Styringssystemer i den ustyrlige kroppen Elisabeth Holm Hansen Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin 16.09.2018

Det er ikke lett å være ung.. 16.09.2018

Styringssystemer i den ustyrlige kroppen Nervesystem Hva har vi kontroll over og hva styrer seg selv? Hvordan kan nervesystemet påvirke oss i dagliglivet? Hormoner Hvor kommer de fra og hva gjør de? Hvordan kommer hormoner ute av kontroll i pubertet til uttrykk? Hvordan styrer Ns og Hormoner ungdommen i pubertet 16.09.2018

Den utrolige kroppen… Er bygd opp av 5 milliarder, milliarder, milliarder atomer 100 billioner celler Forsket på i mange hundre år, fortsatt er det mye vi ikke vet 16.09.2018

Kroppens ”ingredienser”, 13 grunnstoffer 65% oksygen 18 % karbon 10 % hydrogen 3 % nitrogen 1 % fosfor 0,35 % kalium 0,15 % klor 0,15 % natrium 0,05 % magnesium 0,25 % svovel 1,6 % kalsium 0,008 % jern 0,00004 % jod 16.09.2018

I tillegg litt… Kobber Sink Mangan Kobolt Litium Strontium Aluminium Silisium Bly Arsenikk GJ.snitt 90 microgram uran 16.09.2018

For å bygge en kropp.. Fettceller Blodceller Nerveceller Beinceller Plasser hundre billioner celler på riktig sted Fettceller Blodceller Nerveceller Beinceller Begerceller Sædceller Hudceller Synsceller 16.09.2018

Ser vi litt større på det… Ca 4 flasker blod Ca 2 m2 hud 5 millioner hår 1 bøtte fett 206 knokler bundet til 640 muskler 100 000 km blodårer Et hjerte 2 lunger 2 nyrer linket til en blære 1 magesekk 9 meter tarmer En lever 32 tenner 1 hjerne Sanseorgan ++ 16.09.2018

Kroppen blir til Grunnstoffene danner celler Celler blir til organer og Skjelett er et ”stativ” resten er festet til Sett inn indre organer og kople dem til hverandre Pakk alt inn i hud Skru på sanseorganene og nervesystemet 16.09.2018

Hver og en er unik For å få et barn med samme gener som deg må mor og far få 1 000 000 000 000 000 000 barn til … 16.09.2018

Nervesystemets celler er spesialister i irritabilitet og ledningshastighet 16.09.2018

Hjernen består av masse nerveceller 16.09.2018

Hjernen styr kroppen Hjernen består av storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. Storhjernen er mest utviklet og inneholder sentra for blant annet muskelbevegelse, følelser, syn, tale, lukt, hørsel og minne. Først når informasjonen når hjernen blir man bevisst den Lillehjernen styrer bevegelser og balanse I hjernestammen finnes Thalamus og Hypothalamus og forlengende marg, områder som regulerer respirasjon, hjerte og blodsirkulasjon 16.09.2018

Hjernenerver 12 par hjernenerver Luktenerve, synsnerve, øyenerve, ansiktsnerve etc 31 par ryggmargsnerver(spinalnerver) Disse går til skjelett muskulatur og inneholder opp- og nedstigende baner for motorikk og sansing 8 cervicale 8 thoracale 5 lumbale 5 sacrale 1 coccygeal 16.09.2018

Ryggmargen Til hvert segment av ryggmargen finnes en spinalnerve på begge sider. Spinalnerven består av en framrot og en bakrot. Framroten inneholder axoner som leder utgående efferente impulser. Bakroten inneholder axoner som leder sensoriske inngående afferente impulser. 16.09.2018

Jenter og gutters hjerne Menn har litt større hjerne enn kvinner (også når vi justerer for større kropper) IQ er lik Hos kvinner er forbindelsen mellom de to hjernehalvdelene tykkere, noe man mener er årsaken til at kvinner er flinkere til å bruke begge hjernehalvdeler samtidig 16.09.2018

