Norsk e-helsebarometer 2017

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015.
Advertisements

Befolkningsundersøkelse om ulike boligspørsmål Undersøkelsen er gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2014.
BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015.
Meldal kommune - attraktivitetsundersøkelse 2010.
Befolkningsundersøkelse om spørsmål knyttet til reise gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat – juni 2014.
Befolkningsundersøkelse om spørsmål knyttet til reise gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat – juni 2014.
Meldal kommune Profilundersøkelse - ekstern befolkning 2009.
Max Havelaar Garantimerket for rettferdig handel Rapport fra en kvantitativ markedsundersøkelse September 2004.
Bruk av digitale sosiale medier Presentasjon av kvantitativ undersøkelse Frokostmøte Undersøkelsen er gjennomført av Research International.
Eksterne epikriser – hvordan sikre at de når frem til rett mottaker Digital samhandling, OUS –
Folkeavstemning i Stavanger 30. mai Jarl Harry Gjedrem.
Utvalg og datainnsamling For å gjennomføre en test av hypoteser i kvantitativ metode trenger vi et utvalg deltakere for å gjennomføre datainnsamling –
Befolkningsundersøkelse om spørsmål knyttet til reise gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat – juni 2014.
Forum for tillitsvalgte NTF 19. april 2007 Medlemsundersøkelsene Jostein Grytten, Irene Skau.
Orkla Matbarometer - en nordisk kostholdsundersøkelse
Kjennskap til etablering av «Innbyggerservice» og inntrykk av informasjon fra kommunen generelt Bergen omnibus Januar 2017.
Holdninger til helseforsikring
Elektronikkbransjen – Fotorådet
Konjunkturrapport for arkitektbransjen 2H 2016
Undervisnings- og vurderingsformer
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Nord-Odal kommune - Kommunesammenslåing.
Kjøp og bruk av pensum på papir og digitalt. Rapport juli 2017
Faglig utvikling hos sykepleierne
Utvalg og metode Målgruppe
Inntakskvalitetsundersøkelsen 2010
Velg digital postkasse på Norge.no
Nye eierskaps- og driftsformer i tannhelsetjenesten Forprosjekt
Brukerundersøkelsen
Kongsvinger - Kommunesammenslåing.
Bruk av tolk i pasientsamtaler
Grue - Kommunesammenslåing.
Familiesegmentet Tele2
Kommunens arbeid med internkontroll innenfor ROP-området
Eidskog - Kommunesammenslåing.
Sør-Odal - Kommunesammenslåing.
Medlemmene i Vest-Agder
Åsnes - Kommunesammenslåing.
Befolkningsundersøkelse 2017
Norsk frivillighet og organisasjonsliv: hvor, hva, hvem, hvorfor, hvordan… Hvorfor er utviklingstrekkene i norsk frivillighet og organisasjonsliv tema.
NAV i tall og fakta 2016.
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Evaluering av UiOs studiekatalog
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Medarbeiderundersøkelsen UiT 2011
Gangen i en undersøkelse Prosjektplan og problemformulering
Lær å logge inn til offentlige tjenester med BankID på mobil
Matematikk på ungdomstrinnet
Digitalt doktorgradsopptak – oktober 2018
Pasientens legemiddelliste
Enkel brukerveiledning
Pasientens legemiddelliste
Nasjonale Bruker-undersøkelser
Regional workshop 8. oktober 2018
Inflasjons kostnader (og fordeler)
Leserundersøkelsen 2016 Lesing, kjøp & handelskanaler Undersøkelsen er gjennomført av markedsanalyse- og rådgivningsselskapet Ipsos MMI på vegne av Den.
Voldsforebyggende opplæring
Rapport Veidekke.
Soldatundersøkelsen 2018 Agenda: Om undersøkelsen Hovedkonklusjoner
Troms-regionens potensial
Kundesenter Direkte Undersøkelse av bruken av
Sykefraværsstatistikk for Det medisinske fakultet 2018
Enkel brukerveiledning
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Utskrift av presentasjonen:

