En gang skal det bli min tur (..å leke ordstafetten!)
Hei! Jeg heter Mito. Jeg er 8 år. Her er jeg på skolen min i Aii Song.
Men jeg vet ikke hvor lenge jeg får gå her. Det er urettferdig. I dag har vi det kjempegøy! 5.klassingene har ordstafett. De skal lage ord med bokstavklossene som ligger på bordet. Og vi står og heier! Jeg elsker skolen. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg får gå her. Det er urettferdig. Men du vet kanskje ikke hvor skolen min er?
x Det er kjempelangt fra skolen din til min. Norge er liksom på den ene siden av jorda. (bak der) KLIKK Og landet mitt, Laos, på den andre. Her! KLIKK (Du har kanskje hørt om Thailand eller Kina? De er naboene til Laos)
Fra Norge må du må reise med mange fly….
Så må du ta buss. Eller bil. Nordover Så må du ta buss. Eller bil. Nordover. Helt til du kommer til fjellene med store skoger. Her bor akhaene. Det er mitt folk.
I regntiden er det nesten helt umulig å kjøre. Det er ikke så farlig for ingen i landsbyene her omrking har bil. Onkel har moped. Ellers så går vi på beina våre.
300 mennesker bor i landsbyen min. Jeg kjenner alle, jeg!
Her er skolen min. Vi pleier å ha morgensamling Her er skolen min. Vi pleier å ha morgensamling. Vi heiser flagget sammen, før vi starter.
Jeg blir så glad når jeg kommer inn i klasserommet vårt! Jeg har laget de røde blomstene.
Lærern min er kjempegrei Lærern min er kjempegrei. Selv om det er litt vanskelig å forstå alt han sier. Han er ikke akha, så han må lære oss på lao.
Nå kan jeg peke på alle de riktige lao bokstavene!
Da må de ha med lommelykt. (Vi har ikke strøm.) Det er ingen voksne i landsbyen min som har lært å lese.Derfor har lærern min skole for dem om kvelden. Da må de ha med lommelykt. (Vi har ikke strøm.) Pappan min vil ikke være med.
Hva er vitsen med det? Jeg er jo bonde, sier han. Det er altfor travelt nå som du har fått en lillebror og alt. Mito du må hjepe til!
To ganger om dagen må jeg hente vann. Vannpumpen er i den borterste enden av landsbyen.
Så må jeg hjelpe mamma å mate dyra. Det er masse å gjøre. Hele tiden.
Mamma har farget garn og henger det til tørk.
De voksne damene vever garnet til tykt, fint tøy De voksne damene vever garnet til tykt, fint tøy. Det skal bli en jakke til akhadrakten.
Noen arbeider med flere ting på en gang! Hun går og spinner garn samtidig som hun henter en del av dagens avling fra markene.
Pappa hogger skogen.
Snart blir det plass til mange nye åkrer!
Sånn at vi kan dyrke ris. Masse ris. For det spiser jeg hver dag.
Når risen er høstet må jeg rense den.
Så kan mamma lage mat.
De voksne snakker så alvorlig De voksne snakker så alvorlig. Om at det er et hardt liv å være akhabonde.
Etter middag vinker pappa på meg. “Mito, vi har bestemt oss. Vi har bruk for deg hjemme,du er en god akhajente. Nå er det nok skole.”
Men, Det synes ikke jeg!
På skolen treffer jeg jo vennene mine!
Jeg vil lære mer!
Jeg vil gå helt til 5.klasse så det blir min tur å leke ordstafetten.
Alle barn har rett på skole. Jeg vil ikke slutte nå. Alle barn har rett på skole. Synes ikke du også det?
Dette gjør Hei Verden i Laos:
Vi støtter 30 landsbyskoler
5 barnehager
Lager undervisningsmateriell
Skaffer utstyr (for eksempel lekeapparater)
Utdanner lærere
Nå går 1997 barn i våre barnehager og skoler! Og vi jobber for at det skal bli flere. Slik at alle barna i akhalandsbyene får en skoleplass.
Fordi ALLE barn har rett til utdanning.