Nervesystemet Mottar informasjon gjennom sansene Gir reaksjoner gjennom muskler og kjertler Samordner aktiviteten i de to systemene Samordener/ intergrerer Stimulus en energi som finnes i omverden (lys, lyd varme, trykk kulde) reseptorer- omdanner en form for energi til elektriske impulser som kan overføres i nervecellene sanseceller reagerer på et bestemt type stimuli, ex øye lysstimuli mottagere registrer prosesser i vår omgivelse Afferante neuroner dvs de som leder impulser mot SNS, til hjernen Efferente neuroner leder fra SNS impulser fra hjernen (håren reiser seg) 16.09.2018

Nervesystemet Nervesystemet er en samlebetegnelsen på alt nervevev som finnes i kroppen Det har et enormt kommunikasjonsnett med forgreninger til hver eneste lille avkrok i hele kroppen Hele systemet fungerer perfekt på grunn av en spesiell type celler, den minste enheten i systemet, nervecellen (neuronet), som kan videreformidle nerveimpulser 16.09.2018

Vet du at…. Kroppen består av flere 100 milliarder nevroner Bunter med nevroner danner en nerve En nerve kan bli opp til 1 meter lang Nervesignaler beveger seg med ca 400 km/t 16.09.2018

Nervesystemet Sentralnervesystemet (SNS) -Hjernen (cerebrum) -Ryggmargen (medulla spinalis) Det Perifere nervesystemet Nerver som forbinder sns med kroppens øvrige vev, og fører impulser til og fra sns Det Autonome nervesystemet * Sympatiske nervsystemet * Parasympatiske nervesystemet Det Somatiske nervesystemet * Motorisk * Sensoriske SNS Hjerne og ryggmargen Sentralorgan f. registrering av begivenheter i omgivningen Informasjonsbehandling Bestemmelse av responser Perifere alt utenfor SNS VNS/ANA- autonom-selvstyrt i motsats til viljemesigstyring, trodde det førr. regulering av styringen av alle inre organ og prosesser, (innvoller, pust, kretsløp, førdøyelse, sekresjon, fortplantning) hormoner styr og reglerer Sympatiske-aktivering fight or flight styrs fra 2 par ganglion (nervebuntar)siden av ryggmargen Parasympatisk hemning av inre organer styrs fra kranialnerverne Voluntere Somatiske- reflekser, afferente/efferente nerver 16.09.2018

Autonome og Somatiske Autonomt nervesystem Styrer kroppens indre organer og denne delen har vår vilje liten kontroll over. Det autonome nervesystem sørger bl.a. for at hjertet slår med riktig hastighet, at pustemuskelen trekke seg sammen ofte nok, og at tarmmusklene skyver maten gjennom tarmen Somatisk nervesystem Denne delen bruker vi når vi skal utføre de handlingene vi bestemmer oss for å gjøre, som å snakke, gå, strekke på oss etc. 16.09.2018

Autonome nervesystem delt i to Det sympatiske nervesystemet Responderer på stress og truende farer, øker blodtrykk og puls og andre fysiske endringer, i tillegg til å generere følelse av opphisselse Det parasympatiske nervesystemet Er aktivt når vi hviler og føler oss avslappet, og sammentrekker pupiller, senker puls, utvider blodkar og stimulerer fordøyelse og forplantningsorganer 16.09.2018

Det autonome nervesystemet 16.09.2018

Somatiske nervesystem Motorisk Til tverrstripet muskulatur. Hver impuls gjennom nerve frigjør acetylcholin som medfører kontraksjon av muskel (synapse) Sensorisk Starter i sanseceller i hud, slimhinner ledd og muskler til medulla spinalis – krysser forstrengen opp til hjernen 16.09.2018

2 typer nevroner Afferente (sensitive) nevroner bringer nerveimpulsene til hjernen fra kroppens sansereseptorer Efferente (motoriske) nevroner bringer impulser fra hjernen til muskler og kroppens andre celler 16.09.2018