Norsk e-helsebarometer 2017 Opinion AS – april/mai 2017 1

DIPS ASA Kvantitativ metode, webundersøkelse, stratifisert utvalg (ca. 100 per fylke) Tor Arne Viksjø Sjekk med Ola G Kartlegge holdninger og erfaringer knyttet til pasientbehandling og e- helse i Norge Befolkning, Norge, 16 år+ Befolkning, Sverige, 16 år+ Helsepersonell m/pasientkontakt, Norge Feltarbeidet er gjennomført i april 2017 Bef (N), n=2002 Bef (S), n=1169 Helsepers (N), n=203

Alder fordelt per kjønn Befolkning Norge Kjønn Alder fordelt per kjønn Helseregion 78 % 49% 50 % mann 50 % kvinne n=1005 n=997 Langt flere kvinner enn menn i utvalget Mennene i utvalget er yngre enn damene Bosetting etter helseregion reflekterer befolkningens plassering 3

Alder fordelt per kjønn Befolkning Sverige Kjønn Alder fordelt per kjønn 78 % 49% 53 % mann 47 % kvinne n= 616 n= 553 Langt flere kvinner enn menn i utvalget Liker fordeling av kjønn mellom menn og kvinner Over halvparten er 50 +

Type pasientbehandling Helsepersonell Norge Kjønn Alder Type pasientbehandling 78 % 49% 22 % mann 78 % kvinne n=44 n=159 Langt flere kvinner enn menn i utvalget Flesteparten av mennene er 50 + Bare 1 – 2% jobber som psykolog, psykiater og tannlege Resten jobber som sykepleier eller annet

Illustrasjoner For å sikre at publikum hadde en lik og mest mulig eksakt oppfatning av de ulike digitale tjenestene, ble det i 2017 benyttet illustrasjoner som ledsaget spørsmål knyttet til slike. Fra venstre: helsenorge.no, innloggingsbilde helsenorge.no, minjournal.no.

Hovedresultater

I underkant av halve befolkningen i Norge mener helsesektoren henger etter digitalt ? Q1 I mange deler av samfunnet er det en pågående omlegging til digital drift, der stadig flere oppgaver og funksjoner kan utføres over internett. Dette kalles ofte «digitalisering». Hvor oppfatter du at helsesektoren i Norge generelt, altså leger og sykehus befinner seg i en slik digitaliseringsprosess? Ligger den foran eller bak andre samfunnsinstitusjoner det er naturlig å sammenligne den med? Utvikling over tid: Små variasjoner fra 2016 Kjønn: Menn og kvinner har nokså lik oppfatning på at sektoren ligger «langt bak» andre (14% og 12%). I 2016 mente mennene i større grad at sektoren låg «langt bak». Alder: De fra 16 – 19 mener i mindre grad at sektoren ligger «langt bak» andre sektorer. Helseregion: Helse Sør Øst og Helse Midt Norge mener i størst grad at sektoren «langt bak (16%) andre. Q1 n= 2002 Alle

Q1 – Norsk befolkning ? Q1 I mange deler av samfunnet er det en pågående omlegging til digital drift, der stadig flere oppgaver og funksjoner kan utføres over internett. Dette kalles ofte «digitalisering». Hvor oppfatter du at helsesektoren i Norge generelt, altså leger og sykehus befinner seg i en slik digitaliseringsprosess? Ligger den foran eller bak andre samfunnsinstitusjoner det er naturlig å sammenligne den med?

