Historie kapittel 1 Norge blir et velferdssamfunn. Du skal lære om: Etterkrigstiden, velferden, økonomien, EU, Media, Atomvåpen, Innvandring til Norge, Norge rammes av terror.

Etterkrigstiden i Norge ( tiden etter andre verdenskrig ca 1945). Da andre verdenskrig var over, måtte Norge bygge opp landet igjen. Det første de måtte få på plass var en ny regjering. Den første regjeringen etter VK2 bestod av partiet Arbeiderpartiet og statsministeren het Einar Gerhardsen. Mange byer og tettsteder hadde vært utsatt for bombing. Det var verst i Nord- Norge. Ca 12000 boliger, bedrifter, skoler og sykehus var helt borte på grunn av tyskernes bomber. De fleste områder i Norge var gjenreist i løpet av første halvdel av 1950-årene. Den Norske Stats Husbank ble opprettet 1946, og finansierte mer enn halvparten av all boligbygging etter VK2. Målet var at alle i Norge kunne bo trygt og godt. Bildet er fra Honningsvåg i Finnmark etter VK2.

Marshallhjelpen Juni 1947 holdt den amerikanske utenriksministeren George Marshall en tale der han lovet økonomisk hjelp til de landene som ønsket det. Norge takket ja, og mottok ca. 439 millioner dollar, noe var lån og noe var en gave. Marshallhjelpen skulle hjelpe USAs venner etter krigen til å bygge opp igjen landet sitt, men det var også meningen at hjelpen skulle forhindre land fra å gå over til kommunismen. Norge hadde god nytte av hjelpen fra USA. Etter hvert som økonomien i Norge ble bedre, kunne vi handle flere varer fra Amerika. På den måten var det bra for både USA og alle landene som mottok hjelp at Marshallhjelpen fantes.

Arbeid for alle Etter krigen satset Norge på tungindustri (tungindustri betyr produksjon av jern og stål, som krever mye plass). Regjeringen ga store summer penger til industrien for å sikre at de fikk god vekst. Vannkraft ble bedre utnyttet og ga mer energi til industrien. Disse virksomhetene ga mange arbeidsplasser, og menneskene flyttet dit det var arbeid å få. Når flere mennesker flyttet til områder med arbeid, måtte de bygge flere boliger, butikker og skoler for arbeiderne og familiene deres. Nortraship (den norske handelsflåten), gjorde en viktig jobb for de allierte under VK2. De transporterte mat, krigsmateriell og mannskap. Flåten var fremdeles stor og viktig etter krigen, og tjente mange penger på å frakte varer.

Vekst i ulike bedrifter og industrier. Handelsflåten tjente mye penger på transport av varer. Mange nye skip ble bygget fra 1950-1970. To viktige arbeidsplasser var Aker og Kværner. Aker bygget og reparerte båter, Kværner laget støpejernsovner. Det var stor etterspørsel etter papir og trevirke. Skogdriften ble effektivisert; bil overtok for hest, fløting av tømmer avtok og motorsag ble vanlig. Også fiskenæringen vokste fordi etterspørselen økte.

Arbeidslivet i Norge i etterkrigstiden Mange små matbutikker gikk dårlig fordi større matbutikker og supermarkeder dukket opp og utkonkurrerte dem. Billige varer fra utlandet vant konkurransen, et eksempel er at produksjon av sko og tekstil i Norge døde ut fordi det kostet for mye. I jordbruket ble det vanlig å bruke traktor, og mange arbeidsplasser ble derfor borte. Gårdsbruk i Norge ble halvert mellom 1949 og 1970. Det ble vanlig at bønder spesialiserte seg. De hadde for eksempel en gård som produserte melk, en annen gård produserte kjøtt, en annen produserte korn. Den økonomiske veksten i Norge var sterk, og det var svært lav arbeidsledighet. Det ble bedre å være arbeider i Norge. Det ble vanlig at representanter fra arbeiderne deltok i viktige møter for å påvirke hvordan arbeiderne hadde det. Dette var utenkelig før krigen.

Folketrygden Alle politikere var enige om at de ønsket å gjøre velferden i Norge bedre etter VK2. Utbygging av skoler og helseinstitusjoner fortsatte. Det ble opprettet flere ordninger for trygd og økonomisk støtte. Etter 1945 ble pensjonsordningen bedre, og inkluderte både alderspensjon og uføretrygd. Barnetrygden ble innført. Alle lønnsmottakere fikk retten til sykepenger. Sosialhjelp ble innført. Fra 1947 ble det mulig å søke om bostøtte. Fra 1959 kunne alle som hadde mistet arbeidet sitt ufrivillig får arbeidsledighetstrygd. I dag organiseres alle disse ordningene på NAV.

Mer penger – økt forbruk Etter VK2 var det fremdeles rasjonering på en del varer i Norge. Etter hvert som tiden gikk, ble det friere og friere. Til slutt kunne alle kjøpe varene som det hadde vært rasjonering på. Rasjonering på bil varte helt frem til 1960. Mennesker i Norge måtte søke om å få kjøpe bil. Fra 1950- årene økte inntektene i Norge. Når menneskene fikk mer penger i lønn, brukte de også mer penger. Flere mennesker fikk råd til å kjøpe kjøleskap, bil og TV. Det var populært å kjøpe moped og motorsykkel. Det ble mer vanlig å reise på ferie til utlandet.

Miljøet belastes Miljøet ble også påvirket i denne tiden. Noen grunner til dette var flere fabrikker, motoriserte hjelpemidler og flere biler. Vannet ble mer forurenset, det ble mindre frisk luft og mer støy og bråk. Politikere støttet utbyggingen av landet, og det var veldig få som tenkte på miljø og konsekvenser av å bygge ut. Natur og miljø ble viktige for norsk politikk fra år 1969.

Skolen ble ny I 1950-årene hadde nordmenn 7-årig skolegang. Fra 1969 det obligatorisk med 9-årig grunnskole. Det ble bestemt at undervisningen skulle være lik for alle, økonomi og sosial bakgrunn skulle ikke bestemme hva man skulle bli utdannet til. Mye av tanken var også at når mange mennesker i Norge har god utdanning, får landet bedre økonomisk vekst. Etter andre verdenskrig var det kraftig økning i antall mennesker som fullførte høyere utdannelse ( universitet). I 1997 ble grunnskolen 10-årig og alle fikk rett til 3 års videregående opplæring.