Nevron og synapser 16.09.2018

Ledningshastighet Impulsen løper gjennom nervesystemet med ulik hastiget - jo grovere nervefibrene er jo bedre er ledningshastigheten. I grove myelinbeskyttede nervefibrer er ledningshastigheten på 120 meter i sekundet. Myelinskjeden både isolerer, beskytter og øker ledningshastigheten betraktelig nevronene aldri er i kontakt med hverandre Det er i synapsen aktiviteten blir overført fra et nevron til en annen. Vi har to forskjellige typer, den elektriske- og kjemiske synapsen. Enkelt sett kan man sammenligne disse to synapsene med e-post og vanlig brevsending. I begge synapsene skal informasjon videreformidles fra et nevron til et annet, men det skjer på forskjellige måter og med forskjellig hastighet Når et nevron mottar en impuls fra en annet nevron, startes en kjemisk kjedereaksjon som ender i axonenden på nevronet. På utsiden av nevron er det en overvekt av natriumioner, mens på innsiden en overvekt av kaliumioner. Når et impuls mottas, bringes det videre ved at gjennomstrøningsevnen økes på nevronet på dette punktet, sånn at natriumionene strømmer inn i nevronet mens kaliumioner strømmer ut. Etter at impulsen er blitt sendt videre, oppstår det en hvileperiode på noen millisekunder som gir nevronet tid til å gjennopprette den kjemiske balansen, slik at den er i stand til å motta et ny impuls.. 16.09.2018

Elektrisk og kjemisk drivkraft Elektrisk drivkraft sender beskjeder fra enden av en nervecelle til en annen nervecelle Mellom celler skjer dette ved elektrokjemiske impulser ved hjelp av nevrotransmittere = synapse Hjernen lager mange nevrotransmittere. Mest kjent er adrenalin Synapse tar 1-3 tusendels sekund, langsommere enn elektrisk impuls 16.09.2018

16.09.2018

Refleks En motorisk reaksjon som svar på en sensitiv påvirkning. Uavhengig av hjernen eks patellarrefleks Medfødte Suging, blunking Tillært Sykling- starter i hjernen men blir ”banet" til underordnet refleks 16.09.2018

De fem sansene Syn Hørsel Luktesans Smak Berøring I tillegg Varme/kulde Smerte, kløe I tillegg Tyndekraft- otolitter i indre øre Bevegelse/balanse måleapparat i indre øre 16.09.2018

Sansene og nervesystemet Kroppen ulike sanseorganer gir oss informasjon om omverdenen Informasjonen føres så videre til hjernen ved hjelp av hjernenerver. Det finnes ulike typer av sanseceller: Celler i øyets netthinne reagerer på lys og farge. Cellene forvandler lyset til nerveimpulser, som når hjernen via synsnerven, en av hjernenervene. Celler i indre øret registrerer hørsel - og balanseinntrykk. 16.09.2018

Sanser.. Impulsene ledes videre till hjernen med hjelp av hørsel - og balansenerven, som også er en hjernenerve. Smaksceller på tungen oppfatter smakene søtt, salt, surt og beskt. Informasjonen sendes videre med hjelp av to hjernenerver. I nesehulens tak finnes celler som oppfatter lukt. Informasjonen ledes videre med hjelp av en hjernenerve. Berøring, trykk, varme, kulde og smerte formidles av sanseceller og nerver i huden. Impulsene sendes videre til hjernen med hjelp av spesielle nervebaner 16.09.2018

Hvilke deler av dette stoffet egner seg til undervisning ? Diskusjon 10 minutter 16.09.2018

Hormoner, hva er det? Vi kjenner flere hundre hormoner, og det blir stadig opp daget nye Hormon setter kroppens forskjellige organer i stand til å kommunisere med hverandre Ett hormon virker på en spesiell celle, et annet hormon virker på en annen mottakercelle jmf ”lås og nøkkel” 16.09.2018

