Lederforum 14. november 2011 Planer 2012

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Periodisert regnskap KDs forventninger og erfaringer
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
Eierskap og styring i høyere utdanning
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Utfordringer til UH-sektoren: Hvordan finner vi tonen? Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. februar 2010.
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
Private høyskolers rapportering til departementet
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Kommentarer knyttet til forskningsmeldingen Kommentarer fra Henrik Jakobsen, professor, forskningsleder Avdeling for Realfag og Ingeniørutdanning Høgskolen.
Geir Arnulf 17. februar 2010 Forskningsmeldingen.
Drivkrefter i vitenskapelig publisering Slipp forskningsresultatene fri… 14. November 2007.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Avd. direktør Joar Nybo, Kunnskapsdepartementet
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Resultatbasert omfordeling (RBO)
Kunnskapsdepartementets oppfølging på etikkområdet Ekspedisjonssjef Toril Johansson, Kunnskapsdepartementet.
Høgskolen i Oslo Tid til forskning som forhandlingstema - erfaringer fra høgskolene UHR-konferanse Trine B. Haugen.
Strategisk planarbeid og rapportering i private høyskoler
Anne Line Wold NPHs nettverkskonferanse 2009
Seminar ”Mål- og risikostyring” mai 2008
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
EVALUERING AV KVALITETSREFORMEN HOVEDPUNKTER Fagpolitiske foreninger Fung.generalsekretær Sigrid Lem.
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Departementets styring og styrenes rolle
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
Handlingsplan for innovasjon og Innovasjonsåret 2013
Om Kunnskapsdepartementets bruk av CRIStin-data
Arbeidet med intern kontroll og risikostyring i Oslo kommune
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Anbefalinger fra sekretariatet
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
Ny lov om universiteter og høyskoler Ot.prp. nr. 79 ( )
”What you measure is what you get” Gardermoen 31. Januar 2002
Regionale forskningsfond
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Sekretariatet i samarbeid med utvalgsleder Norges forskningsråd.
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
1 Stjørdal 8. september Seniorrådgiver Inga Gjerdalen Statlig styring av kommunesektoren.
Tilstanden i MNT-fagene og Kunnskapsdepartementets oppfølging Steinar Johannessen, UH-avdelingen, KD.
EVU på UiO Etter- og videreutdanning av lærere som ‘case’ Utdanningskomiteen 25. januar 2016 Eli Ottesen.
Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT, Avdeling for utredning.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Mandat og rammeverk for evalueringen
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Kommersialisering av forskningsresultater
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Pål Vegar Storeheier Forskningsdirektør, dr.scient.
NFR februar 2012 Rektor Torunn Lauvdal, UiA
Overordnet strategi SV-fakultetet
Styrevedtak sak 2011/3533, 29/6-11.
Mål og Planer 2009 FSG 8. desember 2008
Arbeid med Handlingsplan for undervisning ved UiS
Faglig strategisk gruppe Mandag 25. oktober 2010
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Velkommen til Verdiskapingsforum!
Førstelektorprogram ved UiT
Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Utskrift av presentasjonen:

Lederforum 14. november 2011 Planer 2012 Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring På et overordnet nivå har departementet i hovedsak tre styringsvirkemidler ovenfor universitetene og høyskolene: Lov og annet regelverk Finansiering Eierstyring Institusjonene innenfor høyere utdanning har ansvar for å utforme sin egen strategi, sette mål og disponere sine ressurser for å realisere disse. Styret har som det øverste organet ved institusjonen, ansvar for ”at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet”. Konkret har styret ansvaret for bl.a. å fastsette mål og resultatkrav og å avgi årsregnskap med redegjørelse for resultatene. Ved UiS har vi etablert PBR-prosessen: En integrert prosess som omfavner alt arbeid og alle prosesser med planer, budsjett og rapportering ved institusjonen: Integrasjon mellom (del)prosesser og integrasjon mellom enheter (funksjoner) og nivåer i organisasjonen. Sammenheng mellom langsiktige strategier og årlige planer. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultater. Sammenheng mellom aktiviteter og ressurser. MÅL: én plan, én virksomhet, én rapport

