Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 10.Oktober 2004

Presentasjon om: "Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 10.Oktober 2004"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 10.Oktober 2004
Produktkalkulasjon - metoder Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 9 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 10.Oktober 2004 Harald Romstad ØSIR

2 Produktkalkulasjon: Metoder
Om kalkulasjon: 1. Det er ikke noe som er så lett å overse (glemme) som kostnader 2. Det er ikke noe som er så lett å forskuttere (ta til inntekt) som inntekt 3.Det er mange bedrifter som har tatt på seg for store byrder pga manglende kunnskaper om og manglende kalkulasjon Harald Romstad ØSIR

3 Produktkalkulasjon - læringsmål
Sette opp og forklare en selvkostkalkyle Utarbeide selvkostkalkyler basert på divisjons- og ekvivalenskalkulasjon Forklare begrepene materialkost, foredlingskost og tilvirkningskost Utarbeide selvkostkalkyler på tilleggskalkulasjon Sette opp og forklare bidragskalkulasjon og utarbeide bidragskalkyler basert på tilleggskalkulasjon Forklare styrker og svakheter ved selvkost- og bidragskalkulasjon Harald Romstad ØSIR

4 Direkte og indirekte kostnader
For å lette kalkylene deler vi opp kostnadene i direkte og indirekte kostnader Med direkte kostnader menes kostnadsarter som er av vesentlig størrelse og som uten for store registreringsproblemer kan knyttes direkte til produktet Indirekte kostnader er kostnadsarter som ikke kan knyttes direkte til produktet, er av uvesentlig betydning eller det er registreringsproblemer knyttet til å forankre kostnadene i detalj direkte til produktet. (felleskostnader) Direkte kostnader Variable kostnader Indirekte kostnader Faste kostnader Harald Romstad ØSIR

5 FOR- OG ETTERKALKYLER Forkalkyler
formålet er å beregne hva et produkt eller en ordre forventes å koste før et evt. tilbud eller produksjon igangsettes Etterkalkyler (dette kapitlet og kapittel 9) formålet er å vise hva virkelig skjedde sammenligninger danner grunnlaget for analyser av avvik, for dermed å lære og gjøre det bedre neste gang Avviksanalyser er ulike metoder for å sammenligne for- og etterkalkyler Avviksanalyse er særdeles viktig i arbeidet med å forbedre bedriftens konkurransekraft Avviksanalyser vil dere få i driftsregnskapet Harald Romstad ØSIR

6 FORMÅL - PRODUKTKALKYLER
Produktets enhetskostnad danner utgangspunktet for bedriftens produktkalkyle som brukes ved: Fastsettelse av produktets pris gir salgsprisen full kostnadsdekning og ønsket fortjeneste? Budsjettering Lønnsomhetsvurderinger generelle lønnsomhetsvurderinger må brytes ned på produktnivå hvilke produkter tjener bedriften penger på og hvilke taper den på? Lagervurderinger og resultatberegninger enhetskalkylene benyttes ved “prising” av varebeholdninger -forkalkyle -forkalkyle -etterkalkyle og forkalkyle -etterkalkyle Harald Romstad ØSIR

7 SELVKOSTKALKYLEN Det prinsipielle oppsettet for en selvkostkalkyle:
Direkte materialer VK Direkte lønn VK Indirekte tilvirkningskostnader VK + FK = Tilvirkningskost + Salgskostnader VK + FK + Administrasjonskostnader VK + FK = Selvkost + Fortjeneste = Salgspris ekskl. MVA + MVA = Salgspris inkl. MVA Harald Romstad ØSIR

8 SELVKOSTKALKYLEN Indirekte tilvirkningskostnader: Tilvirkningskost:
materialhåndteringskostnader indirekte materialer indirekte lønnskostnader, inkl. sos. kostnader lokalkostnader for produksjonsavdelingene avskrivninger på maskiner og inventar reparasjon og vedlikehold renter på kapital investert i maskiner og utstyr elektrisk kraft Tilvirkningskost: summen av de kostnader som går med til å produsere - tilvirke - varen Indirekte tilvirkningskostnader: Harald Romstad ØSIR

