Gamle hjemmeboende pasienter som akutt-innlegges på sykehus- Hvordan skal de best behandles og rehabiliteres på sykehjem? Jenny Foss Abrahamsen, Sykehjemsoverlege,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Advertisements

kommunelege og praksiskonsulent Anne Karin Forshei.
TIDLIG HJEM Borte bra hjemme best.
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
INTENSIV BEHANDLING ETTER
De siste timer og dager Legenes perspektiv
Geriatrisk rehabilitering. Geriatri ? Rehabilitering ? •Forskrift om habilitering og •rehabilitering, individuell plan og koordinator” av ,
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Samhandling i Indre Østfold
TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?
Bilde av Skibladner på Mjøsa
KØH Døgnopphold Østre Agder
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
HVA STYRER TILDELING AV PLASS I SYKEHJEM?
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Oslo kommune Sykehjemsetaten
Veien videre for den slagrammede
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Brigt Bovim Søreide legekontor
Alderspsykiatrien i Norge. Hvor er vi – hvor går vi?
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
Samhandlingsreformen – en mulighet Samarbeid om tjenester på tvers av kommunegrenser Vektlegging av samhandling om pasientforløpet Kommunen ”bestiller”
Prehospitalt Har anestesisykepleieren sin plass her?
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Demensstudien i Nord-Norge En behandlings- og omsorgsrelatert studie.
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
Palliativ enhet UNN Harstad Samhandling i praksis
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
REHABILITERING I NORGE
Klikk for å redigere tittelstil i malen Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Fjerde nivå Femte nivå 1 Spesialisert behandlingsavdeling,
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Introduksjon (demografi, sykdomspanorama, alderspsykiatrisk utdanning) Veka Overlege Dagfinn Green.
1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege,
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
1 Intermediæravdelinger -trussel eller mulighet for geriatrien? Foredrag GerIT Jo Kåre Herfjord, overlege Storetveit sykehjem, Bergen kommune.
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav.
Hvordan organisere sykehjemmene til brukernes beste? Spesialiserte sykehjem i Trondheim. Helge Garåsen Universitetslektor, ISM,NTNU.
ABBA – STROKE study PhD student Marie H. Ursin Bærum sykehus, Vestre Viken HF.
DEPRESJON HOS ELDRE: EN UNDERSØKELSE FRA 26 SYKEHJEM MARIA LAGE BARCA DOKTORGRADSSTIPENDIAT.
GERIATRISK REHABILITERING Avdelingsoverlege Einar Einarsen Sandnessjøen sykehus Avdeling Helgeland Rehabilitering i Sømna 8920 SØMNA Telefax:
Helse-Bergen – samhandling mellom helseforetak og kommuner Bergen Ingebjørg Laupsa Halstensen.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Maria Lage Barca – Doktorgradsstipendiat Nasjonalt kompetansesenteret for aldring og helse Psyk IT – 20. Oktober Depresjon ved demens: flere resultater.
Akutte sykehusinnleggelser av sykehjemsbeboere - dødsfall innen 48 timer - en prospektiv undersøkelse Sebastian von Hofacker Paal Naalsund Grethe Iversen.
Hjerneslagkonferansen 15. april 2016 Kriterier for spesialisert rehabilitering i Sørlandet sykehus Sindre Steen og Anne Kari Thomassen Koordinator ESR.
Klar for utskrivning? Marianne Mesteig, spesialergoterapeut MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Avdeling for geriatri, St. Olavs Hospital HF 1.
Saksbehandling og rehabilitering i Larvik Kommune
Andøy kommune Pleie og omsorg
Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering
Lindrende behandling ved livets slutt
Norsk kongress i geriatri
Er ØHD eit godt tilbod til den gamle pasienten?
Innlegg fellesmøte for samarbeidsutvalgene
Arnfinn Eek Psykologspesialist 24. mai 2006
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Utredning av kognitiv svikt i primærhelsetjenesten Erfaringer fra
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Foreldres rettigheter etter barneforskriften § 10
Ambulant team Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege
Hva gjør man for å få pasienten til å bli likeverdig part i sykehjem?
Måltidsvenn Kurs for frivillige.
Utskrift av presentasjonen:

