Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Produktkalkulasjon Læringsmål i kapitlet:
Advertisements

Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 10.Oktober 2004
Kapittel 8 Produktkalkulasjon Prinsipper og metoder
Forskjellen mellom normalkost og standardkost
Produktvalg Læringsmål:
Grunnleggende prinsipper for ABC-kalkyler
Driftsregnskap – en oversikt
Lønnsomhetsanalyser Mål: Resultatmaksimering på lang sikt
Formålet med produktkalkyler
Kostnadsfordeling Begreper Trinn i kostnadsfordelingen
Formålet med produktkalkyler
Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)
Bedriftens kostnader Kostnader klassifiseres på en rekke forskjellige måter. En av de viktigste er hvordan de reagerer på aktivitetsnivået Faste kostnader.
Oppgave – diagramanalyse av avvik faste kostnader Følgende opplysninger foreligger om en tilvirkningsavdeling: BudsjettHele året Faste kostnader
Driftsregnskapets formål
Harald Romstad På oppfordring fra studenter
Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 18. oktober 2004
Kapittel 12 – Noen begreper
K R I S T I A N S A N D K O M M U N E Kan finansierings- systemer brukes for å bedre produktivitet? Om ISF I Kristiansand.
Kalkulering Formål med kalkyle Kostnadsstruktur Kalkulasjonsmetode.
Forelesning Valg av tillitsvalgt Forventningskontrakt
© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 3 Budsjettering av kontantoverskuddene for investeringer.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther (2015) Gyldendal Akademisk Kalkulasjon © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
M&L2 Kap. 7, del 1 Prisstrategier Oslo, januar 2010.
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Produktvalg © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Monopol og markedsmakt
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Kostnadsforløpet © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Markedstilpasning © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Kapittel 2 Produksjon og produkttilbud
Veileder for gevinstrapportering
Litt om bedriftens kostnader
Driftskostnader - status og utvikling
Bedriftens kostnader Rett eller galt?
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Prosjektveileder Forklaringer og enkle hjelpemidler
Kapittel 2: Investeringsanalyse
”Prosjekt ISF – Hjemmebasert omsorg”
Læringsmål beregne sentrale poster i et lønnsbilag
Kapittel 8 Just in Time og beholdningskontroll
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Produktkalkulasjon Læringsmål i kapitlet:
Figur 1.1 Styringssløyfen
Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)
Kapittel 5 Kostnadsstandarder
Kapittel 12 Prissetting Læringsmål
Kapittel 6: Prosjektanalyse og evaluering
Strategiske kostnadsdrivere
Bedriftens kostnader Kostnader klassifiseres på en rekke forskjellige måter. En av de viktigste er hvordan de reagerer på aktivitetsnivået Faste kostnader.
Kapittel 14 Produktvalg Læringsmål:
Kapittel 6 Tilbudskurven 1.
Kapittel 8 Bedriftens tilbud 1.
Kapittel 15 Produktvalg Læringsmål:
Kapittel 14 Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon
Kapittel 7 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur
Kapittel 13 Prissetting Forklare hva som menes med kundeverdi
3 Kostnader og kostnadsteori
Når bør inntektene registreres?
Kapittel 14 Prissetting.
Kapittel 7 Inntekter, kostnader og resultat – en teoretisk modell
Formålet med produktkalkyler
Sysselsetting, arbeidsledighet og lønn
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Økonomistyring KRV-analyser
Torunn Drage Roti F4 - INEC Økonomi, finans og regnskap Foreleser: Torunn Drage Roti Universitetslektor.
Finansiering og budsjettering
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) Etter å ha lest kapitlet skal du forstå forskjellen mellom tradisjonelle kalkyler og ABC-kalkyler forstå de ulike kostnadsbegrepene knyttet til ABC- kalkyler kunne sette opp ABC-kalkyler og beregne kryss- subsidiering mellom to produkter Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) I tradisjonell tilleggskalkulasjon baserer de indirekte kostnadene seg på tilleggssatser knyttet til produsert mengde (antall enheter, - arbeidstimer, -maskintimer, volum eller lignende). Ved ABC (aktivitets-basert-kalkulasjon) forutsetter man at de indirekte kostnadene fordeles basert på aktiviteter som medfører kostnader og ikke bare produsert mengde. Bedriften er derfor nødt til å definere og kartlegge aktiviteter, kostnadsdrivere og aktivitetsfrekvens, henføre kostnadstallene til aktiviteten og fordele kostnaden til produktet. Det er altså fordelingen av de indirekte kostnadene som er forskjellig i de to metodene. De direkte kostnadene henføres direkte til produktet uansett metode. Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) Eksempel: AS ABC-industrier tilvirker og selger to produkter, Alfa og Beta. Årlig salg er 4 000 enheter ALFA og 20 000 enheter BETA. Bedriften har kommet fram til følgende forbruk av direkte materialer og direkte lønn:   ALFA BETA Direkte materialer 700 480 Direkte lønn 10 t à kr 300,- 3 000 8 t à kr 300,- 2 400 Sum direkte kostnader 3 700 2 880 Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) Ved denne produksjonen går det med 200 000 arbeidstimer (som vist nedenfor): Vi skal innkalkulere indirekte kostnader etter: 1-tradisjonell kalkulasjon 2-aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) I tillegg skal vi avdekke konsekvensene for kostnadsfordelingen ved bruk av de to metodene (kryss- subsidiering).   Timeforbruk Produkt Antall Per enhet Totalt ALFA 4 000 enh. 10 t 40 000 t BETA 20 000 enh. 8 t 160 000 t 200 000 t Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) De indirekte tilvirkningskostnadene som skal fordeles beløper seg til kr 22 400 000 årlig. Tradisjonell tilleggskalkulasjon: Forutsett at AS ABC-industrier bruker én tilleggssats for å fordele de indirekte kostnadene (etter tradisjonell metode) og at de indirekte kostnadene innkalkuleres på basis av direkte arbeidstimer (aktivitesmålet er arbeidstimer i tilvirkningen). Dette gir en tilleggssats på En tradisjonell tilleggskalkyle vil dermed se slik ut: Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)   ALFA BETA Direkte materialer 700 480 Direkte lønn 3 000 2 400 Indirekte tilv.kostnader Enhetskostnader Tradisjonell kalkyle belaster ALFA med kr 1 120 per enhet og BETA med kr 896 per enhet. Husk det er de indirekte kostnadene som belastes forskjellig i tradisjonell kalkyle versus ABC-kalkyle. De direkte kostnadene henføres direkte til produktet og blir dermed de samme uansett kalkylemetode. Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) ABC-kalkulasjon:  Ved ABC (aktivitets-basert-kalkulasjon) forutsetter en at de indirekte kostnadene avhenger av aktivitet og ikke bare produsert mengde. Aktiviteter Arbeidsoppgaver som bidrar til verdiskaping, og som gjentar seg med regelmessige sekvenser. Kostnadsdrivere En faktor som driver kostnadene. Undervisningstimer, produksjonstimer og produktutviklingstimer er eksempler på kostnadsdrivere. Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) Aktivitetsfrekvens Antall ganger en aktivitet/transaksjon forekommer i en periode. På en skole vil antall skoletimer være et eksempel på aktivitetsfrekvens. I en industribedrift vil for eksempel antall produksjonstimer være en av mange kostnadsdrivere. Aktivitetssatser ABC-kalkylens tilleggssatser. Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) Tilvirkningen i vår bedrift er organisert i seks aktivitetssteder, som spesifisert nedenfor:   Aktivitetsfrekvens Aktivitet(sted) Kostnadsdriver Indirekte kostnader ALFA BETA Total Indirekte lønn Dir. arbeidstimer 2 240 000 40 000 160 000 200 000 Maskinomstilling Antall omstillinger 4 200 000 6 000 9 000 15 000 Kvalitetsavd. Antall inspeksjoner 4 480 000 13 000 7 000 20 000 Produksjons- planlegging Antall ordrer 1 960 000 300 700 1 000 Materialhåndtering Antall materialmottak 2 520 000 600 2 400 3 000 Maskinavdeling Antall maskintimer 7 000 000 42 000 98 000 140 000 Sum ind. tilv. kostn. 22 400 000 (Tabell 1) Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) Med utgangspunkt i den indirekte kostnaden og total aktivitetsfrekvens kan vi finne prisen per aktivitetsenhet. For indirekte lønn skal kostnaden på kr 2 240 000 fordeles på 200 000 arbeidstimer Aktivitet(sted) Kostnadsdriver Indirekte-kostnad Aktivitet (fra tabell 1) Pr. aktivitets enhet Indirekte lønn Direkte arbeidstid 2 240 000 200 000 11,20 Maskinomstilling Antall omstillinger 4 200 000 15 000 Kvalitetskontroll Antall inspeksjoner 4 480 000 20 000 Produksjonsplanlegging Antall ordrer 1 960 000 1 000 Materialhåndtering Antall materialmottak 2 520 000 3 000 Maskinavd. Antall maskintimer 7 000 000 140 000 (Tabell 2)