UiS Strategi 2011 - 2020 Formidling Organisasjon Museum Forskning Utdanning Formidling Organisasjon Museum Forskning Virksomhetsmål Kvalitative styringsparametre Kvantitative styringsparametre Risiko-vurdering UiS Strategi 2011 - 2020 Mål- og resultatstyring er det overordnede styringsprinsippet i staten. Alle virksomheter skal innenfor sitt ansvarsområde sikre at mål og resultater oppnås på en effektiv måte. Dette skal bl.a. skje gjennom rapportering om måloppnåelse og resultater internt og til overordnet myndighet. For å skape større sikkerhet for at vesentlige mål nås, er det i senere år innført et prinsipp om at risikostyring og intern kontroll skal integreres i mål- og resultatstyringen. Alle virksomheter skal sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag. Retningslinjer med særlig betydning for utformingen av rapporteringen til overordnet departement er bestemmelsene om tildelingsbrevet og årsrapporten. Den overordna målstrukturen for universitet og høgskolar er fastsatt med bakgrunn i universitets- og høgskoleloven, og er et overordnet rammeverk som institusjonene skal legge til grunn for planleggingen av virksomheten. Innenfor disse rammene har styret ved den enkelte institusjon ansvar for strategisk utvikling, planlegging og oppfølging av virksomheten. I brev fra KD 23. juni 2011 har departementet foreslått endringer i målstrukturen fra 2012. Bakgrunnen for endringen er bl.a. å følge opp anbefalinger fra Handlingsromutvalget om økt autonomi, tydeligere styringssignaler, mer dialog om langsiktighet, strategisk utvikling og profil og ansvarliggjøring av sektoren. Endringen har som siktemål å tydeliggjøre KDs mål og resultatstyring overfor sektoren og gi økte muligheter for differensiering og tilpasning av styring og rapportering til den enkelte institusjons egenart.   Departementet legger fortsatt til grunn at sektormålene bør være langsiktige og forutsigbare, men mål- og resultatstyringsmodellen bør samtidig kunne fange opp politiske prioriteringer for et budsjettår eller en periode. Dette vil kunne skje ved presiseringer av regjeringens prioriteringer til sektoren i Prop.1 og i tildelingsbrevet. Videre er det behov for mål som i større grad fanger opp de utfordringer institusjonene står overfor i sin virksomhet. AØV 14.11.2011

Kritiske suksessfaktorer for samlet måloppnåelse Et godt omdømme og en tydelig institusjonsprofil Tilstrekkelige økonomiske ressurser Tilstrekkelig høy faglig og administrativ kompetanse Tilstrekkelig strategisk handlingsrom og autonomi, samt vilje til prioritering, ledelse og styring Nødvendig fysisk infrastruktur Godt arbeidsmiljø og en profesjonell organisasjon Gode samarbeidsrelasjoner med andre utdannings-/FoU-institusjoner Risikovurdering mål 2012 Risikovurderingene foretatt i forbindelse med ”planer 2012” foretas med utgangspunkt i Strategidokumentet 2020 og omfatter organisasjonen som helhet. Risikovurderingene inngår som integrert del av den interne PBR-prosessen og ivaretar innspill fra fakulteter og enheter ved UiS   Kritiske suksessfaktorer for samlet måloppnåelse For å danne et utgangspunkt for den samlede risikovurderingen er disse kritiske suksessfaktorer definert og som anses å være nødvendige, om ikke tilstrekkelige, for å nå de langsiktige ambisjonene i strategien. AØV 14.11.2011

Tiltak Styringsparametre Studieportefølje, opptak samt EVU Sektormål 1 : Utdanning og internasjonalisering. UiS skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Tiltak Studieportefølje, opptak samt EVU Læringsmiljø, utdanningsledelse Forskerutdanning Internasjonalisering Styringsparametre Søkertall Studentdata Gjennomføring Virksomhetsmål 1.1: kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov Virksomhetsmål 1.2: godt læringsmiljø som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning Virksomhetsmål 1.3: forsker­utdanning av høy kvalitet; innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig Virksomhetsmål 1.4: tnternasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet Studieporteføljen er strategisk viktig og ha faglig profil iht strategi Utvikle flere deltidsstudier, forbedre etter- og videreutdanningstilbudet. Implementere nytt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk innen utgangen av 2012 Utvikle helhetlige planer for lærerutdanninger som integrerte, profesjons­rettete og forskningsbaserte utdanninger for grunnskole, ungdomsskole og videregående.   Handlingsplaner for utvikling av undervisning som sikrer høy kvalitet og innovasjon, samt spredning av kunnskap om og erfaringer med god praksis Kvalitetssystemet sin funksjon skal øke mht til bruk i det strategiske arbeidet for økt kvalitet Tydeliggjøre ansvaret for eget studieforløp, samt videreutvikle oppfølging og veiledning, og øke studenttilfredsheten. Øke mobiliteten gjennom økt satsing på avtaler med strategisk utvalgte samarbeidspartnere; tilby flere utdanninger på engelsk. AØV 14.11.2011