Gamle hjemmeboende pasienter som akutt-innlegges på sykehus- Hvordan skal de best behandles og rehabiliteres på sykehjem? Jenny Foss Abrahamsen, Sykehjemsoverlege, dr. med., geriater, Avdeling for sykehjemsmedisin, Bergen kommune og Kavli forskningssenter, HDS

Mål: Hjem etter en akutt sykehus-innleggelse

Disposisjon Beskrivelse av Intermediærenhet/behandlingsavdeling ved Storetveit korttids- sykehjem. Forskningsprosjektet om postakutt sykehjemsbehandling ved Storetveit intermediæravdeling

Hvordan gikk det med pasienten som ble behandlet ved intermediærenheten? «Hva karakteriserer pasienter som klarer/ikke klarer å komme seg hjem igjen etter et sykehus og påfølgende sykehjemsopphold? Tanker om mulig implementering av forskningsfunn; Utvelgelse av pasienter til riktig behandlingsnivå på sykehjem

Storetveit intermediæravdeling 19 sengs behandlingsavdeling Pasient-inklusjon: ≥70 år, bor i BK, Ingen alvorlig demens, delir, ikke slag eller terminal kreftsykdom Forventet å kunne skrives tilbake til hjemmet ≤ 14 dager Forsterket tverrfaglig bemanning Geriatrisk basert utredning og behandling

Ca 400 pasienter behandles /år fra Medisin/hjerte/lunge/OT-avd.

Pasientflyt Hjem Annet sykehjem Retur sykehus Hjemme-boende pasient i BK > 70 år Akutt innleggelse på sykehus Overføring til Storetveit Videre tverrfaglig utredning og behandling, Rehabilitering, Tilrettelegging av hjemmeforhold. Med. diagnostikk/ avklaring, behandling Akutt innsettende sykdom Hjem Maks 2 ukers opphold Annet sykehjem Retur sykehus

Pasientkarakteristika, n= 960 behandlet 2011-2014 Alder 85 (70-102) år Andel kvinner 68% Bor alene 67% Mottar HSY 40% > 5 diagnoser 60% > 5 medikament 80% Hadde falt 43% Medisinsk/OT pasient 60/40%

Stor variasjon i geriatrisk utredning ADL BI innkomst, (median og variasjon) 75 (10-100) BI utreise 85 (15-100) Bedring BI 67% Fysisk funksjon TUG («Timed up and go») 18 sek (6-113) TUG med ganghjelpemiddel 48% Kognisjon MMSE 26 (8-30) Klokketest 4 (0-5) Depresjon (GDS) 7/30 (0-28) Ernæring MNA 10 (2-21)

Hvordan gikk det med pasientene som ble behandlet ved Storetveit intermediæravdeling?

Included patients that received intermediate care 2011-2014, 14 days treatment/rehab Discharge home after median stay 14 days n= 785 (82%) Further discharge to ordinary nursing home or rehab., n= 146 (14%) Readmitted hospital, n= 26, (3%) Died, n=2. (<1%) n=172 (18%)

Follow-up of 172 patients that were not able to return directly home from intermediate care Months after acute hospitalization

Inndeling i 3 pasientgrupper basert på status 2 mnd etter sykehusinnleggelsen Hjem innen 14dager Gruppe 1: Rask bedring n= 785 (82%) Hjem innen 2 måneder Gruppe 2,: Sakte bedring n=106 (11%) Fremdeles på sykehjem eller død 2 mnd Gruppe 3: Dårlig bedring n=66 (7%)

