Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmar folkehelse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ny lov om folkehelsearbeid
Advertisements

Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Hvordan lykkes i det lokale/kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?
Folkehelsemeldinga Implikasjoner for samfunnsmedisinere i kommunene
- Hvordan bidra til helsefremmende samfunnsutvikling i kommunene?
Planlegging og samfunnsutvikling
Universell utforming og folkehelse. Helse i plan som verktøy •Femårig utprøvingsprosjekt i samarbeid mellom MD og Sosial og helsedirektoratet –oppfølging.
Folkehelsemeldingen - hovedtema og strategier
Kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeid i kommunen
Fylkeskommunens rolle og innretning på folkehelsefeltet
Levanger kommune enhet Velkommen! Bunntekst 1. Levanger kommune enhet Bunntekst 2 Kommunedelplan oppvekst Hvorfor lager vi kommunedelplaner? Behov for.
Påvirkningsfaktorer i kunnskapsgrunnlaget
Samhandlingsreformen
Mulighetenes Oppland Kommunale råd Det lovpålagte råd for funksjonshemmede skal trekkes med som aktiv part i kommunens planarbeid.
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Folkehelsearbeid i Lier kommune
Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer
Aktørenes roller i planprosessene
Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Folkehelsetilsynet i Oslo og Akershus 2014 Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus
Forum for Sandnes som sunn by Gramstad 11. November 2014.
Folkehelseoversikter – Én for alle – alle for én!.
Folkehelseprofiler og statistikkbanker
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Nasjonale mål og hovudprioriteringar for 2010 Koordinatorsamling Skei Hotell.
Regional planstrategi
Rana kommune -systematisering av kommunalt folkehelsearbeid – 1.Bakteppe 2.Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet 3.Forklaring av modell for.
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Mulighetenes Oppland Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som grunnlag Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Folkehelseinstituttet som støttespiller for kommuner og fylkeskommuner innen helseovervåking – hva tilbys? Else-Karin Grøholt Avdelingsdirektør Folkehelseinstituttet.
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
Folkehelse og rus Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen.
Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane Handlingsplan Perioden –
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1.
Planstrategitorg 21. september 2011 fylkesvaraordfører Svein Christoffersen Styringsutfordringer, prioriteringer og samhandling.
Innspel til folkehelsearbeidet Møre og Romsdal Roar Amdam Høgskulen i Volda
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE
FOLK Et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt hvor kulturelle aktiviteter benyttes som virkemiddel i folkehelsearbeidet ( – ).
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Arbeidsmøte Mål for økta: Skape betre forankring for utviklinga i dei tre fasene i progresjonsplan hausten Førebu prosessane gjennom dei.
Overordnede strategier v/folkehelserådgiver Gun Kleve
Eigenvurdering og sjølvregulering
Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag fylkeskommune
Et praktisk verktøy for å kartlegge dine lokale aktører
Dialogverktøy Et praktisk verktøy som egnes seg både til å utforske problemstillinger og finne konkrete løsninger.
Bærekraftig samfunnsutvikling
Eigenvurdering og sjølvregulering
Ung i Buskerud 2017 Lampeland 26. januar 2017.
Samarbeid om god helse og livskvalitet
Ungdata i folkehelsearbeidet i Vestfold
Master / Folkehelsevitenskap - natur og miljø, helse og livskvalitet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Katinka Evensen Karrieredagen.
Hvordan støtte kommunene med å få oversikt over folkehelsen – og kommer vi videre fra oversikt til handling? Sigri Spjelkavik – rådgivar folkehelse.
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
Hvor er vi nå og hvor vil vi?
alle barna sin rett til god omsorg
Kvar skal handel og kjøpesenter bli plassert i byane og bygdene våre?
Diskusjonsframlegg frå styret
Folkehelsemelding 2019 Den åttende levekårsundersøkelsen
Plankonferansen 11 desember 2014
Lokalt og regionalt folkehelsearbeid
KILDER TIL LIVSKVALITET, Regional folkehelseplan Nordland
Lokalsamfunn, folkehelse og kulturarv
Regional areal- og transportplan for Bergensområdet
Aktørene Innbyggerne, politikerne, forvaltningen,
Utskrift av presentasjonen:

Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmar folkehelse Frå kunnskap til handling Sigri J. Spjelkavik, rådgivar folkehelse

Oversikt over folkehelsa Alle kommunar skal utarbeide ei oversikt over helsetilstanden i befolkninga og faktorar som påverkar helsa Oversikta skal innehalde faglege vurderingar av årsaksforhold og konsekvensar og identifisere ressursar og folkehelseutfordringar Oversikta skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet og for tiltak Folkehelselova §5 og §6 Helse er ulikt fordelt i befolkningen. Dagens sykdomsbilde er i stor grad knyttet til levevaner og livsstil og sykdommer som har sammenheng med de betingelsene den enkelte lever under. For å kunne jobbe langsiktig og systematisk i folkehelsearbeidet – er det viktig å ha en oversikt over folkehelsa Skriftlig hvert 4 år og løpende Identifisere folkehelseutfordringane i kommunen herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold Knyttet opp mot plan- og bygningsloven Langsiktige: Skal ligge til grunn for planstrategien, og bør drøftes der og for planer Kortsiktige: Tiltak.