9 DIVISJONSKALKULASJON
Divisjonskalkulasjon benyttes i virksomheter som har ensartet produksjon: ett produkt ensartet produksjonsprosess prosessindustri som treforedling, smelteverk, meierier som produserer ett halvfabrikata Alle kostnader betraktes som direkte i forhold til produksjonsmengden; dvs. i forhold til antall produkter produsert, ant. tonn produsert eller antall timer fakturert i en gitt periode enhetskostnad = Totale kostnader Total produksjonsmengde (liter, timer, tonn) Harald Romstad ØSIR

10 Eksempel - divisjonskalkulasjon
I oktober måned 20x2 produserte et teglverk murstein. Totale kostnader for måneden var kr fordelt som følger: En enkel divisjonskalkyle gir enhetskostnaden: Det er lett å regne fortjeneste, men .... Harald Romstad ØSIR

11 Eksempel - divisjonskalkulasjon
Divisjonskalkulasjonen kan utarbeides i mer detalj, f.eks. vise virksomhetens tilvirkningskostnad og/eller splittes opp på ulike avdelinger. Til eksempel vil tilvirkningskostnaden pr. murstein være: Salgs og administrasjonskostnader uttrykkes ofte for seg selv som et påslag i prosent på tilvirkningskostnaden. Harald Romstad ØSIR

12 Eksempel - divisjonskalkulasjon
Harald Romstad ØSIR

13 EKVIVALENSKALKULASJON
Benyttes når bedriften fremstiller flere produkter basert på de samme innsats-faktorer og den samme produksjonsprosess, men hvor innsatsfaktorenes sammensetning varierer fra produkt til produkt Mengdene av de forskjellige produkter omregnes til en felles benevning slik at de kan sammenlignes; EKVIVALENSENHETER feks kostnadene ved enkeltfag kan uttrykkes som en studentekvivalent = 20 vekttall på ett år Harald Romstad ØSIR

14 Eksempel - ekvivalenskalkulasjon
I november måned 20x4 fremstillte teglverket både murstein og takstein murstein og takstein. Råmaterialene er de samme og produksjons-prosessen krever kun mindre omstillinger ved skifte av produkt. Bedriften har beregnet at en takstein krever 40% av de råvarer som medgår pr. murstein, 60% av direkte lønn og 50% av de indirekte tilvirkningskostnader som medgår til mursteinsproduksjonen. Salgs-og administrasjonskostnadene regnes som et prosenttillegg på tilvirkningskost. Harald Romstad ØSIR

15 Eksempel - ekvivalenskalkulasjon.
Totale kostnader i november var: Beregning av salgs- og adm.kostnaders prosenttillegg: Harald Romstad ØSIR

16 Eksempel - ekvivalenskalkulasjon.
Følgende ekvivalenstall er oppgitt for de forskjellige produksjonsfaktorene: Prodmengde = murstein og takstein Harald Romstad ØSIR

17 Eksempel - ekvivalenskalkulasjon.
Tilvirkningskostnadene pr. produktenhet finner vi ved å multi-plisere kostnadene pr ekvivalensenhet med ekvivalenstallene: Harald Romstad ØSIR

18 Kostnadssted og kostnadsbærer
De indirekte kostnader fordeles på de enkelte avdelinger for å få mer ensartede kostnadsgrupper Industribedriften har en svært sammensatt kostnadsstruktur. Å fordele de indirekte kostnadene er derfor en stor utfordring Kostnadssted Et kostnadssted er en avdeling eller et arbeidssted hvor kostnader oppstår Kostnadsbærere de produkter eller ordrer som blir belastet kostnadene Harald Romstad ØSIR

19 FORDELING AV KOSTNADER
De fleste industribedrifter tilvirker mange ulike produkter av ulik foredlingsgrad har mange tilvirkningsavdelinger med ulik og sammensatt kostnadsstruktur De direkte kostnader kan relativt enkelt knyttes til de enkelte produkter De indirekte kostnadene er felleskostnader og må fordeles på de enkelte produkter iht. et fordelingsgrunnlag De indirekte kostnader varierer normalt med forskjellige typer aktivitetsmål og kostnadsdrivere Harald Romstad ØSIR

20 Fordeling av kostnader - AKTIVITETSMÅL
Eksempler dir. materialforbruk er aktivitetsmålet som materialhåndteringskostnadene varier med maskintimer er aktivitetsmålet som rep. og vedlikehold varierer med arbeidstimer eller dir. lønn er aktivitetsmålet som indirekte lønnskostnader varierer med AKTIVITETSMÅL ER MÅLBARE UTTRYKK FOR OMFANGET AV EN ØKONOMISK VIRKSOMHET (TOTALT ELLER EN DEL AV VIRKSOMHETEN) SOM FOREGÅR I EN GITT PERIODE Harald Romstad ØSIR