Follow-up 6 måneder Bor hjemme: Bor hjemme: Bor hjemme: 13 (20%) Gruppe 1, Rask bedring, Gruppe 2 , Sakte bedring, Gruppe 3, Dårlig bedring, 6 months follow up Bor hjemme: 675 (87%) SH 31 (4%) Død 68 (9%) Bor hjemme: 92 (87%) SH 5 (5%) Død 8 (8%) Bor hjemme: 13 (20%) SH 26 (39%) Død 27 (41%)

Konklusjon (1) Noen pasienter trengte lengre opphold på kortidsavdeling (opp til 2 mnd), før de klarte å komme seg hjem. ( Men når de da kom hjem, bevarte nesten 90% evnen til å bo hjemme etter 6 mnd) De pasientene som ikke kunne utskrives hjem 2 mnd etter den akutte sykehusinnleggelsen, gikk det dårlig med, bare 20% bodde hjemme etter 6 mnd)

Hvilke pasientkarakteristika er assosiert med en rask, langsom og dårlig bedring/rekonvalesens?

Diagnoser forbundet med rask, langsom eller dårlig rehab.-resultat

Odds Ratio for rask bedring (Gruppe 1), multivariat logistisk regresjon: Pasientkarakteristika OR (95% CI) P-verdi Barthel ADL <50 (ref) Barthel ADL 50-79 2.97 (1.63-5,41) <0.001 Barthel ADL ≥80 18.73 (8.2-42.60) Bedring Barthel 3.56 (2.09-6.06) Medisinsk diagnose 3.11 (1.96-4.91) MMSE ≥ 24 1.75 (1.09-2.79) 0.02 GDS ≤ 9 1.60 (1.02-2.53) 0.04 Mottar HSY 0.51 alder 0.99

Logistisk regresjon: Odds Ratio for sakte bedring (Gruppe 2) Logistisk regresjon: Odds Ratio for sakte bedring (Gruppe 2) Ujustert (Uunivariat) Justert (Multivariat)

OR for dårlig bedring (Gruppe 3) Ujustert Justert

Konklusjon: 3 pasientgrupper Rask bedring Sakte bedring Dårlig bedring JFA jan12

Rask bedring Langsom bedring Dårlig bedring Medisinsk pasient, Fall med kontusjon eller kompresjonsbrudd Lett/moderat reduksjon i ADL funksjon Ikke kognitiv svikt eller depresjon Langsom bedring OT pasient, spesielt hofte, humerus og bekken-fraktur Moderat/alvorlig redusert ADL funksjon Ikke kognitiv svikt Dårlig bedring Frakturer Alvorlig redusert ADL funksjon Kognitiv svikt Mottar HSY

Tanker om implementering av forskningsresultatene Bør vi har mer differensiert (forskjellige) postakutte behandlingsmodeller på sykehjem- med forskjellig bemanning og varierende behandlingstid ?

Forslag: Forskjellige postakutte behandlingsmodeller- med varierende innleggelsestid Kort opphold, <2 uker m forsterket medisinsk /geriatrisk basert, tverrfaglig behandling Mulighet for lenger opphold, 2 uker-2 mnd, vekt på rehabilitering og aktiv pleie Vektlegging på omsorg, trygghet, pleie og vurdering i forhold til fast sykehjemsplass? Palliativ avdeling – Omsorg ved livets slutt

Konklusjon Kjennskap til hvilke faktorer som er viktig i forhold til rehabiliteringsutfall- spesielt enkel screening i forhold til ADL funksjon med Barthel index, er et godt hjelpemiddel for å planlegge optimal postakutt behandling. Postakutt etterbehandling kan med fordel være mer differensiert

Fremtidig forskning- Storetveit database 1 år etter en akutt sykehusinnleggelse og postakutt behandling/rehabilitering Hva predikerer fremtidig: Tap av ADL funksjon Tap av evne til å bo hjemme Sykehusinnleggelser Død

-Hei folkens:Vi går mot sommer og lysere tider!