Innovation Camp Terningen Arena 17. – 18.april 2013 UNISKA/Ungt entreprenørskap/NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Innovation Camp Terningen Arena 17. – 18.april 2013

NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Tverrfaglig ressurs- og kompetansesenter Tilrettelegging og utlån av hjelpemidler for funksjonshemmede i alle aldre. Syn, hørsel, kognisjon, kommunikasjon, bevegelse Hjemme, skole, arbeid, fritid. 43 ansatte. (helsefaglig, teknisk, saksbehandling og logistikk) Tilhold i Terningen Arena Utlån for ca 120 mill.kr. pr år Nært samarbeid med helsetjenesten, skoleverket og arbeidsliv

Tema Innovasjon innen helse velferd omsorg

Befolkningsutvikling 80 + 2011 - 2040 Bakgrunn Befolkningsutvikling 80 + 2011 - 2040 2011: 221.153 2020: 226.749 2030: 345.642 2040: 450.719

Bakgrunn Yngre funksjonshemmede Det er også en økning i yngre funksjonshemmede. Helsetjenesten redder flere liv, men mange må leve med nedsatt funksjon.

Bakgrunn Utvikling yrkesaktiv befolkning i Norge Antallet yrkesaktive per ikke- yrkesaktiv over 60 år vil falle fra ca 3,4 til 2,5. fra 2009 til 2030

Hva kan gjøres? Færre yrkesaktive bak hver pensjonist - Økt forsørgerbyrde Flere må jobbe lengre – pensjonsreformen Økt yrkesdeltakelse gjennom et mer inkluderende arbeidsliv (NAV-reformen+ / IA-avtale) Arbeidsinnvandring Økt yrkesdeltakelse blant kvinner - Flere kan jobbe heltid Velferdsteknologiske løsninger - Viktig verktøy i møtet med fremtidens demografiske utfordringer Forutsetninger: Yrkesaktiviteten i de enkelte kjønns- og aldersgrupper er på samme nivå som i 2009, og befolkningsutviklingen blir slik som antatt i middelalternativet i SSB befolkningsframskriving i 2009. Antallet yrkesaktive per ikke- yrkesaktiv over 60 år vil falle fra ca 3,4 til 2,5. Hva kan gjøres? Flere må jobbe lengre – pensjonsreformen Flere kvinner kan jobbe mer (deltid – heltid) Økt yrkesdeltakelse blant kvinner Økt yrkesdeltakelse ved et mer inkluderende arbeidsliv

Hva er egentlig velferdsteknologi Hva er egentlig velferdsteknologi? Det er i stor grad teknologi som mange av oss allerede benytter i det daglige, eks. røykvarsler, innbruddsalarm, GPS, sikkerhetsapplikasjoner på mobiltelefonen (eks Be Safe), automatisk lys, skype, fjernkontroller, kroppssensorer som pulsklokke, mm Vi trenger ikke finne opp teknologien på nytt, den fins allerede. Det som trengs er å tilpasse den til nye brukergrupper, gjøre den mye mer brukervennlig, og få de ulike hjelpemidlene til å ”snakke” sammen i en helhet. Eks: Komfyrpåminner Medisindispenser Kjøleskapvakt Nattlys Lyssensor Memoplanner Kroppssensor GPS Dørtaler Porttelefon Fallsensor

Hva er velferdsteknologi Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologi kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. (NOU 2011:11)

Ulike typer teknologier innenfor velferdsteknologibegrepet Trygghets og sikkerhetsteknologi Skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse (trygghetsalarm, komfyrvakt, brannvarsling, brannslukning) Kompensasjons- og velværeteknologi Bistå når hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt (styring av lys og varme,) Teknologi for sosial kontakt Mobiltelefon, nettbrett, Skype. Teknologi for behandling og pleie Mestre egen helse ved kroniske lidelser (kols, diabetes, hjertesykdom. Med eller uten interaksjon med helsetjenesten.

Hvorfor satse på velferdsteknologi? Bidrar til at enkeltindividet gis mulighet til å mestre eget liv og helse bedre. Bidrar til at personer med behov for helse- og omsorgstjenester kan bo lengre hjemme Bidra til bedre kvalitet på tjenester, økt fleksibilitet og bedre arbeidsmiljø. Bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene og skape nye arenaer for samvirke med nærmiljø, pårørende, frivillige, ideelle aktører, akademia og næringsliv. Bidra til innovasjon og bedre samvirke og oppgaveløsning mellom kommunale og andre velferdsaktører. Bidra til offentlig og privat verdiskapning og utvikle seg til ny viktig innenlands- og eksportnæring. Positiv samfunnsøkonomisk effekt

20/80 Når man innfører ny teknologi, utgjør selve teknologien kun 20% av de ændringer der bliver satt i gang. Det meste handler om arbeidsgange gås efter og omlegges, så de giver det bedste udbytte af teknologien, ellers faller man hurtig tilbage til de gamle vaner. Dorthe Kusk, Region Syddanmark

………men om mennesker Velferdsteknologi handler ikke om teknologi….. Nis Peter Nissen, Direktør for Alzheimerforeningen i Danmark.

Tjenesteinnovasjon Behov for en betydelig endring i måten samfunnet arbeider på Endrede tjenester Endrede arbeidsprosesser Organisatoriske metoder Endret kommunikasjon med brukerne Frivillig sektor? I disse punktene ligger utfordringene i innovasjonsoppgaven i dag.

Hva er utfordringene Kunnskap og kunnskapsspredning Lovverk Standardisering Pådrivere TJENESTEINNOVASJON implementering av velferdsteknologi forutsetter en samtidig satsning på tjenesteinnovasjon. Helsedirektoratet fraråder at det iverksettes en satsning på velferdsteknologi uten nødvendig tjenesteinnovasjon.

E-helse laboratoriet Terningen Arena Viser hvordan velferdsteknologi kan fungere. Beliggenhet: Veiledertorg: kl. 17.00 – 19.00

Velferdsteknologi NOU 2011:11 Litteratur Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013 – 2030. Helsedirektoratet NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg

Oppdraget TJENESTEINNOVASJON Hvordan kan velferdsteknologi i en omsorgsbolig organiseres for å skape arenaer for samvirke med kommune, nærmiljø, pårørende, frivillige aktører, utdanningsinstitusjoner og næringsliv? Dere skal designe en omsorgsbolig og i tillegg vise til hvordan brukerne i denne kan fungere optimalt.