Hormoner Hormon= greske hormaein= sette i bevegelse, stimulere Hormoner produsere av kroppen selv, og skilles ut via ulike kjertler Utskillelsen av hormoner styres fra hypotalamus og hypofysen Herfra sendes signaler som forteller kroppen hvilke hormoner som skal skilles ut fra kjertlene Hormonene er med på å bestemme stoffskifte, sult, tørst, væskebalanse, søvn/våken tilstand, forplantningsevne, kroppstemperatur varmeregulering og følelser 16.09.2018

Hjernen-kontroll Hjernen har full kontroll over hormonsekresjonen Gjennom hypotalamus kontrollerer den hypofysen, som i sin tur kontrollerer de endokrine organene i kroppen 16.09.2018

Hormoner De fleste organer produserer hormoner. Hypofysen, skjoldbruskkjertelen, biskjoldbruskkjertlene, og binyrene har hormonproduksjon som eneste oppgave 16.09.2018

Hypothalamus og hypofysen Hypotalamus består av en baklapp og en fremlapp. I fremlappen produseres det masse hormoner, for eksempel veksthormonet. Regulerer hypofysen, sult, tørst og temperatur Hypofysen er en ertestor kjertel som regulerer blant annet benvekst og styrer aktiviteten i de endokrine kjertler 16.09.2018

hypofysen foregår styring og koordination af kroppens hormonproduktion og store dele af det autonome nervesystem. Det foregår blandt andet ved, at hypofysen producerer og udskiller en række overordnede hormoner, som påvirker hormonproducerende væv i andre dele af kroppen. 16.09.2018

De viktigaste endokrina organen är: ·epifysen (tallkottkörteln) ·hypofysen (undre hjärnbihanget) ·thyreoidea (sköldkörteln) ·parathyroidea (bisköldkörtlarna) ·de hormonbildande cellerna i pancreas (bukspottkörteln) ·glandulea suprarenales (binjurarna) ·gonaderna (könskörtlarna 16.09.2018

16.09.2018

Transport av hormoner Blodet transporterer hormoner fra kjertler til mottakercelle. Det vil si at denne transporten tar mye lenger tid enn nervesignaler i nervesystemet Hormonene virker når de kommer fram til mottakercellene, ikke før 16.09.2018

”Hormonmålere” Kroppens behov for hormoner blir registrert av sanseceller/ måleceller Celler i bukspyttkjertelen måler blodsukkeret og celler i hjernen overvåker vanninnholdet i kroppen (ADH). Sansecellene har kommandoen over hvor mye hormoner som skal sendes ut i blodbanen. Ofte foregår «sansing» og hormonproduksjon i samme celle 16.09.2018

Tilbakeføring Frigjørelseshomoner eller releasing hormoner dannes i nerveceller i hypothalamus Somatotropin for veksthormon Follikelstimulerende hormon; FSH og LH Releasing hormoner dirigeres av et Feed back system ved at høy konsentrasjon i blodet nedsetter produksjonen av releasing hormon 16.09.2018

Feed-back mekanismer Gjensidig kontroll av hormonproduksjon Negativ feed-back: når en økt konsentrasjon av et underordnet hormon hemmer utskillelsen av det overordnede hormon Positiv feed-back: når en økt konsentrasjon av et underordnet hormon fremmer utskillelsen av det overordnede hormon 16.09.2018

Hormoner på vei.. Når et hormon frigis til blodstrømmen, sirkulerer det til alle deler av kroppen, men virker bare på bestemte målorgan. Hormonmengden som skilles ut i blodstrømmen, bestemmes ut i fra kroppens behov på det bestemte tidspunktet. Hormonnivåene i blodet endres som en følge av en infeksjon, stressfulle situasjoner og forandringer i den kjemiske sammensetningen av blodet. I noen tilfeller regulerer nivået av et hormon i blodet nivået til et annet. 16.09.2018