I underkant av halve befolkningen i Sverige mener helsesektoren henger etter digitalt ? Q1 I mange deler av samfunnet er det en pågående omlegging til digital drift, der stadig flere oppgaver og funksjoner kan utføres over internett. Dette kalles ofte «digitalisering». Hvor oppfatter du at helsesektoren i Norge generelt, altså leger og sykehus befinner seg i en slik digitaliseringsprosess? Ligger den foran eller bak andre samfunnsinstitusjoner det er naturlig å sammenligne den med? Sammenlignet med Norge: I Sverige mener færre at sektoren er på «omtrent samme nivå» (25 % mot 33%). Flere i Sverige svarer «Vet ikke» (24 % mot 15 %) Kjønn: Menn mener i større grad enn kvinner at sektoren ligger «langt bak» andre (19% og 13%). Alder: Små variasjoner i oppfatning på tvers av alder, men færre av de yngste (15-19 år) som svarer at helsesektoren ligger «langt bak» andre sektorer Q1 n= 1169 2002 Alle

Q1 – Svensk befolkning ? Q1 I mange deler av samfunnet er det en pågående omlegging til digital drift, der stadig flere oppgaver og funksjoner kan utføres over internett. Dette kalles ofte «digitalisering». Hvor oppfatter du at helsesektoren i Norge generelt, altså leger og sykehus befinner seg i en slik digitaliseringsprosess? Ligger den foran eller bak andre samfunnsinstitusjoner det er naturlig å sammenligne den med?

Ansatte i norsk helsesektor på linje med befolkningen i synet på ’digital modenhet’ ? Q1 I mange deler av samfunnet er det en pågående omlegging til digital drift, der stadig flere oppgaver og funksjoner kan utføres over internett. Dette kalles ofte «digitalisering». Hvor oppfatter du at helsesektoren i Norge generelt, altså leger og sykehus befinner seg i en slik digitaliseringsprosess? Ligger den foran eller bak andre samfunnsinstitusjoner det er naturlig å sammenligne den med? Sammenlignet med norsk populasjon: Oppfatning på hvordan sykehus befinner seg i digitaliseringsprosessen samsvar i stor grad mellom norsk befolkning og helsepersonell Kjønn: kvinnelig i helsesektoren svarer i mye større grad enn menn «Vet ikke» (14 % mot 2 %) Q1 n= 203 Alle

Q1 – Norsk Helsepersonell

7 av 10 mener det er viktig at helsesektoren oppfattes å være på lik linje med andre samfunnsinstitusjoner ? Q2 I Hvilken betydning mener du det har for helsesektoren i Norge at den oppfattes å være på linje med andre samfunnsinstitusjoner når det gjelder digitalisering? Med ’andre samfunnsinstitusjoner’ mener vi for eksempel banker og forvaltningsorganer i stat og kommune Kjønn: Flere menn enn kvinner mener det er av svært stor betydning (32 % mot 18 %) Q2 Helsepersonell n= 203 Alle

Stabilt syn på myndighetenes ønske om økt pasientdeltagelse i behandling ? Q2: Det er et ønske fra norske helsemyndigheter at vi som pasienter i større grad enn før skal være delaktige i behandlingen av oss selv gjennom å ha løpende tilgang til mer informasjon. Hva er ditt syn på dette? Mener du det er en ... Utvikling over tid: Små forskjell fra 2016 Kjønn: Små forskjeller mellom menn og kvinner Alder: De yngste i utvalget (16- 19 år) mener det er mindre viktig Helseregion: Andel som sier «stor fordel», fordelt på Helseregion: Q2 n= 2002 Alle

Samme spørsmål som over, men spørr nå helsepersonell Også norsk helsepersonell stabilie i syn på pasient-medvirkning i behandling ? Q3: Det er et ønske fra norske helsemyndigheter at pasienter i større grad enn før skal være delaktige i behandlingen av seg selv gjennom å ha løpende tilgang til mer informasjon. Hva er ditt syn på dette? Mener du det er en Utvikling over tid: Små forskjell fra 2016 Kjønn: Større andel av menn svarer «Viss fordel» og «Stor fordel» enn kvinner ( 82 % mot 76 %) Samsvar med befolkningen sin oppfatning Samme spørsmål som over, men spørr nå helsepersonell Q3 n= 203 Alle

