hvordan kan det gjennomføres? Brukermedvirkning Hva er det og hvordan kan det gjennomføres? 17. oktober 2017 Marit By Rise Professor, Institutt for psykisk helse, NTNU

Hva er brukermedvirkning? Hvordan gjennomføre brukermedvirkning?

”Folks forhold til brukermedvirkning er omtrent som å spise spinat: Ingen er prinsipielt imot det – for det er jo så sunt.” Sherry Arnstein, 1969

Argumenter Rettighet - eller nytte Menneskerett Demokratisk rettighet (å kunne velge) Styrke brukernes makt Få fram flere typer kunnskap (brukerkunnskap) Bedre behandlingseffekt Mer effektive helsetjenester

Individnivå: Organisasjonsnivå: I behandling. På vegne av seg selv/pårørende Organisasjonsnivå: Utvikling og gjennomføring av tjenester. Politisk nivå (høringer) Tjenestenivå (brukerutvalg, styrer og råd) På vegne av en større gruppe brukere.

Hva er brukermedvirkning?

Hva er brukermedvirkning? Kvalitative intervju med 77 personer Pasienter, brukerrepresentanter, helsepersonell og ledere. Psykisk helsevern (+ somatikk) Rise MB; Solbjør M; Lara M; Westerlund H; Grimstad H; Steinsbekk A. Same description, different values. How service users and providers define patient and public involvement in health care. Health Expectations, 2011.

Brukermedvirkning består av tre grunnleggende deler Gjensidig respekt og anerkjennelse. Dialog med utveksling av informasjon. Beslutningsprosesser basert på felles forståelse.

respekt og anerkjennelse Gjensidig respekt og anerkjennelse Fundamentalt. At brukeren blir ”sett” og ”hørt”. Å ”ta brukeren på alvor”.

2) Dialog med utveksling av informasjon Gjensidig og likeverdig kommunikasjon. Diagnose. Behandlingsmuligheter. Brukernes syn og ønsker. Bakgrunn for beslutninger.

3) Beslutningsprosesser basert på felles forståelse En prosess hvor bruker og fagpersoner tar felles beslutninger (om behandling/drift) basert på felles forståelse.

Beslutninger basert på felles forståelse Definisjon Gjensidig respekt Dialog Beslutninger basert på felles forståelse

Brukere og helse- personell har ulike perspektiv på de tre bestanddelene

gjensidig respekt og anerkjennelse Legger ulik vekt på gjensidig respekt og anerkjennelse Brukere legger svært stor vekt på dette aspektet. Helsepersonell/ledere omtaler det som noe selvfølgelig. Brukere uttrykker at respekt og anerkjennelse ikke er en selvfølge.

Har ulike syn på hovedgevinsten fra dialog Brukere: Hovedgevinsten er økt respekt og anerkjennelse. Helsepersonell: Hovedgevinsten er bedre oppfølging fra brukerne og generelt bedre drift og behandling.

Begge er bekymret for at den andre parten ønsker å ta alle beslutningene alene Brukere er redd for å bli ”overkjørt” av helsepersonell/ledere. Helsepersonell er bekymret for at brukermedvirkning betyr at brukere skal bestemme alt – mener at dette fører til ansvarsfraskrivelse og uforsvarlig drift/behandling.

Beslutninger basert på felles forståelse Pasienter Definisjon Helsepersonell Respekt er fundamentalt Gjensidig respekt Respekt er en selvfølge Dialog fører til økt respekt og anerkjennelse Dialog fører til bedre behandling/drift Dialog Beslutninger basert på felles forståelse Redd for at pasienten skal bestemme alt Redd for å bli ”overkjørt” av helsepersonell

Samme beskrivelse, men ulik forståelse Brukere og helsepersonell beskriver brukermedvirkning som de samme grunnleggende delene. Men har ulik forståelse av de tre bestanddelene. Snakker forbi hverandre? Ulik forståelse av brukermedvirkning i praksis?

Hvordan gjennomføre brukermedvirkning?

brukermedvirkning bli en rutinemessig del av tjenestene? Hvordan kan brukermedvirkning bli en rutinemessig del av tjenestene? Rise (2012). Mer brukermedvirkning? Kronikk i Tidsskrift for den norske legeforening.

Teori kan lede og støtte implementeringsprosesser Hjelpe oss å forstå hvordan intervensjoner (tiltak) fører til endringer. Hjelpe oss til å ta høyde for faktorer som bidrar til resultatet (hindrer eller støtter). Teorien om normaliseringsprosesser (May & Finch, 2009)

1. Sammenheng (gi mening): Lett å beskrive. En klar og felles forståelse av utbytte og hvem som har fordel av dette. Må stemme med de overordnede målene og aktivitetene i organisasjonen.

Begrepet er ofte uklart og diffust Aktørene har ulik forståelse av begrepet Målet er ofte uklart – forskjellig syn på mål

(forpliktelse og engasjement): 2. Felles deltagelse (forpliktelse og engasjement): “Det er en god ide!” Forberedt på å investere tid, energi og arbeid.

Motivasjon er avgjørende Ofte manglende kunnskap og ferdigheter Mange antar at medvirkning tar mye tid Ikke alltid forankret i hele organisasjonen (ledelse og andre deler)

3. Kollektiv handling Hvordan vil det nye tiltaket påvirke arbeidet? Er det forenlig med eksisterende praksis? Hvordan påvirker tiltaket arbeid, ressurser, makt og ansvar?

Kommer i tillegg til alt annet arbeid – ekstra belastning i stedet for mulig avlastning. Kolliderer ofte med organisasjonens mål (produksjon) Maktbalanse – bruker/personell – personellgrupper. Hvem vil hva – hvem får hva?

4. Refleksiv monitorering Hvordan vil det nye tiltaket bli oppfattet når det har gått en stund? Vil eventuelle effekter og utbytter være tydelige?

Tiltak evalueres sjelden Ofte lite synlige effekter etter implementering (små tiltak lettere enn store organisasjoner) Må bruke tid på å se endringer (lang evaluering) Hva er målet? (Mangel på effekt svekker motivasjonen)

Brukermedvirkning må gi mening og være tydelig beskrevet - og forstås på samme måte av alle. De som skal holde på med brukermedvirkning, må være forberedt på å bruke ressurser, tid og krefter. Brukermedvirkning må være i samsvar med organisasjonens øvrige mål og arbeid. Gjennomføringen av medvirkning må evalueres underveis.

Folks forhold til brukermedvirkning er omtrent som å spise spinat: Ingen er prinsipielt imot det – for det er jo så sunt. Sherry Arnstein, 1969