Markarådet 5. mai 2015 Bjørn Bugge 2015 Markarådet Mai 2015

Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper Retningslinjer for kommunenes, fylkesmennenes og Klima- og miljødepartementets saksbehandling Retningslinjene skal skape forutsigbarhet og forenkle saksbehandlingen I februar sendte vi ut retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka Retningslinjene gjelder for kommunenes, fylkesmennenes og Klima- og miljødepartementets saksbehandling, men vil forhåpentligvis også være til nytte for organisasjoner som arbeider med tilrettelegging i Marka. Hensikten med retningslinjene er å skape større forutsigbarhet for når et tiltak må gjennom en søknadsbehandling, og å forenkle saksbehandlingen etter markaloven. Et bakteppe for retningslinjene er at Marka skal brukes til både friluftsliv, naturopplevelse og idrett Kommunen må avveie disse interessene når de behandler søknad om stier og løyper Foto: Sweco Markarådet Mai 2015

Markalovens krav til saksbehandling Utdrag fra markaloven § 9 første ledd: Anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter denne lov. Anlegging av større løyper krever tillatelse fra kommunen og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kapittel 12. Det er viktig å huske på at markaloven stiller visse krav til saksbehandlingen av stier og løyper Disse kravene må være oppfylt i saksbehandlingen Og følgelig er kravene tatt inn i retningslinjene Markaloven § 9 første ledd lyder: ”Anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter denne lov. Anlegging av større løyper krever tillatelse fra kommunen og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kapittel 12.” Loven sier altså at anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter markaloven Videre sier den at store løyper krever reguleringsplan og tillatelse etter markaloven Markarådet Mai 2015

Tre kategorier for saksbehandlingen 1. Arbeid med stier og løyper som ikke er å anse som ”anlegging” og som dermed ikke krever tillatelse etter markaloven 2. Anlegging av stier og løyper som krever tillatelse etter markaloven § 9 jf. § 14 3. Anlegging av større løyper som både krever tillatelse etter markaloven § 9 jf. § 14 og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven Ut fra disse kravene i markaloven, har vi laget tre kategorier for saksbehandling av tiltak knyttet til stier og løyper Kategoriene er delt opp etter inngrepets omfang 1. Arbeid med stier og løyper som ikke er å anse som ”anlegging” og som dermed ikke krever tillatelse etter markaloven 2. Anlegging av mindre stier og løyper som krever tillatelse etter markaloven § 9 jf. § 14 3. Anlegging av større løyper som både krever tillatelse etter markaloven § 9 jf. § 14 og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven Med ”stier” og ”løyper” menes i disse retningslinjene sti- og løypelignende traséer og mindre turveier som brukes til vanlig ikke-motorisert ferdsel slik som gange, langrenn, sykling og ridning; også tilrettelagt for funksjonshemmede En følge av retningslinjene som er verdt å merke seg, er at bygge- og anleggstiltak ved anlegging av stier og løyper ikke trenger dispensasjon etter markaloven § 15 kun den enklere tillatelse etter § 14 Markarådet Mai 2015

Kategori 1: Krever ikke tillatelse For å unngå saksbehandling kan det ikke være: Bygge- og anleggstiltak Anlegging av ny sti eller løype Eksempler: Vedlikehold, forebygging, forbedring, mindre omlegging, mindre forlengelser, skilting og merking 1. Mindre arbeider som ikke krever søknad og tillatelse I denne kategorien er det mindre tiltak og arbeid som kan gjennomføres uten søknad og tillatelse etter markaloven For at tiltaket ikke skal utløse søknadsplikt, kan det ikke være et bygge- og anleggstiltak etter plan- og bygningsloven § 1-6 eller anlegging av ny sti eller løype Tiltaket faller i så fall under kategori 2 eller 3 Eksempler på tiltak i kat. 1 som ikke trenger tillatelse: Vedlikehold av eksisterende trasé; slik som trimming og hogging i og langs traséen m.m. Forebyggende arbeid; som enkel drenering med grøfting, nedlegging av stikkrenner og lignende Enkel forbedring; som å legge klopper, fjerne enkelte røtter, stein og trær for eksempel for å lette fremkommeligheten for prepareringsmaskin Mindre omlegging eller forlengelse av eksisterende trasé (under 300 meter) så lenge dette ikke gir vesentlige negative virkninger på naturen eller andre interesser Skilting og merking av ny trasé uten særlig ytterligere fysisk tilrettelegging. Der man har et tråkk, som så merkes eller skiltes, anses altså ikke som søknadspliktig anleggelse. Det må noe mer til. Disse tiltakene er altså ikke ”anlegging av sti og løype” i lovens forstand Eksemplene er utdypet i retningslinjene Markarådet Mai 2015