Økt kjennskap til Minjournal. no og Helsenorge Økt kjennskap til Minjournal.no og Helsenorge.no i den norske befolkningen fra 2016 til 2017 ? Q3: Hvilke av følgende kjenner du til eller har du hørt om? Utvikling over tid: Økning i kjennskap fra 2016 til 2017, både for Helsenorge.no og Minjournal.no Kjønn: Noe høyere kjennskap blant kvinner enn menn Helsenorge.no (59 % mot 52%) MinJournal.no (43 % mot 37 %) Helseregion: Høyest kjennskap til Helsenorge.no i Helse Nord (65%), og lavest i Helse Midt- Norge (51 %) Høyest kjennskap til MinJournal.no i Helse Sør-Øst og lavest i Helse Vest og Midt- Norge (35 %) Q3 n= 2002 Alle

7 av 10 har logget inn på helsenorge.no Kjønn: Flere kvinner enn menn har logget på ? Q3.1 :Har du selv noen gang logget inn på helsenorge.no? Alder: Flest av de over 50 som har logget inn på helseNorger.no: Q3.1 norsk befolkning Helseregion: Flest i Helsevest som har logget inn på helsenorge.no n= Kjenner helsenorge.no 1111

Q3.1 Norsk befolkning ? Q3.1 :Har du selv noen gang logget inn på helsenorge.no?

Snaut 1 av 5 sier de har tilgang på EPJ i den norske befolkningen (Sverige: 25%) ? Q4 Har du selv tilgang til din egen, digitale (elektroniske) pasientjournal (EPJ) i dag? Kjønn: Lik fordeling mellom menn og kvinner for hvem som har tilgang til EPJ Alder: Flere av de over 50 som har tilgang : Q4 norsk befolkning Helseregion: Flest Helse Nord med tilgang på EPJ n= 2002 Alle 20

Q4 Norsk befolkning ? Q4 norsk befolkning Q4 Har du selv tilgang til din egen, digitale (elektroniske) pasientjournal (EPJ) i dag? Q4 norsk befolkning

25 prosent sier de har tilgang på EPJ i den svenske befolkningen ? Q2 Har du selv tilgang til din egen, digitale (elektroniske) pasientjournal (EPJ) i dag? Kjønn: Like mange menn som kvinner har tilgang til EPJ Q2 svensk befolkning Alder: Flere av de over 50 som har tilgang : n= 1169 Alle 22

Q2 Svensk befolkning ? Q2 Har du selv tilgang til din egen, digitale (elektroniske) pasientjournal (EPJ) i dag?

8 av 10 positive til å ha tilgang til egen pasientjournal ? Q5 Er du positiv eller negativ til at du selv får tilgang til din egen pasientjournal (EPJ)? De som er positive, fordelt på alder: Menn: 79 % positive (75% i 2016) Kvinner: 83 % positiv (83 % i 2016) Q5 44% 29% n= 2002 Alle

Q5 Norsk befolkning ? Q5 Er du positiv eller negativ til at du selv får tilgang til din egen pasientjournal (EPJ)? Q5

3 av 4 svensker positive til pasientjournaltilgang ? Q3 Er du positiv eller negativ til at du selv får tilgang til din egen pasientjournal (EPJ)? De som er positive, fordelt på alder: Q3 Svensk 45% 36% n= 1169 Alle

Q3 Svensk befolkning ? Q3 Er du positiv eller negativ til at du selv får tilgang til din egen pasientjournal (EPJ)?

7 av 10 både forventer og ønsker at behandler har tilgang til pasientinformasjon på tvers av helseinstans ? Q6: Når du oppsøker en behandler ved en helseinstans (sykehus eller legekontor), forventer du at: ? Q7: Og hvordan mener du at dette burde være? Q6 og Q7 n= 2002 Alle n= 2002 Alle

Q6 og Q7 Norsk befolkning ? Q6: Når du oppsøker en behandler ved en helseinstans (sykehus eller legekontor), forventer du at: ? Q7: Og hvordan mener du at dette burde være?

