Dyreskolen Hei! Og velkommen til Dyreskolen :) Det fins mange forskjellige dyr. Noen dyr lever under vann, noen på land og noen dyr flyr i lufta. Noen dyr er ville og noen bor i hus, sånn som katt og marsvin. Noen dyr bor på gård. Der bor de fordi de skal bli til mat eller for å lage forskjellige ting som menneskene vil ha. Seks av de gårdsdyra og hva vi bruker dem til skal vi finne ut av nå.

Hvem er dette? Hvor bor kua? Hva bruker vi kua til? Det her er kua. Kua bor på bondegård. Om sommeren får kyrne være ute på beite. Det betyr at de er ute og spiser gress. Kua bruker vi til å få melk og kjøtt og skinn. Skinnet til kua kan vi bruke til møbler og klær. Noen gårder har kyr som skal bli til kjøtt, det kjøttet kaller vi storfekjøtt. Andre gårder har melkekyr: Melka kan for eksempel bli til yoghurt, ost, rømme, smør og mange andre ting. Lærer: Har noen møtt ei ku? Høre og snakke med barna om deres erfaring med dyret. To elever kan få fortelle. Hvem er dette? Hvor bor kua? Hva bruker vi kua til? Svar

Hvem er dette? Hvor bor sauen? Hva bruker vi sauen til? Her har vi sauen. Sauen bor på bondegård. Alle sauer får gå ute om sommeren på beite. Tidlig på sommeren er de nært fjøset og beiter for da er lammene akkurat født, og så når lammene er blitt større kan de dra på beite til fjells og til skogs. Kanskje har du kjørt forbi en saueflokk langs veien om sommeren? På høsten blir alle sauene som ikke skal få lam sendt til slakting for å bli til kjøtt. Sauen holdes som husdyr så vi kan få kjøtt og ull. Før i tida melka man sauene i Norge, men det gjør man ikke nå lenger. Lærer: Har noen møtt en sau? La to-tre av elevene få fortelle om deres erfaring med dyret. Hvem er dette? Hvor bor sauen? Hva bruker vi sauen til? Svar

Hva bruker vi grisen til? Her ser vi griser. Grisen bor på bondegård. Griser liker seg ute som vi ser her, men mange griser på gård bor innendørs hele livet. Grisen brukes til å få svinekjøtt. Det kan bli til svinekoteletter, nakkekoteletter, bacon og pølser. Salami og skinke på brødskiva kommer også fra gris. Læer: Har noen møtt en gris? La to-tre av elevene få fortelle om deres erfaring med dyret. Hvem er dette? Hvor bor grisen? Hva bruker vi grisen til? Svar

Hvem er dette? Hvor bor høna? Hva bruker vi høna til? Her ser vi ei høne. Høna legg egg som vi bruker til mat. Det går også an å spise høns, men det var mer vanlig før. Fjær for å fylle puter og dunjakker med får vi ikke fra høns. Det er ande- og gåsefjær som brukes til det. Noen høner kan bo i hagen, mens eggene i butikken kommer fra høner som bor enten i bur eller i haller sammen med hundrevis av andre høner. Lærer: Har noen møtt ei høne på ordentlig? La to-tre av elevene få fortelle om deres erfaring med dyret. Svar

Hva bruker vi kyllingen til? Her ser vi en kylling. Kyllingen er ungen til høna og hanen. Noen kyllinger bor i hagen sammen med hønseflokken sin, men kylling som vi kjøper i butikken kommer fra store kyllinghus med bare kyllinger i. Kyllingen i kyllingshuset vokser raskere enn andre kyllinger og er nesten på størrelse med ei høne når den er bare en måned gammel. Når kyllingen blir så stor blir det mer kjøtt og det blir til for eksempel kyllingfilet, nuggets eller kyllingpølser. Har noen møtt en kylling på ordentlig? La to-tre av elevene få fortelle om deres erfaring med dyret. Foto: I.L. Hauge Hvem er dette? Hvor bor kyllingen? Hva bruker vi kyllingen til? Svar

Hva bruker vi laksen til? Hvem er dette? Hvor bor laksen? Hva bruker vi laksen til? Her ser vi laks. Laks lever fritt i havet og elver, men oppdrettslaks bor i store merder, det er en innhengning under vann. Derfor kan vi si at oppdrettslaksen bor på en slags gård den også. Bare under vann! Nesten all laks som selges i Norge er oppdrettslaks, men det går også an å fiske laks i havet og i elver med fiskestang. All oppdrettslaksen blir til mat. Den kan for eksempel bli til laksefilét, røykalaks og til sushi. Lærer: Har noen møtt en levende laks? La to-tre av elevene få fortelle om deres erfaring med dyret. Svar

Mat fra planter Nå har vi sett på mat som kommer fra dyr, men masse av maten vi spiser kommer jo fra planter! Her ser vi noe av den maten som kommer fra planteriket. Noen mennesker spiser ikke mat fra dyr i det hele tatt. Det kaller vi å være vegetarianer eller veganer. Tenk på matpakka di i dag. Er maten fra dyr eller planter? Kanskje begge deler? Lærer: Alle trinn: Ta en runde i klassen, la hver elev få si en ting som kommer fra planteriket. 3. og 4. trinn: La 2-3 elever fortelle hva som er deres favoritt-middagsrett og så nevne tre av ingrediensene i den. La de andre få fortelle om ingrediensene kommer fra dyreriket eller planteriket.

A K T I V E S R 1 1 2 Aktivitetsark 1 (øverst): Side 1 og 2: Sett rød ring rundt mat som kommer fra dyr og grønn ring rundt mat som kommer fra planter. Noe av maten kommer fra både dyr og planter, da kan du sette både rød og grønn ring rundt. Aktivitetsark 2 (nederst): Side 1: Sett strek mellom matretten til dyret den kommer fra. Husk at det kan være flere dyr til samme matrett! Side 2: Her skal du skrive ned eller tegne ulike matvarer du kommer på inni feltet med mat fra dyr eller mat fra planter. Om det blir tid til overs kan du fargelegge.