Nervesystemet samhandler med det endokrine system Det endokrine system består av flere hormonsekrerende kjertler i ulike deler av kroppen Hormoner bringer informasjon fra en del av kroppen til en annen; kjemiske budbærerer som sekreres i blodet, går relativt sakte, men kan nå svært mange celler Celler (inklusive nevroner) har reseptormolekyler som responderer på spesifikke hormoner Endokrine beskjeder utløser responser i hjernen, og mentale prosesser i hjernene kan påvirke endokrin funksjon Ofte brukes både nerveimpulser og endokrine nettverk, og dette gir både umiddelbar og langvarig stimulering 16.09.2018

Pubertet og hormon I puberteten øker kroppens produksjon av testosteron, hypofysen sender melding til testiklene om at de må øke testosteronproduksjonen Hos kvinner øker produksjonen av østrogen.. Denne produksjonen når toppen rundt 35-års alderen. Etter det, faller produksjonen gradvis Kvinner kan også produsere det mannlige kjønnshormonet 16.09.2018

Hormoner Gjennom sanseinntrykk og tanker påvirker det mentale det fysiologiske. Via tanker kan det endokrine kjertelsystemet aktiviseres til produksjon av de forskjellige hormoner 16.09.2018

Nervesystem – hormonsystem, forskjeller Elektriske impulser gjennom neuroner En nervecelle påvirker bestemte celler (”kontakt”) Signalstoff kort vei, virker hurtig Hormonsystem Signalstoff med blodet Signalstoffer når alle celler Signalstoff lang vei, virker langsomt 16.09.2018

Er ungdom opptatt av pubertet og kropp? 16.09.2018

Det er ikke lett å være ung.. Hvorfor er jeg så klossete? Hvorfor varierer humøret mitt? Hvorfor har jeg så store føtter? Hvorfor har jeg kviser? Hvorfor forandrer kroppen min form? Er jeg sent utviklet? Hvem er jeg ? 16.09.2018

Puberteten begynner i hjernen Hjernen bestemmer at ovariene og testiklene skal produsere mer østrogen og testosteron 16.09.2018

Fysiske endringer Jenter Menstruasjon Brystutvikling Hårvekst Kviser Fett hofter Svette (ekkrin/apokrin) Koordinering Gutter Kjønnsorganer vokser Muskler, særlig overkropp Hårvekst Kviser Stemme Svette Koordinering 16.09.2018

Pubertetsvekst Knoklene vokser hurtigere enn musklene Kraftig økning i muskelmasse hos gutter Gutter har større sensitivitet for kjønnshormoner i overkroppen og skulderpartiet enn jenter, noe som bidrar til at kjønnsforskjellen i muskelmasse og muskelstyrke blir mest fremtredende i overkroppen 16.09.2018

Er det forskjell på gutter og jenter Mange av de typiske problemene i ungdomstiden skyldes hormonelle endringer. Disse forandringene starter normalt etter 10-11 års alderen hos jenter, og etter 12-13 års alderen hos gutter, men det er store normalvariasjoner. Veksten mot fysisk modenhet flater ut etter 17-18 års alderen hos begge kjønn. Under disse utviklingsårene skjer det fysiske, mentale og følelsesmessige endringer som kan gjøre det vanskelig for noen 16.09.2018

Psykiske endringer Humør- depresjon, aggresjon, usikkerhet, frykt Noen av problemene er psykiske og andre er fysiske I mange tilfeller kan fysiske problemer ha psykiske effekter og motsatt. F.eks. kan en ungdom med akne, et vanlig fysisk problem, reagere følelsesmessig på hudproblemet 16.09.2018

Hvem er jeg? Puberteten og ungdomstiden er en tid med stor utvikling, mange utfordringer og mange nye tanker. I løpet av få år vil man gå fra å være barn til å bli et selvstendig voksent menneske. På veien dit skal man finne ut hvem man er, hva som er ens identitet, og utvikle sin seksuelle identitet 16.09.2018

Følelser ute av kontroll Hormoner - testosteron hos guttene og østrogen hos jentene – kan føre til humør- svingninger og sinneutbrudd Noen ganger har man ikke kontroll på følelsene, sinne og overreaksjoner, uten at man helt forstår hvorfor. Det er helt normalt! 16.09.2018