Kategori 2: Krever tillatelse etter § 14 Anlegging av stier og løyper krever tillatelse ved: A. Byggetiltak B. Anlegging av sti og løype uten byggetiltak 2. Anlegging av stier og løyper – krever tillatelse etter markaloven § 14 Markaloven § 14 sier at anlegging av stier og løyper krever tillatelse Dette betyr at det kreves tillatelse: For det første når det skal gjennomføres et bygge- og anleggstiltak Hva som er bygge- og anleggstiltak følger av plan- og bygningsloven § 1-6 Dette vil nok være hovedgrunnen til at det kreves tillatelse etter markaloven ved anlegging av stier og løyper For det andre ved anlegging av stier og løyper av en viss størrelse selv om dette gjøres uten bygge- og anleggstiltak. Denne anleggingen er noe mer enn de tiltakene som ikke trenger saksbehandling etter kat. 1. Eksempler: Omfattende fjerning av trær kombinert med utbedring av grunnen, lengre omlegginger, betydelige oppgraderinger. Markarådet Mai 2015

Kategori 3: Større løyper med reguleringsplan og tillatelse Vurdere og utarbeide reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kapittel 12 Ved gjennomføring av planen krever anleggingen av stier og løyper kontroll etter markaloven § 14 andre ledd 3. Anlegging av større løyper – krever reguleringsplan etter plan og bygningsloven kapittel 12 og tillatelse etter markaloven § 14 I følge markaloven § 9 andre punktum krever større løyper reguleringsplan og tillatelse etter markaloven § 14 Dette betyr at man ved anlegging av større løyper må utarbeide reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kapittel 12, og ved gjennomføringen av reguleringsplanen må tiltakene ha tillatelse etter markaloven § 14 Kravet til reguleringsplan må forstås likt med kravet til reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 12-1 Tiltak som ville krevet reguleringsplan utenfor Marka, vil også være avhengig av reguleringsplan innenfor Marka Ved gjennomføringen av reguleringsplanen kreves det normal byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven og tillatelse etter markaloven § 14 andre ledd Etter andre ledd er søknadsbehandlingen begrenset til å kontrollere at tiltaket er i samsvar med planen, jf. § 7 Markarådet Mai 2015

Vern i Marka Foto: Mats Finne, Sweco Norge AS Markarådet Mai 2015

Forslag til endring av erstatningshjemmelen i markaloven KLD vil sende på høring forslag om endret erstatningshjemmelen for vern etter markaloven § 11 slik at denne vil tilsvare naturmangfoldloven 37 når det gjelder erstatning. KLD vil vurdere høringsuttalelsene og ta stilling til om det bør fremmes en proposisjon til Stortinget om lovendring av erstatningshjemmelen i markaloven § 11. Markarådet Mai 2015

Fremtidig vern Dersom erstatningshjemmelen endres, vil KLD videre vurdere de gjenværende områdene hvor det er meldt oppstart av vernearbeid etter markaloven § 11 og naturmangfoldloven § 37. KLD vil da vurdere hvilke av disse områdene som bl.a. ut fra naturmangfoldverdier, friluftslivsverdier og brukerintensitet er mest aktuelle for vern etter markaloven § 11. Markarådet Mai 2015

Kobberhaugene Kobberhaugene er et av områdene som er aktuelt for vern etter markaloven § 11 dersom erstatningshjemmelen endres. Den planlagte høringen av forslag om naturreservat for Kobberhaugene etter naturmangfoldloven § 37 utsettes inntil spørsmålet om endret erstatningshjemmel er avklart.   Markarådet Mai 2015