Det mest nyttige med EPJ er å kunne lese behandlers vurdering ? Q8 Hvor verdifullt eller nyttig mener du hvert av følgende vil være for deg ved å ha tilgang til egen pasientjournal? Q8.1-8.9 n= 2002 Alle

Mest bekymring for at informasjon havner på avveie og misbruk – samme som i 2016 Q9 a I hvilken grad er du bekymret for følgende knyttet til at din pasientjournal blir elektronisk tilgjengelig for deg via internett? ? Alder: De som har svart «Svært bekymret» og «Litt bekymret»: Helseregion: De som har svart «Svært bekymret» og «Litt bekymret»: Q9 a n= 2002 Alle

Helsepersonell mer urolige pga fagterminologi og brukergrensesnitt enn befolkningen Q9 a/Q5 I hvilken grad er du bekymret for følgende knyttet til at din pasientjournal blir elektronisk tilgjengelig for deg via internett? ? At uvedkommende kan få tilgang til sensitiv pasientinformasjon At informasjonen kan misbrukes At det vil være fagterminologi som jeg ikke vil forstå At elektronisk pasientjournal og elektronisk kommunikasjon erstatter personlig kontakt med lege og helsepersonell At det vil være komplisert å bruke og at jeg ikke vil mestre dette

Info på avveie og misbruk bekymrer like mye som feilbehandling ? Q9 b Når det gjelder helsepersonell sin tilgang til informasjon om deg. I hvilken grad er du bekymret for følgende: Q9 b n= 2002 Alle

Nettjenester brukes primært til valg av fastlege og timebestilling ? Q14 :Hvilke av følgende har du selv noen gang utført via elektroniske løsninger på internett (ikke SMS)? Utvikling over tid: TBA Kjønn: TBA q14 n= 2002 Alle

? Q14 :Hvilke av følgende har du selv noen gang utført via elektroniske løsninger på internett (ikke SMS)?

Brukerne har stort sett bare god erfaring med nettløsningene ? Q15 Hva var din erfaring med … q15 n= 35 - 849 Har brukt nettløsning

Noe uenighet rundt påstander om at pasientens tilgang til EPJ er positivt ? Q4 Hvilket syn har du på følgende forhold knyttet til at pasientene får tilgang til sin EPJ? Angi hvor enig eller uenig du er for hver av påstandene under. Innføring av EPJ har ført / fører til… Q4 - helsepersonell n=200

Helsepersonell uttrykker stor bekymring rundt EPJ ? Q5 I hvilken grad er du bekymret for følgende knyttet til at pasientjournalene blir elektronisk tilgjengelig for pasientene / publikum via internett? Q5 - helsepersonell n= 203 Alle

Tross bekymringer er helsepersonell som er positive i klart flertall ? Q6 Samlet sett, hvor positiv eller negativ er du til innføring av løsninger som gir pasienter innsyn i egen EPJ? Utvikling over tid: TBA Kjønn: TBA Q6 helsepersonel n= 203 Alle

2 av 3 mener det bør stilles krav til helsepersonell mht. klartspråk ? Q26: Mener du at det bør stilles strengere krav til at helsepersonell skriver på et språk som pasienten forstår? Alder: De som har svart «Ja» Q19 Nors befolkning Helseregion: De som har svart «Ja» n= 2002 Alle 40

De som har lest sin egen EPJ har gode erfaring med tjenesten ? Q17 Hvordan er din erfaring / opplevelse med tilgang til elektroniske pasientjournal når det gjelder: Q17 r n= De som har lest sin egen EPJ 226

Innsynsmulighet i egen pasientjournal bidrar til økt trygghet hos pasienten Alder: De som har svart «Ja, jeg ble tryggere»: ? Q18a: Når du benyttet deg av innsynsmulighet i din egen pasientjournal, gjorde dette at du ble tryggere på behandlingen du fikk? ? Q18b: Når du benyttet deg av innsynsmulighet i din egen pasientjournal, gjorde dette at du mer eller mindre involvert i behandlingsopplegget, eller gjorde det ikke noen forskjell? Q6 og Q7 Alder: De som har svart «Følte meg mer involvert» (små utvalg) n= 226 Har lest egen EPJ