Tiltak Styringsparametre Programområder/forskningssentre Sektormål 2 : Forskning samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. UiS skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Tiltak Programområder/forskningssentre Aktiv søknadsomfang Samarbeid nasjonalt og internasjonal Styringsparametre Publiseringspoeng Finansieringskilder Virksomhetsmål 2.1: nasjonale behov for bredde i grunnforskningen; nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder UiS tildeler doktorgrad, programområder for forskning og forskningssentre Virksomhetsmål 2.2: anvendt forskningen og eksterne oppdragsfinansieringen og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Styrke prosessene knyttet til rekruttering av kandidater, og fremdrift i studieløpet. Utvikle forskerutdanningen og ph.d.-programmene sammen med programområdene for forskning ved UiS. Utvikle gode internasjonalt faglige nettverk for forskerutdanningen, og sikre kvalitativt gode utenlandsopphold for ph.d.-kandidatene   Omfanget og kvalitet på søknader til NFR og EU og andre eksterne kilder må økes. Øke internasjonale samarbeidet gjennom ansettelser av forskere fra utlandet, og for økt deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer. Prioritere forskning, doktorgradsområder og programområder for forskning gjennom bl.a. etablerte forskningssentre i samarbeid med IRIS og andre universiteter og høgskoler, samt videreutvikle samarbeidet med samfunns- og næringslivet. AØV 14.11.2011

Innovasjon og verdiskaping Styringsparametre CRIstin BOA Sektormål 3 : Formidle samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. UiS skal være tydelig samfunnsaktør og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Tiltak Incitamentordning Kommersialisering Innovasjon og verdiskaping Styringsparametre CRIstin BOA Virksomhetsmål 3.1: tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten Virksomhetsmål 3.2: innovasjon og verdiskapning. UiS vil videreutvikle den interne formidlingskomponenten basert på evaluering. Øke verdiskaping på basis av forskningsresultater. Innføre nyskaping og innovasjon i utdanningene ved en trinnvis utvikling. AØV 14.11.2011

God og effektiv forvaltning Bofu Likestilling SAK Styringsparametre Sektormål 4 : Organisasjon og ressurser. Universitetet skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Tiltak God og effektiv forvaltning Bofu Likestilling SAK Styringsparametre Driftsutgifter Kvinneandel Ressursforvaltning Studietilbud med andre Virksomhetsmål 4.1: god og effektiv forvaltning av ressursene, herunder god intern kontroll og effektiv ressursforvaltning under hensyntaking til strategiske prioriteringer Virksomhetsmål 4.2: høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv Virksomhetsmål 4.3: nasjonale kunnskapsressurser forvaltes helhetlig og til at oppgaver og ansvar fordeles og løses gjennom samarbeid Sikre økonomisk balanse og større handlingsrom for institusjonen. Målrettede kompetanseutviklingstiltak, for alle grupper ansatte, med utgangspunkt i universitetets strategi. Fremme likestilling og kvinnepolitiske tiltak i form av strategimidler, kvalifiseringstiltak og målrettet rekruttering  Underbygge modeller og styringssystemer for ledelse- og beslutninger og framskaffe en klarere forståelse av forholdet mellom innsatsfaktorer og resultater i virksomheten Etablere strategiske samarbeidsavtaler og videreutvikle strategiske samarbeidstiltak med priorterte alliansepartnere som er skissert i Strategidokument for UiS 2009–2020. Samarbeidet skal bidra til arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren. UiS Pluss koordinerer universitetets etter- og videreutdanninger   AØV 14.11.2011

Tiltak Styringsparametre Utvikling, sikring og bevaring Sektormål 5 : Museal virksomhet. Universitetet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Tiltak Utvikling, sikring og bevaring Aktiv formidling Styringsparametre Tilfredsstillende sikkerhet / bevaring Digitalisering Publikumsbesøk / omvisninger Virksomhetsmål 5.1: god sikring og bevaring av museumssamlingene, og bidra til digitalisering av denne kulturarven Virksomhetsmål 5.2: gjennom samlingsvirksomheten være en aktiv samfunnsaktør. Samlingen skal tilrettelegges for bruk i offentlig forvaltning og av den interesserte allmennhet Bygge opp, utvikle, sikre og bevare de ulike samlingene ved Arkeologisk museum, herunder ivareta at standarden mht. sikring blir videreført. Videreutvikle planene for sitt FoU-arbeid mht. museumssamlingene og at disse blir forankret og integrert i universitetets strategier for forskning. De vitenskapelige premissene for særskilt gransking fra Kulturminneloven (arkeologiske­undersøkelser ima. §§ 8 og 10) skal følge universitetets faglige plan for utgravingsvirksomheten ved Arkeologisk museum. Ferdigstille kildesikringsprosjektet som grunnlag for elektronisk tilrettelegging av samlingene for bruk i forskning, den offentlige forvaltning og av den interesserte allmennhet. Videreutvikle formidlingen knyttet til feltundersøkelser, bevaring og konservering, herunder fokusere på ”Det åpne museum”. (AM/SKA) Arena for nye målgrupper AØV 14.11.2011