Folkediktning – eventyr, sagn, folkeviser Hva mener vi med folkediktning? Og er det typisk norsk? med folkediktning mener vi historier og fortellinger som vanlige folk dikter opp Svartedauden 1349 http://ndla.no/nb/node/138568?fag=52253 Norge kom i union med Danmark det gamle norrøne skriftspråket dør ut sagalitteraturen tar slutt det skrives stort sett bare dokumenter og sakspapirer (diplomer) den eneste litteraturen var folkediktning som består av sjangrene eventyr, folkeviser og sagn folkediktningen ble overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, og ble først samlet inn og skrevet ned på 1800-tallet folkediktningen vandrer fra land til land, og omdiktes etter lokale forhold

Folkediktning - funksjon er et samlebegrep for sjangrene eventyr, sagn og folkeviser forteller oss om hvordan folk levde og tenkte før i tiden, forteller om underholdning, hva de trodde på, hvordan de oppdro barn, hva de mente var rett og galt Folkediktningens funksjon – hva ble folkediktning brukt til: underholdning, men med en dypere mening, en filosofi i seg å holde oppe og ta vare på kulturen i et samfunn oppdragelse, har faste vedtatte moralske regler – den gode vinner og den slemme taper flukt fra hverdagen og inn i det overnaturlige å forklarer uforståelig fenomener som politisk funksjon, altså som en del av nasjonale følelser og nasjonsbygging på 1800-tallet

Folkediktning - kjennetegn ikke tidfestet - "Det var en gang” og ikke stedfestet - "Østenfor sol og vestenfor måne" forteller ofte om overnaturlige vesener som draugen, troll, nøkken, risen kongen eller storbonde i ”kamp” med en fattig husmannsgutt, Espen Askeladden Ikke sant - "Snipp, snapp, snute så er eventyret ute" ender i fryd og gammen / ender godt - Askeladden får kongsdatteren og halve kongeriket moral: strengt krav til rettferdighet (den onde får sin velfortjente straff, den gode/lure sin lønn) Kjennetegn ved form – måten det fortelles på: språket er preget av enkle setninger og har et muntlig preg bruk av gjentakelser bruk av inversjon/ombytting: "Spis meg ikke" "Ikke vet jeg” tar ofte utgangspunkt i en mangelsituasjon; deretter følger en prøve der hjelpere støtter helten rolig start, innledningsloven kun det som er nødvendig, er med, få motiver og få personer, handlingsenhet den sceniske totallsloven, bare to i samme scene motsetningsloven, når to personer opptrer samtidig, blir forskjellene ofte fremhevet; f.eks. en snill, den andre slem tretallsloven, handling skjer tre ganger, tre oppgaver, tre brødre loven om bakvekt, den siste i rekken er den viktigste, den yngste prinsessen er den vakreste tvillingloven, to personer som opptrer likt, er som oftest bipersoner; helten står alene hvileloven, vi får vite hvordan eventyret ender personene er typer med få personskildringer, oftest uten navn

Folkediktning - ulike typer To hovedtyper eventyr: 1. De egentlige folkeeventyrene – ukjent forfatter 2. Kunsteventyr – som har kjent forfatter 4. Ulike typer folkeeventyr: 1. Egentlige eventyr som igjen deles inn i tre grupper: Under-eventyr: overnaturlige vesener Novelle-eventyr: mangler overnaturlige vesener Legende-eventyr: religiøse motiv 2. Dyreeventyr – dyr kan snakke og oppføre seg som mennesker 3. Skjemteeventyr - en gjør narr av personer og egenskaper 4. Erotiske eventyr – spiller på erotikk og sex

Folkediktning - eventyrsamlinger Tusen og en natt: Arabisk eventyrsamling der man blant annet kan lese om ”Ali Baba og de 40 røverne”, ”Aladdin”. Brødrene Grimm: Tyske eventyrsamlere – ”Hans og Grete”. Asbjørnsen og Moe: Norske eventyrsamlere – på 1800-tallet var det viktig å finne ut hva som var typisk norsk nå når vi var blitt et selvstendig land. H.C. Andersen: Dansk eventyrforfatter – ”Den stygge andungen”, ”Piken med svovelstikkene”.

Folkediktning – sagn Kjennetegn på sagn: ofte en liten kjerne av sannhet, en underlig hendelse, en person som har levd ofte tid - og stedfestet ofte knyttet til personer, bygninger, steder eller hendelser forteller ofte om overnaturlige vesener, troll og skrømt, underjordiske ofte kamp mellom det onde og gode, når de gode maktene vant, ble det gjerne reist et minnesmerke; ofte en kirke noen sagn forteller om og forklarer naturfenomen Tre typer sagn: Mystiske sagn Historiske sagn Opphavsagn

Folkedikting – folkeviser lange, fortellende viser / ballader / sanger består av selve visa + et omkved/stev/refreng gjerne både med mellomsleng og ettersleng brukt under ringdanser og kjededanser en forsanger sang selve visa, mens de dansende stemte i omkvedet skapt av mange ukjent diktere ”Per Spelmann” ”Margit Hjukse”

Folkediktning – Theodor Kittelsen Vandringsmannen Espen Askeladden

Folkediktning – Theodor Kittelsen Soria Moria Nøkken

Folkediktning – Theodor Kittelsen Nøkken omskapt til en blakk hest om natten Kvitebjørn kong Valemon

Folkediktning – Theodor Kittelsen Draugen som levde av jomfrukjøtt Bergtroll med flere hoder

Folkediktning – Theodor Kittelsen Skogstroll Trollet som grunner på hvor gammelt det er

Folkediktning – Theodor Kittelsen Pesta Pesta på fjellet

Folkediktning – Theodor Kittelsen Rjukanfossen - Feen og Askeladden Huldra

Folkediktning – typisk norsk i dag Reklamefilmer Filmer, arbeidsplasser https://www.tine.no/merkevarer/norvegia/reklamefilmer/reklamefilm-norvegia-troll?autoplay=true https://www.tine.no/merkevarer/norvegia/reklamefilmer/reklamefilm-norvegia-troll-og-prinsesser?autoplay=true https://www.tine.no/merkevarer/norvegia/reklamefilmer/reklamefilm-norvegia-troll-salt-i-såret?autoplay=true https://www.youtube.com/watch?v=SCBKjmEv2pk https://www.youtube.com/watch?v=rVCvSLlV9-s https://www.youtube.com/watch?v=HMNz7ZWnxqo https://www.youtube.com/watch?v=uvwEyHeRSvE https://www.aftenposten.no/kultur/i/3vwrL/Norsk-animasjonsfilm-Hva-skjedde-med-Det-siste-norske-trollet https://hunderfossen.no/attraksjoner Suvenirer: