Pasient og brukerrepresentant erfaring fra ulike settinger

Presentasjon om: "Pasient og brukerrepresentant erfaring fra ulike settinger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pasient og brukerrepresentant erfaring fra ulike settinger
Barrierer og muligheter

2 Hvem er jeg – Merete Krohn
Ble i juli 1998 utsatt for en arbeidsulykke, et lysarmatur falt ned og traff meg i nakken. Forårsaket en psyringomyeli (C6/C7), operert og satt inn dren desember 2000. Min og familiens verden ble totalt forandret. Helsepersonell innen ulike profesjoner kom inn som en del av livet – det sammen gjorde behovet for et medisinsk leksikon Etter mye treing og rehabilitering er jeg nå en gåene ryggmargskadd Fra 2003 aktivt med i Norges Handikapforbund (NHF) med verv internt i organisasjonen og ulike råd, utvalg og prosjekter.

3 Språk for god deltagelse på individnivå
Helsepersonell sitter på fagkunnskap som er viktig for pasienten. Pasienten lever med sin skade eller sykdom og får spesialkompetanse om seg selv Vi må ha både den profesjonelle kompetansen og den individuelle → krever gjensidig forståelig kommunikasjon. I Norge vil oftest norsk være det språket både fagkompetansen og pasienten kan, så hvorfor ikke bruke det? Kommunikasjon er også å lytt til, en må høre hva den andre sier for å kunne komme få en god dialog og et godt resultat.

4 «TeachBack» kun en vei eller toveis
I Helsedirektoratets pasientsikkerhetsprogram vektlegges «TeachBack» (på godt norsk). Pasienten gjenforteller det legen har fortalt. Viktig, men hva om også legen gjør det samme – har de forstått hverandre? To år siden brakk jeg høyre håndledd, og måtte opereres. Min ryggmargsskade og selv katetrisering fulgte med både inn og ut fra ortopeden. En gjensidig kommunikasjon ville avdekt at jeg ikke kunne ha gips som hindret bruk av fingrene. Problemet ble ordnet med tang og gips brekking, men det kunne vært verre problemstillinger med langt alvorligere utfall.

5 Språk i møterommet, og et reelt teammedlem
Brukerrepresentant – i prosjekter, råd, utvalg og styrer er blitt normalen, men er det en stemme som regnes med eller et alibi? Blir denne leg personen en del av teamet, et reelt medlem? De ulike profesjonene møter med sin fagkompetanse og alle forstår «stamme språket» Brukerrepresentanten skal være tøff om denne åpent sier i fra at hen ikke forstår hva proffene sier I tillegg til fagspråk er også internt sosialt småprat ekskluderende. Det er mere inkluderende å snakke om været enn firmafesten Brukerrepresentanten er der for en grunn – kompetanse som ikke kan læres i en bok

6 Pasient til brukerrepresentant
Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS) - Brukerutvalget har fast runde der medlemmene lytter til pasienter og pårørende, spør kun om hvilken gruppe de er på og hvor langt i oppholdet de er. Ingen navn. Alle tilbakemeldinger settes opp i referatet og svares ut av ledelsen Både ros og ris, og store som små problemstillinger. Tilbakemelding fra ledelsen på at brukerutvalget får frem flere synspunkter/tilbakemeldinger enn skjema og utskrivningssamtaler En kan alltids bli bedre, så nå skal utvalget se om rundene kan gjøres litt mere strukturert. Mer en til en enn grupper – noen roper høyt og andre tier. Kommer alle som ønsker det til orde og blir hørt?

7 Brukermedvirkning Bruker – med – virkning
Målet med å ha med en brukerrepresentant er brukermedvirkning. Det kan bli personer som kun er der eller det kan bli: Bruker – med – virkning