Oversikta skal byggje på a) Opplysningar som statlege helsemyndigheter og fylkeskommunen gjer tilgjengeleg b) Kunnskap frå kommunale helse- og omsorgstenester c) Kunnskap om faktorar og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innverknad på befolkninga si helse Folkehelselova §5 Viktig at arbeidet er godt forankra og at fleire bidrar inn med sin kunnskap. At det blir etablert ei felles forståing for utfordringsbildet og sikra ei brei involvering. a) Tall, statistikk og folkehelseprofiler frå Folkehelseinstituttet Fylkesstatistikken og folkehelsestatistikken Er også forankra i helse- og omsorgstjenesteloven. Faglige skjønnsmessige vurderinger. Her kommer øvrige kommunale tjenester, næringsliv, lokale lag- og organisasjoner, innbyggerne Ungdata – alle. Barnebyks Vært flinke på a og b, mindre på c. Innbyggerne har mye kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkninga si helse

3-årig nasjonalt prosjekt – Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse 1. Betre kvalitative utfordringsoversikter på folkehelseområdet som kunnskapsgrunnlag for kommunale plan- og avgjerdsprosessar 2. Betre kunnskap om kva som bidreg til livskvalitet og trivsel, og om korleis folk har det i lokalsamfunna 3. Utvikling av eigna metodar i medverknadsarbeidet 4. Leggje grunnlag for konkrete tiltak i samsvar med lokale folkehelseutfordringar 5. Kompetansebygging i samarbeid med utdanningsinstitusjonar 3 årig prosjekt, 6 kommuner i M & R, Høgskulen i Volda Nærmiljø omfatter både fysiske og sosiale tilhøve, samspel mellom mennesker og mellom mennesker og deira fysiske omgivnader Gode steder og lokalsamfunn kan gi en stor folkehelsemessig gevinst. Medvirkning – også en av fem bærende prinsipp i folkehelselova, og sentralt i PBL Viktig å støtte opp om prosesser som gjør at folk får økt innflytelse over egen hverdag og eget lokalmiljø

1. Betre kunnskap som grunnlag for kommunale planprosessar og avgjerder Status: - Meir data og informasjon. Kunnskap? - Kombinerer medverknadsprosessar til planarbeid som er på gang Framover: - Systematisere data/informasjon og kople data, gjennom kvalitative metodar, til andre kjelder - Kople til planer/planprosessar og avgjerdsprosessar Vil gå igjennom status for delmålene og kva som blir viktig fremover. Bygger i stor grad på det som Randi Bergem la frem på en nasjonal samling for prosjektet i november. Fleire kommuner er flinke til å finne koplinger mellom prosjektet og planprosessar som pågår pararellt Ørsta – sentrumsplan, levekårsplan og trafikktryggingsplan Volda – rettleiar for leike- og aktivitetsområde – arealplan, arealdelen og trafikktryggingsplan Sunndal - arealplan Viktig også å gjøre kjent i organisasjonen – det man har fått frem

2. Betre kunnskap om kva som bidreg til livskvalitet og trivsel, og om korleis folk har det i lokalsamfunna Status: Mykje data/informasjon om kva folk meiner bidreg til trivsel og livskvalitet Mindre data/informasjon om korleis folk har det Framover: - Formidle kunnskap tydeleg/konkret som grunnlag for planer, avgjerder i kommunen - Formidle til politikarar

3. Utvikling av eigna metodar i medverknadsarbeidet Spørjeundersøking Oppgavehefte til ungdomar Ope prosjektkontor Idédugnadar/ideverkstad Teikningar Stand på kjøpesenter Film Gjestebuda Sosiokulturell stedsanalyse Sosiale media Observasjoner Workshops Sosioromleg kartlegging (desirelines, telling og dotmaps) Ikkje uttømmande oversikt Framover: Kva er erfaringane? Dele erfaringar Korleis arbeide for å gjere medverknad til ein kontinuerleg måte å tenke/arbeide på? Men teknikkane må ikkje bli noko mystisk og det vesentlege, det kan være nok å sette seg ned å snakke saman, Roar Amdam, Høgskulen i Volda. Sosio-romleg – forstå samspill mellom omgivelser, menneskelig atferd og menneskelige følelser Ørsta og Ulstein som har gjennomført med hjelp av Co urban Noen har benyttet seg av hjelp fra studenter – Volda og Ås, andre fra private firma, andre har gjort det selv Fremover: Kva er erfaringane. Dele erfaringar. Utvikle metodar/verktøy Viktig at dette blir en måte å jobbe på. Ikke nytt med medvirkning, men prosjektet har ført til større bevissthet

Status: - Mange tiltak og aktivitetar på gang 4. Leggje grunnlag for konkrete tiltak i samsvar med lokale folkehelseutfordringar Status: - Mange tiltak og aktivitetar på gang Framover: Kva er samanhengen mellom kunnskapen/utfordringane og aktiviteten vi set i gang? Kvifor vil vi setje i gang denne aktiviteten/tiltaket? Prioritere Inkludere i eksisterande tiltak/aktiviteter Sunndal – 100 000 til små tiltak Ustein – konkrete tiltak i forhold til skolenes uteområder Komptanse i søknadsskriving for å skaffe midlar

5. Kompetansebygging – samarbeid med utdanningsinstitusjonar Status: - Høgskulen i Volda er tett på prosjektet, deltek på fellesmøter og bidreg i einskilde kommunar - Kunnskapen om/frå prosjektet vert allereie nytta i utdanningar og studentar er kopla på Framover: - Mål å trekkje inn fleire studentar i 2018 og gi støtte til fleire einskildkommunar - Systematisering og dokumentasjon av kunnskap Volda og Ørsta har brukt høgskulen. Giske NMBU Høgskulen er på alle samlinger Men opp til kommunane utover det