Sammen om det gode rehabiliteringsforløp

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Kartlegging og overføring av pasienter med rehabiliteringsbehov fra sykehuset til kommunehelsetjenesten.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Rehabilitering i en brytningstid Rehabiliteringspyramiden
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Lister ergoterapeut Lister brukerutvalg
Arbeidsutvalg for tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og.
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
SPESIALISERT REHABILITERING I
HVA STYRER TILDELING AV PLASS I SYKEHJEM?
Frednes Lindrende Enhet
Samhandlingsforum 11.april 2012 Samhandlingsreformen ! Erfaringer så langt - Ortopedisk avdeling SØ.
Reformtider Arne Flaat Sykehusdirektør, Helse Nord-Trøndelag.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Innføring av Hverdagsrehabilitering i Bodø kommune
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Helhetlig habiliterings- /rehabiliteringstilbud til hørselshemmede i Helse Midt-Norge.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Samhandling – palliativt team, Helse- Sunnmøre
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Resultat av konsernrevisjon Sykehuset Østfold
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Svein A. Berntsen, teamleder ART Fra hjem til hjem Kristiansand
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Spesialisert rehabilitering Hvordan bør begrepet brukes: Brukes om det rehabiliteringstilbudet som avd for Fysikalsk medisin og rehabilitering ved Helse.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Strategisk helseplan for Fjellregionen Arbeidsutvalget 10. mai 2010 Regionrådgiver Rune Jørgensen Regionrådet 26. mai Brit Kværness.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Saksbehandling og rehabilitering i Larvik Kommune
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Fokus på koordinerende enhet
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Rehabilitering på tvers av nivå i helsetjenesten
Hverdagsrehabilitering i Nome
Fremtidens habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Oslo kommune
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
REGIONALT PROSJEKT OM AMBULANTE TENESTER OG TIDLEG STØTTA UTSKRIVING
Framtidige kompetansebehov i Sykehuset i Vestfold Fagkonferansen 2018 – Karriereveiledning HR-direktør Bente Krauss 17.oktober 2018.
Larvik kommune - med fokus på mestring Roy Sæther, avd
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Sammen om det gode rehabiliteringsforløp - Et samarbeidsprosjekt mellom sykehus og kommune Fagdag Rehabilitering, Vestfold 20.November Caroline Torskog, Sykehuset Telemark Elisabet Haagensen, Vinje kommune

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Fra statsbudsjettet oktober 2016: Mange har best nytte av rehabiliteringen der de bor Hovedtyngden av innsatsen skal derfor skje i kommunene Kommunene må bli flinkere til å kartlegge behov tidlig i sykdomsforløpet. Det gir et bedre liv for den enkelte. Særlig viktig er det at pasientene får samordnet hjelp, og at helse- og omsorgstjenesten legger vekt på den enkeltes ønsker og mål

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Fra statsbudsjettet oktober 2016: Det er et viktig mål at pasienter skal få mest mulig oppfølging i eget hjem. For å få til dette er det viktig med godt samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten Regjeringen vil legge til rette for mer ambulant virksomhet og mer veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Dette vil omtales særskilt i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene

Plan for spesialisert rehabilitering - STHF (2015) Sammen om det gode rehabiliteringsløp fra sykehus til kommune; – overføringsrutiner og kompetanseheving samt telemedisinske tjenester (2016-2017)

Plan for spesialisert rehabilitering Kartlegging av dagens situasjon i sykehus og kommuner Kartlegging av ønsket situasjon, hvilke forventninger har brukere, kommuner og sykehus Hvilke tiltak må gjøres og hva må aktørene bidra med

3 satsningsområder 1) Overføring fra sykehus til kommune Kommunikasjon ved utskrivning Tilstrekkelig med tid fra melding sendt til utskrivning Samarbeids/ nettverksmøter Faste personer/ koordinator Kommunen avgjør hva slags tilbud pasienten får, sykehuset kan gi faglige innspill Oppdatert funksjonsvurdering 2) Ambulante tjenester Oppfølging etter utskrivelse ved komplekse pasienter Kommunen og sykehuset sammen hjemme hos pasienten 3) Kompetanseoverføring Rullerende undervisningspakker for ansatte som arbeider med rehabiliteringspasienter i kommunen Gjensidig kompetanseheving også fra kommunen til sykehuset Kombinere ambulant tjeneste og undervisning rundt komplekse pasienter

Det gode rehabiliteringsforløpet fra sykehus til kommune Hvordan har sykehuset Telemark samarbeidet med Vinje kommune for å styrke kompetansen innen rehabilitering i kommunen

Rehabilitering i en brytningstid Før Framover Rehabilitering ”forbeholdt” Økt kommunalt ansvar spesialisthelsetjenesten Økt bruk av teknologi 23 senger i Telemark Nye arbeidsformer Omsorgsfaglig kultur i kommunene Hjemmet som arena- ambulant Flere og eldre brukergrupper Få insentiver for forebygging Kompetente brukere