21 TILLEGGSKALKULASJON De fleste bedrifter har en sammensatt produksjon og forskjellig foredlingsgrad i de forskjellige avdelinger Tilleggskalkulasjon gir oss en metode for fordeling av bedriftens indirekte kostnader på de enkelte produkter eller ordrer Forholdet mellom direkte-og indirekte kostnader og kostnadsbærere: Direkte kostnader Direkte kostnadstilknytning Kostnads- bærer Tilleggssats * aktivitetsmål aktivitetsmål = kostnadsdriver el. Kronebeløp * aktivitetsmål Indirekte kostnader Kostnads- fordeling i.h.t. fordelingsgrunnlag Harald Romstad ØSIR

22 TILLEGGSSATSER avdelingsvis tilleggssats =
De indirekte kostnader fordeles på bedriftens avdelinger iht. hvor kostnadene er forbrukt Summen av de indirekte kostnader pr. avdeling regnes ut som et prosent- eller kronetillegg av et forutbestemt fordelingsgrunnlag i avdelingen avdelingsvis tilleggssats = Fordelingsingsgrunnlaget må relateres til det “viktigste” aktivitetsmålet (kostnadsdriveren) for avdelingen Harald Romstad ØSIR

23 TILLEGGSSATSER Innkjøpsavdelingen direkte materialer
+ indirekte material-og innkjøpskostnader1 = materialkost 1 som tilleggssats: f.eks. de indir. kostnader i % av dir. mat Tilvirkningsavdelingene (foredlingsavdelingene) direkte lønn, maskinavdeling + indirekte tilvirkningskost i maskinavdeling2 + direkte lønn, monteringsavdeling + indirekte tilvirkningskost i monteringsavdeling3 = foredlingskost 2 som tilleggssats f.eks. de indir. kostnader i % av maskintimer 3 som tileggssats: f.eks de indir. kostnader. i % av dir. lønn Harald Romstad ØSIR

24 TILLEGGSSATSER Aktivitetsmål Innkjøpsavdelingen direkte materialer
+ indirekte material-og innkjøpskostnader1 = materialkost Tilvirkningsavdelingene (foredlingsavdelingene) direkte lønn, maskinavdeling + indirekte tilvirkningskost i maskinavdeling2 + direkte lønn, monteringsavdeling + indirekte tilvirkningskost i monteringsavdeling3 = foredlingskost Aktivitetsmål 1 som tilleggssats: f.eks. de indir. kostnader i % av dir. mat 2 som tilleggssats f.eks. de indir. kostnader i % av maskintimer 3 som tileggssats: f.eks de indir. kostnader. i % av dir. lønn Harald Romstad ØSIR

25 TILLEGGSSATSER SELVKOSTKALKYLEN materialkost
+ indirekte tilvirkningskostnader = tilvirkningskost + salgs-og administrasjonskostnader 1 = selvkost + tillegg for fortjeneste og tillegg for risiko2 = kalkulert salgspris, ekskl. mva. 1 som tilleggssats: de indir. kostnader i % av tilvirkningskost 2 risiko tas normalt ikke med i et teoretisk oppsett, men bør være med i praktisk forkalkulasjon Harald Romstad ØSIR

26 BIDRAGSKALKULASJON I bidragskalkylen knyttes de direkte kostnadene direkte til kostnadsbæreren, mens kun de variable indirekte kostnader fordeles på kostnadsbæreren iht. en tilleggssats De faste indirekte kostnader fordeles ikke på kostnadsbærere, men behandles som en ren periodekostnad Direkte kostnader Kostnads- bærer Direkte kostnads- tilknytting Indirekte variable kostnader Kostnadsfordeling iht fordelings- grunnlag faste Indirekte kostnader Forholdet mellom direkte og indirekte kostnader, og kostnads-bærere og periodekostnader Periodekostnader (bedriftens driftsuavhengige (faste) kostnader) Harald Romstad ØSIR