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) Når vi vet kostnaden per frekvens (tabell 2) og frekvensen for hvert produkt (tabell 1) kan vi finne fordelingen av de indirekte kostnadene for produksjonen av de to produktene:    Eksempel indirekte lønn: ALFA hadde en aktivitetsfrekvens på 40 000 timer. Tilleggssatsen var kr 11,20. Dette gir en indirekte kostnad på kr Tilsvarende hadde BETA en aktivitetsfrekvens på 160 000 timer. Dette gir en indirekte kostnad på kr Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) Vi aktivitetsfordeler de resterende indirekte kostnadene: ALFA BETA Aktivitet Kostnad Indirekte lønn 40 000 448 000 160 000 1 792 000 Maskinomstilling 6 000 9 000 Kvalitetskontroll 13 000 7 000 Produksjonsplanlegging 300 700 Materialhåndtering 600 2 400 Maskinavd. 42 000 98 000 Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) Produksjonen av ALFA er 4 000 enheter og BETA 20 000 enketer. Hvor store indirekte kostnader skal hver enhet av de to produktene belastes med? ALFA BETA Antall enh. Kostnad Indirekte kostnad totalt 8 232 000 14 168 000 Indirekte kostnad per enhet 4 000 20 000 Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)   ALFA BETA Direkte materialer 700,00 480,00 Direkte lønn 3 000,00 2 400,00 Indirekte tilv.kostnader (ABC) Enhetskostnader (ABC) Legg nok en gang merke til at det kun er de indirekte kostnadene som er fordelt forskjellig etter tradisjonell metode og etter ABC. De direkte kostnadene henføres direkte til produktet. Kapittel 7

Kapittel 7 Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) 3 - Kryssubsidiering Siden vi fordeler de indirekte kostnadene «feil» etter tradisjonell metode, vil ikke produktene bli belastet med riktige kostnader. Det betyr, i dette tilfellet, at Beta subsidierer Alfa med kr 3 752 000:   ALFA BETA Enhetskostnader (ABC) 5 758,00 3 588,40 Enhetskostnader (tradisjonell) 4 820,00 3 776,00 Differanse 938,00 -187,60 Antall enheter 4 000 20 000 Totalt (differanse * antall enh.) Kapittel 7