16.09.2018

Tidlig pubertet De som kommer tidlig i puberteten, kan være høyere enn klassekameratene sine i en periode, men kan likevel ende opp med å bli kortere enn de andre Forskning viser at det er forskjell på hvordan kjønnene opplever det å komme tidlig i puberteten. For gutter gir tidlig pubertet økt selvtillit, mens for jenter gir tidlig pubertet dårligere selvtillit Ofte opplever de som kommer tidlig i puberteten, at de blir behandlet som en voksen, mens de ennå er barn. Det kan bidra til at de føler seg annerledes eller utenfor 16.09.2018

Kropp og selvbilde Samtidig kan tema som dreier seg om kropp og selvbilde være vanskelig. Mange er redde for å skille seg ut og være annerledes, og de tror at det er et bestemt utseende som er mer riktig enn andre Samtidig er vi ofte lite motiverte til å ta i mot råd fra voksne, og mange har en oppfatning om at ingen andre kan forstå hvordan unge tenker Motstridende følelser: beskyttet av foreldrene og slippe ansvar, og ønske om å være selvstendig og frigjort fra foreldrene 16.09.2018

Pubertet og foreldre I puberteten er det vanlig å utfordre autoriteter, utsette seg selv for risiko ved å eksperimentere med ting som narkotika, sigaretter, alkohol og sex, man reforhandler ofte regler hjemme og vil ofte utfordre moralen ellers i samfunnet 16.09.2018

Den utsyrlige kroppen Hormoner kan få ungdommer til å pendle mellom himmelstormende lykke, nattsvart depresjon og alle nyanser mellom dette bare i løpet av et par sekunder. Alle blir faktisk utsatt for slike humørsvingninger i puberteten – også gutter 16.09.2018

TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2005, Figur 1. Gjennomsnittlig livstilfredshet indikert ved plassering på 10-trinns Cantril-stige, hvor trinn 10 angir høyest mulig livstilfredshet og trinn 1 lavest, etter sosioøkonomisk status (gruppe I lavest status) og kjønn TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2005, 16.09.2018

TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2005, Figur 2. Prosentandel som rapporterer at de ikke har god helse, etter sosioøkonomisk statusgruppe og kjønn TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2005, 16.09.2018

En liten oppsummering Nervesystemet og hormoner påvirker kroppen, spesielt i ungdomstiden Pubertet - en reise fra barn til voksen Hormoner sammen med nervesystemet har stor betydning for kroppslige forandringer, humør, psyke og adferd Oppleves vanskelig for ungdom, foreldre og lærere Pubertet er normalt og går over Pubertet kommer til alle 16.09.2018

Utsagn fra ungdom ”Jeg synes at tenåringstiden har vært den verste i mitt liv. Det er ett under att man har klart seg uten men. Jeg ser i all fall fram mot å bli 20 og bli kvitt kviser, humørsvingninger og begynne å leve”. ”Alle vil ha barn, men ingen vil ha ungdom” 16.09.2018

Hva ønsker ungdommen fra voksne? Å bli tatt på alvor - ulike behov til ulike tider Tydelige grenser Respekt 16.09.2018

Hva ønsker ungdom for seg selv? Identitet Å høre til Mestre Selvtillit Venner Trygghet Forutsigbarhet 16.09.2018

16.09.2018

Diskuter HUNT-ungdom undersøkelsen, NTNU viser sammenhengen mellom pubertetsutvikling og risikoatferd som alkoholforbruk og røyking. Ulikheter i fysisk og psykisk modning har fått lite oppmerksomhet i det forebyggende helsearbeidet. ”Ungdom bør i større grad få helseinformasjon tilpasset sitt modningsnivå, og ikke etter hvilket klassetrinn de går i” 16.09.2018

Hvor snakker ungdommene om pubertet, og får kunnskap om kropp og utvikling? Lærere? Helsesøster? Helsestasjon for ungdom? Sosiallærer? Foreldre? Venner? Andre? 16.09.2018