27 BIDRAGSKALKYLEN Det prinsipielle oppsettet for en bidragskalkyle:
Direkte Materialer (VK) + Direkte lønn (VK) + Indirekte var. tilvirkningskostn. (VK) = Tilvirkningsmerkost (VK) + Salgskostnader (VK) + Administrasjonskostnader (VK) Terminologiskille mellom bidragsmetoden og selvkostmetoden = Salgsmerkost (minimumskost) (VK) + Dekningsbidrag = Salgspris ekskl. MVA Harald Romstad ØSIR

28 Resultatregnskapet etter bidragsmetoden
Harald Romstad ØSIR

29 PROBLEMER FORBUNDET MED KALKULASJONSMETODENE
Selvkostmetoden: enhetskostnadene varierer med produksjonsvolumet en kalkyle basert på selvkostkalkulasjon er kun riktig for den produksjonsmengde som var utgangspunktet for kalkylen Produsert mengde kost./ enhet Totale enhetskostnader (TEK) enhetspris etter selvkostprinn-sippet x1 Faste enhetskostnader (FK) Var. enhetskostnader (VEK) Harald Romstad ØSIR

30 PROBLEMER FORBUNDET MED KALKULASJONSMETODENE
Selvkostmetoden, totale kostnader: enhetskostnadene varierer med produksjonsvolumet en kalkyle basert på selvkostkalkulasjon er kun riktig for den produksjonsmengde som var utgangspunktet for kalkylen Totale kostnader etter selv- kostmetoden Feilestimat Totale kostnader (TK) etter bidragsmetoden Produsert mengde Totale kostnader (TK) Sum faste kostnader (FK) Sum var. kostnader (VK) x1 Harald Romstad ØSIR

31 PROBLEMER FORBUNDET MED KALKULASJONSMETODENE
Selvkostmetoden: enhetskostnadene varierer med produksjonsvolumet en kalkyle basert på selvkostkalkulasjon er kun riktig for den produksjonsmengde som var utgangspunktet for kalkylen en tilstrekkelig metode for å kalkulere pris på et produkt innenfor små endringer i produksjonsvolumet Bidragskalkulasjon: markedspris på alle bedriftens produkter minus variable kost-nader gir nødvendigvis ikke full dekning av bedriftens faste kostnader dette løses ved tilleggskalkulasjon bidragsmetoden blir mer og mer brukt også i Norge Harald Romstad ØSIR

32 Nærmere om kostnadskalkulasjon og kostnadsfordeling
Målsatt produsert kvantum, x Faktorkvanta som følge av salgsmålsettingen x. av og at er standarder (fabrikkasjonskoeffisienter) som kan ha basis i erfaring, kalkulasjon, teori, produksjonsprosessen faktorkvanta materialer, v = av x faktorkvanta tidsmengde, t = at x av og at er størrelser som er normsatt og betraktes som en fast standard (jfr. forrige overhead) Nå kan en bestemme de variable kostnadene forventet manterialkostnad = pv v forventet lønnskostnad = wt Ta stilling til behandling av de indirekte variable kostnadene Ta stilling til behandling av interne leveranser Harald Romstad ØSIR

33 Nærmere om kostnadsfordeling
Neo-klassisk ett produkt og to produksjonsfaktorer Substitusjon V1 og V2 Forholdet mellom V1 og V2 er konstante Substitusjonsbrøken er konstant der hvor vi kan tegne parallelle tangenter på isokvantene Dekningsbidraget pr enhet er her konstant, isoklin kalles derfor også for en isobidragslinje v2 v1 isoklin isokvanter Den kombinasjonen av faktorene V1 og V2 som gir samme produksjonsvolum Harald Romstad ØSIR

34 Nærmere om kostnadskalkulasjon
Neo-klassisk v2 v1 Faste standarder = fabrikkasjonskoeffisienter isoklin isokvanter v1 isoklin substitusjon L-formede isokvanter v2 gitt teknologi gir en fast kombinasjon av faktorinnsatser Harald Romstad ØSIR

35 Nærmere om kostnadsfordeling
Neo-klassisk ett produkt og to produksjonsfaktorer V1 koster q1=1krone V2 koster q2=2 kroner Substitusjon V1 og V2 omkostningslinjer v2 v1 isokvanter isoklin =substitumalen Harald Romstad ØSIR

36 En økonomivits Two economists were walking down the street when they noticed two women yelling across the street at each other from their apartment windows. Of course they will never come to agreement, stated the first economist. And why is that, inquired his companion, Why, of course, because they are arguing from different positions. Harald Romstad ØSIR