerne føler seg trygge og det er lettere å få tak i hjelp. Bedre tidsbruk: arbeidsdagen gjennomføres mer effektivt, det nye anlegget gjør at tid frigjøres til andre oppgaver. Økt trivsel: Mer ro og oversikt skaper fornøyde medarbeidere. Bedre samarbeid: Bruk at telefoner gjør samarbeidet mye bedre. Beboere/brukere: Økt trygghetsfølelse: Det er lett å komme i kontakt med de ansatte og teknologien er tilpasset den enkelte brukers behov. Økt selvstendighet i hverdagen: Trygghetsalarmen bidrar til at enkelte beboere tør å ta flere sjanser i hverdagen uten å være like redd for f. eks. å bli liggende lenge på gulvet ved fall. En beboer forteller at han tør å bevege seg mer fritt på badet på grunna av trygghetsalarmen. Mindre fall med skade: Rundt 100 fall årlig på to tjenestesteder 20 fall med skade 5 hoftebrudd Kostnad: 3,3 mill. Reduksjon i fall på 40 % Økonomisk gevinst på 1,3 millioner kr. Redusert vedtakstid på omsorgsbolig: Økende behov for vedtakstimer for hjemmesykepleie Reduksjon på 660 vedtakstimer i året fra 2015 til 2016 Årlig besparelse på kr Redusert/unngått bemanning på natt: For 4 steder: 7 millioner Årlig kostnad for et hoftebrudd i denne brukergruppen er ca kroner og kommunen dekker ca. 73% av dette. På Stabekk Bo- og behandlingssenter og Bekkestua Bolig med Service har de gjennomsnittlig ca. 102 fall årlig. Gjennomsnittlig 19% av disse fører til en skade. Med en antagelse om at 25% av disse skadene er et hoftebrudd vil det si at disse to behandlingsstedene har gjennomsnittlig 5 hoftebrudd i året til sammen. Dette gir en kostnad for kommunen på ca 3,3 MNOK. Hvis dette reduseres med 40% pga. pasientvarslingsanlegget har kommunen potensial til å spare 1,3 MNOK årlig til sammen på disse to behandlingsstedene. Siden Stabekk Bo- og behandlingssenter er et sykehjem registrer de ikke vedtakstid på samme måte som på og Bekkestua Bolig med Service som er en omsorgsbolig. Omsorgsboligen har sett et økende behov for vedtakstimer på hjemmetjenester de siste årene på grunn av stadig tyngre og eldre brukere. I sammenlignbare perioder for 2014 og 2015 økte vedtakstimer for hjemmesykepleie med 2300 vedtakstimer, tilsvarende 4000 vedtakstimer i året. Etter implementering av nytt pasientvarslingsanlegg ser Bekkestua Bolig med Service derimot en reduksjon i antall vedtakstimer for hjemmesykepleie. I sammenlignbare perioder for 2015 og 2016 reduserte de med ca. 400 timer, tilsvarende ca. 660 vedtakstimer i året. Basert på gjennomsnittlig timeskostnad (inkludert lønn med sosiale kostnader) gir dette en potensiell årlig besparelse i unngått oppbemanning for Bekkestua Bolig med Service på ca kroner. Økt tjenestekvalitet Bedre tidsbruk Økt trivsel, ro og oversikt Bedre samarbeid Økt trygghetsfølelse Økt selvstendighet i hverdagen Mindre fall med skade Redusert vedtakstid i omsorgsboliger Redusert bemanning/unngått oppbemanning på natt Lavere vedlikeholdskostnader Fallstatistikk og på to tjenestesteder i Bærum Hektoen (2014), Kostnader ved hoftebrudd, HiOA Intervju med beboere og ansatte ved Stabekk og Bekkestua, 2016

15 Kvalitative effekter for brukere
Intervju med beboere/brukere Bekkestua og Stabekk BBS, PA Consulting Økt trygghetsfølelse Lett å komme i kontakt med de ansatte Påvirker evne til å klare seg selv i hverdagen. Tør ta flere sjanser i hverdagen uten å være like redd for f. eks. å bli liggende lenge på gulvet ved fall. Tør å bevege seg mer fritt på badet på grunn av trygghetsalarmen. «Barna mine de vil ikke at jeg skal flytte herfra. De syns det er trygt både med alarm og personalet.» - Beboer Bekkestua Bolig med Service To av de tre intervjuede beboerne i Bærum oppgir at teknologien knyttet til pasientvarslingsanlegget har en positiv eller svært positiv effekt på hvor trygg de føler seg. Det er lett å komme i kontakt med de ansatte og teknologien er tilpasset den enkelte brukers behov. Én beboer oppgir at teknologien har en litt dårlig effekt på trygghetsfølelsen. Dette skyldes signalproblemer for trygghetsalarm. Hvordan påvirker velferdsteknologi hvor trygg du føler deg i hverdagen? Figur 1 - Trygghet for brukere

16 For ansatte Jobbe på en annen måte
God samhandling mellom ansatte, på tvers av etasjer/avdelinger ved hjelp av telefoner Mer ro fordi man blir varslet når noe skjer med en beboer Alle tilsynsrunder ikke lenger nødvendig Ansatte kan bruke ressursene der det er nødvendig og likevel oppleve trygghet og sikkerhet for beboere Ansatte/primærkontakt kan, sammen med beboer, vurdere type sensor, f.eks ved fare for fall eller vandring Mer effektiv hverdag – frigjort tid til andre oppgaver

17 GO + NT = DGO