Sykehuset Telemark Vinje kommune Dekker 170 000 innbyggere 3727 innbyggere Et allsidig akuttsykehus - diagnostikk og behandling Areal større enn Vestfold fylke Tre tettsteder med egne hjemmetjenester og omsorgssenter 4 senger for tidlig rehabilitering Rehabiliteringspoliklinikk Kommunesentrum er Åmot med helsesenter, sykehjem, kommunale – fysio/ergoterapeuter Ambulant rehabiliteringsteam Ambulant slagteam Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk Rehabilitering foregår primært i korttidsavdelinga og i hjemmene Rehabiliteringssenter for syklig overvekt – Nordagutu

Forventninger Forventning til spesialisthelsetjenesten: Ha gode rehabiliteringstilbud i tidlig fase Ivareta behovene om spesialisering, tverrfaglighet og intensitet Øke tilbudet innen ambulante tjenester Ha tverrfaglige polikliniske tilbud Forventning til kommunehelsetjenesten: Styrke kompetanse og faglig bredde innen rehabilitering Tilbud om døgnplasser med tverrfaglig bemanning for pasienter som har behov for rehabilitering. Tilbud om dagaktiviteter og hjemmerehabilitering

MÅL Bedre samhandling mellom aktørene (systemnivå) Økt bruk av telemedisin Rehabiliteringstjenester i samsvar med brukernes behov (individnivå) Rett behandlingsnivå til rett bruker til rett tid Koordinerte, sammenhengende og forutsigbare tjenester for brukerne

Tiltak i prosjektperioden Samhandling Kompetanse-overføring Forbedrings-arbeid internt

Samhandlingstiltak Gjennomgang av PLO-systemet, kommunikasjon og saksgang med prosjektkommuner og rutiner i PLO Anskaffet videokonferanseutstyr og bærbare enheter, for oppfølging av pasienter, overføringsmøter og ambulante-/polikliniske konsultasjoner Etablert støttet utskrivelse av pasienter med sammensatte behov Igangsatt et felles rehabiliteringsnettverk for alle kommunene i Telemark (Facebook som felles lavterskelportal)

Kompetanseoverføring Gjennomført tre fagdager/ workshops for klinikere i Skien og Vinje kommune (samt fra sykehuset), med svært gode evalueringer (anonymt og web-basert) Hospitering, undervisning og møter mellom sykehuset og prosjektkommuner Kan et rehabiliteringsnettverk ivareta systemer for videre kompetanseoverføring mellom kommune og spesialisthelsetjeneste?

Kriterier for rehabilitering E-læringskurs

Interne tiltak i sykehuset Øke kapasitet for rehabilitering av slagpasienter – definere noen slagsenger der pasienten kan ligge litt lenger Øke legeressurs Øke/omdisponere tverrfaglige ressurser Øke kompetanse på spesialisert rehabilitering Videreutvikle ambulant virksomhet Ta i bruk telemedisin

Fordeler med å drive rehabilitering i en liten kommune Gode premisser for tverrfaglig samarbeid Tildelingskontor og koordinerende enhet har god oversikt over pasientene Samme fagpersoner følger ofte pasienten gjennom hele rehabiliteringsforløpet Kort «vei» mellom de ulike avdelingene i kommunen Godt samarbeid mellom private og kommunale fysioterapeuter Kommunalt ansatte fastleger

Utfordringer med å drive rehabilitering i en liten kommune Avstand til sjukehuset Relativt få pasienter – fagpersonene blir ikke «spesialisert» Små faggrupper – sårbare Mangel på faggrupper – logopedi Ved ny pasient har vi behov for RASK tilgang til kompetanse fra sykehuset Døgnrehabiliteringa foregår på en korttidsavdeling hvor det ikke bare er rehabiliteringsfokus Innbyggerne og pasientene sine «forventninger» til rehabilitering på et «sykehjem/gamlehjem»

Interne tiltak i Vinje kommune Jobbet med å skape en bevissthet rundt hva rehabilitering er både internt i helse- og omsorgsetaten og for innbygger (brukere og pårørende) Utarbeide prosedyrer for rehabilitering Gjennomgang av behov for kompetanse og plassering av ansvar for ulike områder innen rehabilitering 3 senger er definert for rehabiliteringspasienter Tverrfaglig rehabiliteringsmøte på avdelinga hver mandag Økt ressurs ergoterapi med 70 % Metodebok rehabilitering Systematisere, kvalitetsikre og sørge for at alt helsepersonell involvert i et rehabiliteringsforløp vet hva som skal gjøres til enhver tid

Kartlegge behandlingsforløp: Forløpet fra pasienten er ferdig behandla ved sykehuset, overført til kort-tidsavdelinga til vedkommende er hjemme i egen bolig Hensikten? Avdekke kritiske kontaktpunkt og behov for å utarbeide skriftlige prosedyrer Deltakere: Tildelingskontor, hjemmetjeneste, korttidsavdelinga,ergoterapeut, fysioterapeut, tilsynslege sykehjem

Veien videre Samhandling – kompetanseoverføring og interne forbedringstiltak: en kontinuerlig prosess! Vinje kommune har fått midler fra Helsedirektoratet via fylkesmannen til å fortsette arbeidet med rehabilitering - «Pasienten sin eigen rehabiliteringsprosess» Nettverksarbeid med overføring til andre kommuner i fylket

Takk for oppmerksomheten!